Denne artikkelen er over to år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Siden krigen brøt ut i det nordlige Etiopia i november 2020, har tusener av mennesker dødd, og mange flere er tvunget på flukt etter hvert som konflikten spredte seg fra Tigray til regionene Afar og Amhara.
Annonse
Tips oss:
Har du tips eller innspill til denne eller andre saker? Send oss en e-post på: tips@fofo.no eller ta direkte kontakt med en av journalistene.
I kunngjøringen fra regjeringen torsdag heter det at alt skal gjøres for å sikre at humanitære forsyninger kommer inn i de rammede områdene.
Den væpnede bevegelsen TPLF – Tigray-folkets frigjøringsfront – sier fredag at de slutter opp om våpenhvilen.
Ber om raske leveranser
I en uttalelse sendt til nyhetsbyrået AFP sier TPLF at de vil innføre våpenhvile umiddelbart. Samtidig ber de Etiopias regjering om å raskt få inn nødhjelp.
Vestlige land, som lenge har presset på for en våpenhvile, er positive til at partene nå legger ned våpnene inntil videre.
Da krigen begynte, hadde TPLF regjeringsmakten i regionen Tigray. Statsminister og fredsprisvinner Abiy Ahmed sendte styrker til området for å fjerne TPLF fra region-ledelsen.
Abiys offensiv var angivelig et svar på angrep på leirer tilhørende regjeringsstyrkene.
SOLDATER: Etiopiske regjeringsstyrker i nærheten av Agula i Tigray-regionen i mai i fjor.Foto: Ben Curtis, AP, NTB
400.000 flyktninger
Krigen har utløst en humanitær krise, og begge parter er anklaget for grove brudd på menneskerettighetene. Over 400.000 mennesker er interne flyktninger, og FN sa i januar at nesten 40 prosent av befolkningen i Tigray lider av akutt matmangel.
Årsaken var blokaden som i praksis er innført rundt den krigsherjede regionen, ifølge Verdens matvareprogram (WFP).
— Det har aldri vært distribuert mindre mat i Tigray, og lagrene av mat og drivstoff er nå nesten helt tømt, advarte FNs nødhjelpskontor OCHA.
Samtidig med krigen og matmangelen i Tigray er andre deler av Etiopia rammet av alvorlig tørke.
Fakta om Tigray-krigen
Tigray-folkets frigjøringsfront (TPLF) kom til makten i Etiopia da den daværende militærjuntaen og diktatoren Mengistu Haile Mariam ble styrtet i 1991.
TPLF og tigrayene, som utgjør 6–7 prosent av Etiopias befolkning, tok full kontroll over landets militære styrker og etterretningsvesen, noe de hadde helt fram til Abiy Ahmed ble statsminister i 2018.
Året etter fikk Abiy Nobels fredspris for sin innsats for å løse en mangeårig konflikt med nabolandet Eritrea.
Abiy, som tilhører oromofolket, den største folkegruppen i Etiopia, anklaget TPLF for omfattende korrupsjon og overgrep og skiftet ut en rekke sivile og militære ledere.
Etter dette styrte TPLFs ledere Tigray som en stat i staten. I september 2020 trosset de Abiys forbud mot å holde valg i regionen.
I begynnelsen av november 2020 tok soldater fra TPLF kontroll over regjeringsstyrkenes store militærbase utenfor Mekele. Der sikret de seg også store mengder våpen, inkludert raketter.
Få dager senere beordret Abiy en stor militæroffensiv mot Tigray-regionen. Det er ikke kjent hvor mange som ble drept i offensiven, som endte med at regjeringsstyrker tok kontroll over regionhovedstaden Mekele i desember 2020.
Det kom en rekke meldinger og rapporter om massakrer og massevoldtekter fra området. Flere TPLF-ledere ble likvidert i tiden etter.
I fjor sommer gjenerobret TPLF Mekele. Kampene har siden spredt seg til naboregionene Afar og Amhara.
FN advarer om at flere millioner mennesker i Tigray er rammet av ekstrem matmangel. Abiys regjering beskyldes for hindre leveranser av nødhjelp til regionen.
