Nyheter
MEDLEMSKAP: Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) tror ikke på et snarlig Nato-medlemskap for Ukraina.
Foto: Geir Olsen, NTB
Støre: Nato kommer ikke til å love Ukraina medlemskap nå
Statsminister Jonas Gahr Støre sier Nato jobber med å knytte Ukraina tettere til seg, men tror ikke det kommer noen løfter om medlemskap på toppmøtet i juli.
Om en drøy uke samles Natos 31 medlemsland til et to dager langt toppmøte i Litauens hovedstad Vilnius. Der må Nato-lederne bli enige om hva de skal svare på Ukrainas ønske om Nato-medlemskap.
Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj deltar selv på toppmøtet, men han må ifølge Støre smøre seg med tålmodighet.
– Det blir ikke noe vedtak om Nato-medlemskap på toppmøtet når krigen raser. Det er også president Zelenskyj tydelig på, slår statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) fast.
«Hurtigspor» for Ukraina
Allerede på toppmøtet i 2008 bestemte Nato at Ukraina vil bli medlem av alliansen, men Nato-sjef Jens Stoltenberg har vært åpen om at det er delte meninger om prosessen videre.
Selv har Stoltenberg foreslått et «hurtigspor» for Ukraina som innebærer at landet kan hoppe over en langvarig, formell medlemskapsprosess, skriver VG.
Støre sier til NTB at Nato-landene og Stoltenberg jobber med ulike modeller som kan knytte Ukraina tettere til alliansen.
– Vi og generalsekretæren arbeider med en pakke av tiltak og ordninger som skal forsterke Natos støtte til Ukraina – og Ukrainas deltakelse og samarbeid i Nato, sier Støre.
Han understreker at det for Norges del er viktig å holde alliansen samlet.
– Jeg tror det kommer til å være en god, samlende pakke, for her er det også litt ulike syn på hvor omfattende den skal være fra dag én.
Til VG sier Støre at diskusjonene i Nato handler om Ukrainas behov for sikkerhetsgarantier som kan hindre nye angrep fra Russland når krigen er over. Det samme har NTB tidligere fått bekreftet av en Nato-kilde.
Pengekompromiss
Støre reiser til Litauen 10. juli for å besøke de norske styrkene som er utstasjonert der, før han deltar på toppmøtet i Vilnius 11. og 12. juli. Med seg har han et løfte om at Norge skal bruke 2 prosent av BNP på forsvar innen 2026.
Norge har kun nådd Natos toprosentmål én gang siden det ble vedtatt i 2014.
På årets toppmøte skal Nato-landene bli enige om et nytt pengemål. Stoltenberg har vært tydelig på at 2 prosent må regnes som et gulv heller enn et tak.
På spørsmål om Norge vil slutte seg til et enda mer ambisiøst pengemål, svarer Støre:
– Norge bestemmer hva vi bevilger.
Han understreker at regjeringen han leder, er den første som har lagt en plan for å nå toprosentmålet.
– Så får vi se hva som kommer på toppmøtet. Dette kommer til å bli et kompromiss.
Ikke størrelsen som teller
Men Støre legger ikke skjul på at regjeringen vil måtte sette av mer penger til forsvar fremover, og at det vil gå på bekostning av andre gode formål. Han inviterte denne uken til et bredt forlik om den nye langtidsplanen for Forsvaret, som trolig kommer neste år.
Støre vil ikke røpe rammen for den nye langtidsplanen, men avviser at det kun er størrelsen på pengesekken som avgjør.
– Det er jo ikke slik at svaret på de forsvarsutfordringene vi har, er å bevilge mest mulig til Forsvaret. De pengene vi bevilger, må kunne omsettes i forsvar. Det må være folk, utstyr, fartøy, teknikere, infrastruktur til stede.
– Det kan være litt tendens i debatten til å si at her hjelper det å bevilge mer penger, og det må vi antakeligvis, men hvordan vi gjør det, blir avgjørende, fortsetter han.
Forsvarskommisjonen felte nylig en hard dom over tilstanden i det norske Forsvaret og anbefalte en nær dobling av dagens forsvarsbudsjett på 78 milliarder kroner. Regjeringen har lagt til grunn en budsjettøkning på 3,8 milliarder per år fram til 2026.
Støre er ikke nødvendigvis enig.
– De som anbefaler at vi skal doble forsvarsutgiftene på ti år, der gjenstår det å se – vil du være i stand til å absorbere så mye penger på så kort tid? Det er jeg ikke sikker på, sier han.
