Meninger

RAPPORT: Endring tar tid, men våre hemmelige tjenester har de siste årene blitt mer åpne, skriver Birgitte Førsund. Her ser vi. E-tjenesten, PST og Nasjonal sikkerhetsmyndighet sine trussel- og risikovurderinger.

- Visker ut gamle skillelinjer

Selv om det var tre respektive trusselvurderinger viser fremleggelsen at det tas skritt i riktig retning, skriver Birgitte Førsund.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over tre år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Etterretningstjenestene må reformeres, skrev NUPI forsker Karsten Friis og Vegard Valter Hansen tidligere denne måneden. De mener sikkerhetsmyndighetene har et alvorlig samordnings- og koordineringsproblem. Samtidig er det første gang at Forsvarsdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet, sammen med våre tre sikkerhetstjenester, stiller seg samlet bak budskap om nasjonens trusselsituasjon. Med tilhørende råd for hvordan Norge kan bli et mer robust samfunn.

Delta i debatten?

Har du noe på hjertet og ønsker å delta i debatten?

Send oss en e-post på debatt@fofo.no.

Det ble også poengtert under pressekonferansen 8. februar av forsvarsminister Frank Bakke-Jensen, at E-tjenestens FOKUS 2021 sammen med de tilsvarende ugraderte trusselvurderingene fra Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM), utgjør en helhet som samlet inngår i informasjonsgrunnlaget til «dem som fatter avgjørelser som påvirker vår sikkerhet. Både militært og sivilt, i offentlig og privat sektor».

Mer åpenhet

Endring tar tid, men våre hemmelige tjenester har de siste årene blitt mer åpne, til tross for både eksisterende organisering, mandat og lovgivning: Eksempelvis via de åpne trusselvurderingene og ved etablering av nye arenaer for dialog og samarbeid som Nasjonal cybersikkerhetssenter (NCSC) i regi av NSM, og Felles cyberkoordineringssenter (FCKS).

Det å tenke nytt er viktig i en tid med raske og omfattende endringer – spesielt i henhold til trusselsituasjonen via det digitale rom som bidrar til å viske ut gamle skillelinjer mellom stats- og samfunnssikkerhet.

NCSC fremmer samarbeid med næringslivsaktører og bidrar til blant annet deling av kompetanse og sikrer dialog – også med bransjer som ikke har egen CERT (Computer Emergency Response Team). FCKS sørger for den helheten og det samarbeidet mellom våre hemmelige tjenester som blant annet ble fremhevet av forsvarsministeren under pressekonferansen. Begge tiltak bidrar til både åpen og lukket kommunikasjon for å styrke sikkerhetsarbeidet.

Et oppdatert lovverk

Men Friis og Hansen har ett poeng, og det er at videre utvikling i henhold til organisering av «sikkerhets-Norge» bør tilpasses vår tids trusselbilde og ikke motsatt. Det vil i så fall kunne bidra til et mer oppdatert lovverk som også er etterspurt av de hemmelige tjenestene selv, samt tydeligere mandat og handlingsrom til både å forebygge og håndtere hendelser fortløpende. Det å tenke nytt er viktig i en tid med raske og omfattende endringer – spesielt i henhold til trusselsituasjonen via det digitale rom som bidrar til å viske ut gamle skillelinjer mellom stats- og samfunnssikkerhet.

Enn så lenge har vi imidlertid den organiseringen som vi så stå sammen på podiet med en felles fremleggelse av trusselsituasjonen anno 2021 i Norge. Selv om det var tre respektive trusselvurderinger ut fra nåværende organisering, mandat og lovgivning, understreker det likevel et skritt fremover i riktig retning, i henhold til forståelse for, samt behov og vilje til å samarbeide mer helhetlig.

Og med det nås det bedre ut til samfunnet med ett felles budskap.

Powered by Labrador CMS