Vi må snakke om statsråder og rikets sikkerhet

Takk og pris for at det var VG-journalister som gravde frem Enoksen-affæren, og ikke en fremmed stats etterretningstjeneste. Opplysningene som VG brakte ut i dagslys lørdag morgen, er et klassisk eksempel på det de russiske hemmelige tjenestene kaller «kompromat» - kompromitterende informasjon som kan benyttes til utpressing eller for å fremtvinge lojalitet.

Det er åpenbart at forsvarsministeren hadde et sterkt ønske om at den seksuelle relasjonen han hadde hatt til en svært ung kvinne tidlig på 2000-tallet, ikke skulle bli kjent. Enoksen hadde tydeligvis hatt anledning til å gjøre rede for forholdet både overfor Statsministerens kontor (SMK) og sin egen partileder, uten å gjøre det.

I Nasjonal sikkerhetsmyndighets (NSM) veileder til personopplysningsblanketten, som nesten alle forsvarsansatte må fylle ut, står det i første avsnitt: «Er du i tvil om et forhold skal opplyses om, bes du om å føre dette opp. Ved åpenhet bidrar du til å redusere sikkerhetsmessig risiko».

Metodisk svakt

At forsvarsministeren ikke frivillig opplyste sin egen regjeringssjef eller sin partileder om forholdet, viser tydelig at dette var en betydelig sårbarhet, som ved en ordinær sikkerhetsklarering kunne ha ført til at Enoksen ikke ville blitt vurdert som «sikkerhetsmessig skikket», som man sier på fagspråket.

– En statsråd har også et privatliv, og en statsråd kan ha et forhold utenfor ekteskapet, lød det fra Enoksen i VG-saken lørdag.

Vel, dersom du som statsråd har hatt et utenomekteskapelig forhold som er så sensitivt at du har problemer med å informere SMK om detaljene rundt det, da har du ingenting å gjøre i statsrådposisjon - og særlig ikke som forsvarsminister, med omfattende tilgang på sikkerhetsgradert informasjon. Enoksens mangel på dømmekraft - i flere perspektiver av denne saken - er oppsiktsvekkende.

Det er også oppsiktsvekkende, dersom opplysningene i VG-saken er korrekte, at SMK lot Enoksen slippe unna med å ikke svare detaljert rundt forholdet under den såkalte «vettingen» - eller bakgrunnssjekken, på godt norsk - som foretas rundt potensielle regjeringsmedlemmer. Ut fra det vi kan lese i VG-saken, virker det som om man først og fremst var opptatt av å finne ut av forhold som kunne være politisk belastende, slik som varsler - og i mindre grad forhold som potensielt kunne ha betydning for sikkerhetsmessig skikkethet.

Det er i så fall metodisk svakt, og svært alvorlig.

Unntak i sikkerhetsloven

I Norge har det i en årrekke vært sedvane at regjeringens medlemmer er unntatt fra plikten til sikkerhetsklarering og autorisering. I 2018 ble dette unntaket lovfestet i den nye sikkerhetsloven.

I forarbeidene til loven kan vi lese av Forsvarsdepartementets vurdering at unntaket skal gjelde «svært få personer som gjennomgår en særlig «utsjekk» på høyeste politiske nivå og som ikke kan sammenlignes med det store antallet av «ordinære» klareringer».

Med andre ord la Forsvarsdepartementet til grunn i sin anbefaling at regjeringens medlemmer skal gjennomgå en type klareringsprosess som er enda grundigere enn den «ordinære» klareringsprosessen, som nesten 30.000 personer gjennomgikk i fjor.

Nasjonal sikkerhetsmyndighet skriver i sin veileder at ordinær «klarering er et svært inngripende virkemiddel». Vi må derfor kunne forvente at den «særlige utsjekken» som skal gjennomføres «på høyeste politiske nivå» må være enda mer detaljert og inngripende.

I forarbeidene til den nye sikkerhetsloven vurderte Forsvarsdepartementet videre at «det er dessuten tale om en lovfesting av en fast, årelang praksis som det til nå ikke har vært stilt spørsmål ved».

Profesjonell rådgivning

På bakgrunn av Enoksen-affæren er det nå imidlertid god grunn til å stille spørsmål ved denne praksisen.

Forsvarets sikkerhetsavdeling (FSA) skrev i sin høringsuttalelse til ny sikkerhetslov, som er gjengitt i proposisjonen fra 2016, at de «kan ikke se at det er vist til tungtveiende grunner for at regjeringsmedlemmer, som potensielt kan få tilgang til sikkerhetsgradert informasjon, ikke skal autoriseres eller sikkerhetsklareres». Det samme ga to andre avdelinger i Forsvaret uttrykk for. NSM ga imidlertid støtte til lovforslaget.

Uansett virker det som om at SMK har behov for profesjonell rådgivning innenfor personellsikkerhet.

Med dagens sikkerhetspolitiske situasjon som bakteppe er det nå tvingende nødvendig med en grundig diskusjon om hvordan sikkerhetslovens unntaksbestemmelse for regjeringens medlemmer faktisk skal praktiseres.

Av hensyn til rikets - og vår alles - sikkerhet.