Nyheter
DIPLOMATI: Tysklands kansler Olaf Scholz, i sentrum, Frankrikes president Emmanuel Macron, til høyre, og Polens president Andrzej Duda snakker til media i forkant av et møte for å diskutere den pågående Ukraina-krisen, i Berlin, tirsdag, 8. april
Skeptiske østeuropeere følger med på Vestens diplomati overfor Russland
Mens Vesten driver et heftig diplomati med Russland for å unngå krig i Ukraina, følger skeptiske land i Øst-Europa med og velger en hardere linje.
Denne artikkelen er over to år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Fransk retorikk om «legitime» russiske bekymringer og Tysklands tette bånd med Russland på energifronten er noe av det som får Polen og de baltiske landene til å se med skepsis på maktspillet som nå pågår.
– Polen har valgt den klareste og fasteste linjen overfor det Russland foretar seg, sa Pawel Soloch, lederen for Polens sikkerhetsmyndighet, til en statlig TV-kanal denne uken.
– Umulig å knekke oss
Uttalelsen kom etter at lederne fra Frankrike, Tyskland og Polen møttes i Berlin tirsdag for å diskutere konfrontasjonen med Russland etter landets styrkeoppbygging langs grensen mot Ukraina.
Polens president Andrzej Duda har hele tiden bedt om europeisk samhold og enighet. Vesten må slutte rekkene og «ikke la oss selv bli rundspilt i denne situasjonen».
– Vi må vise at det er umulig å knekke oss … at det ikke er sånn at vi vil gi etter og etterlate noen bare fordi vi er redde for å ikke kunne sikre freden. Jeg er overbevist om at vi vil lykkes. Vi trenger å vise besluttsomhet og velge en fast, men klok linje, sa Duda i Berlin.
Går ikke på akkord
Dudas posisjon fant gjenklang hos Estlands statsminister Kaja Kallas, som onsdag sa at «reell dialog kan ikke skje med en pistol mot hodet».
– Vi vil ikke gå på akkord med kjerneprinsipper, inkludert hver nasjons rett til å velge sin egen vei. Vi må stå fast og stå samlet. Enhver svakhet vil sende et oppmuntrende signal og kan føre til at lignende bølletaktikk tas i bruk andre steder, advarte hun etter å ha møtt sin belgiske kollega Alexander De Croo.
– Umiddelbare konsekvenser
Den politiske analytikeren Marcin Zaborowski i Warszawa sier det ikke er noen hemmelighet at Polen har en annen tilnærming til Ukraina-krisen enn Frankrike og Tyskland har.
– Polen har vært klarere i støtten til Ukrainas krav på territoriell integritet og mindre åpen for kompromiss med Russland. Polen er Ukrainas tydeligste støttespiller i Europa. Vi har den lengste grensen med Ukraina og den største gruppen med ukrainere i landet, sier Zaborowski, som tilhører tankesmia Globsec.
– Dersom Ukraina havner i Russlands interessesfære, vil det ha umiddelbare negative konsekvenser for Polens sikkerhet.
Les også: USA ber amerikanere forlate Ukraina nå
Baltikum leverte våpen
Han sier situasjonen er tilsvarende for de baltiske landene, som kan virke enda mer frampå. De leverte våpen til Ukraina før Polen gjorde det.
De tre tidligere Sovjet-republikkene frykter at de kan havne i Russlands sikte ved neste korsvei, påpeker han.
– Landene i Sentral- og Øst-Europa har alle opplevd russisk okkupasjon som hindret dem i å slutte seg til EU. Som alt annet i politikken, er deres sensitivitet delvis bygget på minner og trusselen de oppfatter, sier sjefredaktør Wojciech Przybylski i tankesmia Visegrad Insight.
– Bruker det som en unnskyldning
Selv om han insisterer på at de baltiske landene ikke har noen grunn til bekymring, har Russlands president Vladimir Putin vist at han er klar over hvor skjør situasjonen er for dem.
– De baltiske landene, våre naboer, føler seg visst utrygge. Hvorfor det? Det er ikke klart, sa han etter at han møtte sin franske kollega Emmanuel Macron denne uken.
– Uansett bruker de dette som en unnskyldning for å konstruere en politikk som er lite vennlig overfor Russland, sa han og påpekte at de baltiske landene «pumper Ukraina fullt av moderne våpen».
Samme retning – ulikt tempo
Przybylski mener Sentral-Europa har vært mye mer handlekraftig enn Vest-Europa når det gjelder direkte støtte til Ukraina.
– Samtidig er det ikke sånn at Tyskland og Frankrike går i en annen retning, de beveger seg bare i et annet tempo, mener han.
Redaktøren sier Europa har klart å holde sammen til tross for Putins ønske om å skape splid. Han påpeker også at Frankrike og Tyskland ikke har noen interesse av å la Sentral-Europa i stikken.
– Men det er en følelse av manglende tillit til at eliten i de landene ikke ser like klart den trusselen dagens situasjon utgjør, sier han.
