Migrantkrisen:
Hviterussland kan vente seg nye EU-sanksjoner

Sanksjonspakken blir den femte EU innfører siden det omstridte valget i Hviterussland i august 2020. Sanksjonene mot Belavia blir innført fordi flyselskapet skal ha transportert flyktninger og migranter fra Midtøsten til Minsk. Derfra er de fraktet videre til grensene mot EU-landene Polen, Latvia og Litauen.

Hviterusslands president Aleksandr Lukasjenko gjør angivelig dette som et svar på sanksjoner EU tidligere har innført mot hans regime. Tusenvis av mennesker er nå strandet på grensa mot Polen, som nekter å slippe dem inn.

Samlet ved grensen

Polens grensevakt anklager hviterussiske sikkerhetsstyrker for å forberede migrantene på å storme grensegjerdet mellom de to landene.

– Utlendinger får instrukser, utstyr og tåregass fra hviterussiske myndigheter, tvitret den polske grensevakten søndag kveld.

Polsk politi brukte høyttalere for å advare folkemengden på engelsk om at de vil bli møtt med vold dersom de ikke følger deres instrukser. Meldingene lar seg ikke verifisere fra uavhengige kilder, ettersom Polen nekter journalister og hjelpearbeidere adgang til området på grunn av en unntakstilstand.

På hviterussisk side er uavhengige journalister utsatt for strenge restriksjoner.

Retter anklager mot Putin

Polens statsminister Mateusz Morawiecki har anklaged Russlands president Vladimir Putin for å trekke i trådene og stå bak migrantstrømmen. Men krisen er ikke i Russlands interesse, mener seniorforsker Julie Wilhelmsen.

– Lukasjenko er ikke Russlands forlengede arm, han har sitt eget prosjekt. Det som skjer nå, er ikke i Russlands interesse, sier Nupi-forskeren til NTB.

– Men Lukasjenko utnytter situasjonen og bruker en retorikk som sømløst passer inn i Russlands kritikk av Vesten og Nato. Han er en veldig uavhengig og uregjerlig spiller, sier Wilhelmsen.

Wilhelmsen mener likevel at uttalelser fra Kreml viser at konflikten på grensa mellom Hviterussland og Polen har blitt geopolitikk.

– Utenriksminister Sergej Lavrov sier at det er Vesten som har skapt flyktningstrømmen, både med sin folkerettsstridige politikk i Midtøsten og ved stadig å framstille Vesten og Europa som en slags idealmodell for mennesker å leve i, sier Wilhelmsen.

– Han sier dermed at det er legitimt å sende flyktninger inn i EU, føyer hun til.

«Hybrid krigføring»

Wilhelmsen er bekymret over retorikken fra Nato, som anklager Hviterussland for å drive hybrid krigføring mot Europa.

– Vi er vitne til en militarisering av retorikken, og dette er kjempeproblematisk. Bruken av begrepet «hybrid krigføring» innebærer at militærmakt er relevant innen nær sagt alle områder, sier hun.

– Mye av den militære oppbyggingen vi har vært vitne til i Europa siden 2014, har dreid seg om å forsikre Natos nye medlemsland om at forsvarsalliansen vil komme dem til unnsetning dersom de blir truet. Samtidig er det en mye større følsomhet når det gjelder Russland i disse landene. De tolker alt Russland gjør som en potensiell krigshandling, sier Wilhelmsen.

Hun mener begrepet «hybrid krigføring» gjør at flere handlinger og politiske virkemidler kan bli tolket som krigshandlinger.

– Nå dreier det seg om flyktninger, men vi kan fort få en eskalering, understreker hun.