Nyheter

EU: Lederne for de 27 EU-landene, samt organisasjonslederne, stilte seg opp til fotografering utenfor Chateau de Versailles.
EU: Lederne for de 27 EU-landene, samt organisasjonslederne, stilte seg opp til fotografering utenfor Chateau de Versailles.

EU-lederne demper Ukrainas håp om raskt medlemskap

Publisert Sist oppdatert

Europa ble endret av pandemien, og vil endre seg enda raskere og kraftigere på grunn av krigen, sa Frankrikes president Emmanuel Macron da han ønsket sine kollegaer velkommen til den første dagen av EUs to dager lange toppmøte.

Tips oss:

Har du tips eller innspill til denne eller andre saker? Send oss en e-post på: [email protected] eller ta direkte kontakt med en av journalistene.

Lederne for de 27 EU-landene møttes torsdag i slottet til kong Ludvig den 14., også kalt Solkongen, i Versailles. Det samme stedet som huset signeringen av fredsavtalen mellom de allierte og Tyskland etter 1. verdenskrig, for 103 år siden.

EU-søknad

Mandag 28. februar undertegnet Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj en formell søknad om å få landet innlemmet i EU. Han ba samtidig EUs medlemsland om å hastebehandle søknaden.

Selv om mange østeuropeiske land støtter Ukrainas søknad, er det vesentlig skepsis i unionen til å ta inn et land som er i krig med Russland ettersom det kan føre til skarp konflikt med kjempen i øst.

Torsdag fikk håpet om en rask behandling av søknaden et skudd for baugen.

– Det finnes ikke noe som heter hurtigspor, sa Nederlands statsminister Mark Rutte da han ankom møtet.

– Jeg ønsker å konsentrere meg om hva vi kan gjøre for Volodymyr Zelenskyj i kveld, i morgen. EU-medlemskap for Ukraina er et tema på lang sikt, om enn i det hele tatt, sa Rutte.

Også Luxembourgs statsminister Xavier Bettel advarte mot å gi Ukraina et inntrykk av at «alt kan skje over natten».

Alle EU-landene må være enige før et nytt land kan innlemmes i det europeiske fellesskapet.

Energiuavhengighet

Krigen i Ukraina har sendt prisene på olje og gass til himmels, og stats- og regjeringssjefene er nødt til å finne ut hvordan de kan bli mindre avhengige av Russland for å drive landene sine.

EU importerer 90 prosent av gassen som brukes til å generere elektrisitet, til oppvarming og til industri. Russland leverer nesten 40 prosent av EUs gass og 25 prosent av oljen som importeres.

I tillegg har en bølge med omfattende sanksjoner mot Russland skapt et økonomisk press på EU-landene.

– Vi må støtte kjøpekraften til europeiske familier med samme hast som vi brukte på sanksjonene overfor Russland, sa Italias statsminister Mario Draghi.

Et lekket utkast til slutterklæringen fra møtet viser at de 27 lederne vil komme til en forsiktig enighet om å fase ut avhengigheten av russisk olje og gass.

Tidligere denne uken foreslo EU-kommisjonen å spre ut importen av gass og å øke hastigheten i omstillingen til fornybar energi. Det er derimot ikke ventet at unionen vil gjøre som USA, ved å innføre en handelsblokade mot Russlands olje- og gassektor.

Felles forsvar

Det var på forhånd ventet at det ville komme lovnader om økt satsing på forsvar, både for hvert individuelle land, men også i samarbeid. Det er særlig Sverige og Finland, som begge grenser til Russland og ikke er Nato-medlemmer, svært opptatt av.

Den kollektive sikkerheten i EU blir i dag håndtert av Nato, men Frankrike, som er EUs største militærmakt, ønsker at unionen tar en større rolle.

I utkastet til felles uttalelse heter det at «vi må investere mer og bedre i forsvarskapasiteter og innovative teknologier».

Sverige og Finland har i et felles brev påpekt overfor de øvrige medlemslandene at EU har en solidaritetsklausul. Artikkel 42 punkt 7 i EU-traktaten pålegger alle EU-land å stille opp dersom et annet EU-land blir angrepet, selv om språket ikke er like konkret som Natos artikkel 5.

De nordiske landene har påpekt dette for å vise at de forventer hjelp, selv om de ikke er medlemmer av Nato.

Fra før har flere EU-land, blant dem Polen og Tyskland, sagt at de vil øke forsvarsbudsjettene sine betydelig.

Powered by Labrador CMS