På høy tid med ny kommisjon for å granske de hemmelige tjenestene

I mange tiår har USA betalt en betydelig del av Etterretningstjenestens virksomhet. Slik er det fortsatt.

Jeg mener at hvis det skulle være et område av samfunnet med et absolutt krav om full nasjonal finansiering, måtte det være etterretning.

USA har som et stort land sine sterke egne interesser, som naturligvis ikke alltid er de samme som de norske. Det er dokumentert at USA har spionert på norske politikere.

Med amerikansk finansiering er det en fare for at Etterretningstjenestens informasjon og analyser er farget av amerikanske interesser. Det er nå gjerne sånn at den som betaler regninga sitter med styringa.

Norsk finansiering

Full norsk finansiering av Etterretningstjenesten er viktig for norsk uavhengighet. Dette fordi etterretningsinformasjon i stor grad brukes ved større politiske beslutninger.

Det er også grunn til å stille andre spørsmål ved det omfattende etterretningssamarbeidet mellom USA og Norge utenfor Nato-samarbeidet som er hjemlet i hemmelige avtaler.

Etterretningssamarbeidet påvirker blant annet hvordan Russland ser på Norge som en småstat.

Russiske bombefly har minst to ganger de siste årene simulert angrep mot Vardø, noe som meg bekjent aldri har skjedd mot en norsk by i fredstid. De russiske toktene er likevel fullt forståelig.

I mars 2017 tok russiske bombefly av fra en militær flyplass på Kolahalvøya og satte kurs mot Vardø og de militære radaranleggene i byen.

Alarmen gikk i Bodø, men F16-flyene klarte ikke å følge de russiske flyene.

De ni russiske flyene vendte først hjem etter at de hadde vært nært nok til å avlevere sin våpenlast mot radaranleggene i Vardø.

Ett år etter gjentok det samme seg. Den eneste forskjellen var at den russiske flåten var større.

Etterretningstjenesten nevnte først de to alvorlige hendelsene år i etterkant. De russiske flytoktene kan derfor ha pågått fram til dags dato.

Uttalelser fra russisk hold burde ha gjort at de russiske flytoktene ikke kom overraskende på norske myndigheter. To ganger truet den russiske ambassadøren i Norge Tejmuraz Ramislav med militære mottiltak.

Den sterke russiske irritasjonen skyldtes byggingen av en ny amerikanskeid radar i Vardø, Globus III, som sammen med radaren Globus II er verdens mest avanserte radarsystem, ifølge Etterretningstjenesten, som har ansvaret for den daglige driften av systemet.

Plasseringen av den nye radaren til rundt 10 milliarder kroner er ikke tilfeldig. Vardø er få mil fra atomubåtbaser på Kolahalvøya.

Putin har det siste året truet med å ta atomvåpen i bruk. For Russland er atomvåpnene landets viktigste sikkerhetsgaranti.

Russland har hevdet at de amerikanske radarene i Vardø er en del av det amerikanske rakettforsvaret, som – hvis det fungerer – vil gjøre Russland nærmest forsvarsløst.

Norske myndigheter benekter at Globus-systemet er en del av det amerikanske rakettforsvaret, men det er uansett en direkte og viktig kobling mellom Globus-systemet og USAs evne til å skyte og uskadeliggjøre en eventuell russisk atomrakett med kurs over Atlanterhavet.

Nyheter:

Amerikanske militærfamilier har flyttet til Vardø - skal oppføre ny etterretningsradar

Ved å følge tester av russiske interkontinentale missiler får Globus-systemet og USA nemlig informasjon om rakettenes radarsignatur. Dette er avgjørende for å kunne avdekke hvilke raketter som er såkalte lureraketter og hvilke som er raketter med atomladninger under et angrep.

Dette er en av de største utfordringene for å få det amerikanske rakettforsvaret til å fungere. Globus-systemet er utvilsomt knyttet til atomterrorbalansen mellom USA og Russland.

Verden var på randen av atomkrig da Sovjetunionen utplasserte raketter på Cuba i 1962. Det er dermed forståelig at Russland ikke ønsker stadig mer avansert amerikansk overvåkning nært noen av de viktigste basene for sine atomubåter. At de reagerer mot Vardø-radarene, er som forventet.

Med den store militære betydningen Globus III har, skulle man tro det var en grundig norsk politisk behandling av det store oppgraderingsprosjektet de siste årene. Den kom aldri. Stortinget ble ikke engang skikkelig orientert.

I to forsvarsbudsjetter ble prosjektet med noen få setninger omtalt som en levetidsforlengelse, ikke som bygging av en helt ny radar. Medlemmer av Stortingets utenriks- og forsvarskomite har bekreftet at de heller ikke fikk informasjon i lukkede møter.

De folkevalgte ble med andre ord holdt utenfor en alvorlig beslutning som gjør Vardø til et klart bombemål for russerne i en eventuell konflikt mellom stormaktene.

Stikkprøver

Hva så med Stortingets kontrollorgan for de hemmelige tjenestene, EOS-utvalget? Har ikke dette kontrollutvalget full oversikt, og er ikke EOS-utvalgets arbeid en garanti for full demokratisk styring? Svaret på begge spørsmålene er nei.

Meninger

Det nye Nato i nord gir muligheter

For det første har EOS-utvalget bare ressurser til stikkprøver. For det andre har heller ikke utvalget tilgang til spesielt sensitive dokumenter som omhandler samarbeid med andre land. For det tredje er utvalget pålagt å ta spesielt hensyn til samarbeidende utenlandske tjenester.

Det blir som en fartskontroll der politiet ikke kan måle farten på enkelte biler, og også må forskjellsbehandle bilmerker. En slik kontroll er ikke god nok.

EOS-utvalgets plikt til å ta spesielt hensyn til Etterretningstjenestens utenlandske samarbeidspartnere er dessuten å avgi norsk suverenitet med stor betydning for nasjonal selvstendighet.

Det er gått 29 år siden Stortinget satte ned Lund-kommisjonen for å granske de hemmelige tjenestene. Siden den gang har det skjedd mye.

Det er på høy tid at Stortinget setter ned en ny slik kommisjon med et bredt mandat.