– Jeg er fornøyd med det vi leverer operativt hver dag, sier generalmajor Tonje Skinnarland.
– Vi overvåker, har F-16 på Nato-beredskap og står på helikopterberedskap for andre sektorer. Nesten hele Luftforsvaret er i daglige operasjoner. Vi produserer styrker for å være klare på kort varsel. Sånn er luftmaktens natur: Vi må reagere raskt og være først fremme når det kreves, sier sjefen for Luftforsvaret.
– Luftmakt handler ikke om Luftforsvaret. Luftmakt er en fellesoperativ ressurs. Vi i Luftforsvaret er så heldige at vi har ansvaret for å levere og produsere luftmakt, men det er noe vi gjør på vegne av alle. Men vi har utfordringer. Mer eller mindre hele Luftforsvaret skal moderniseres, og vi er marginalt oppsatt.
Mer eller mindre hele Luftforsvaret skal moderniseres, og vi er marginalt oppsatt
Denne høsten intervjuer forsvaretsforum.no sjefene i forsvarsgrenene og de største avdelingene. Generalmajor Tonje Skinnarland tar snart i mot de tre første F-35-flyene. Prosessen med å kjøpe nye maritime patruljefly er i gang. Men selv om det satses betydelig på luftmakt, er sjefen for Luftforsvaret bekymret for om de får øvd og trent nok.
– Når jeg sier at vi er marginalt oppsatt, tenker jeg på to ting. Det ene er vår evne til å levere hver dag. Det andre er hvordan vi håndterer inn- og utfasingen av systemer. Jeg er bekymret for bemanningssituasjonen og aktivitetsnivået. Vi må frigi flere midler til mer aktivitet. Da mener jeg trening og øving. For at vi skal ha reell beredskap, må personell øve og trene. De må ha riktig utstyr, og vi må et støtteapparat som legger til rette slik at de kan ha kort responstid og høy utholdenhet.
– Hvor langt unna er «et marginalt oppsatt» Luftforsvaret et tilfredsstillende nivå?
– Det er komplisert. Vi opererer mange systemer. Vi har utfordringer på flere, noen er mer utsatte enn andre. De beslutninger som er tatt for fremtiden, tar høyde for dette. Så er min jobb å argumentere for at vi får de midlene vi trenger til øving og trening. I dag er aktivitetsnivået for lavt. Da er det tilfredsstillende å se at forsvarsbudsjettet økes.
I dag er aktivitetsnivået for lavt. Da er det tilfredsstillende å se at forsvarsbudsjettet økes
– Kritikere vil si at økningen i budsjettet til Luftforsvaret spises opp av satsingen på nye kampfly?
– Luftforsvaret og nye kampfly kan ikke ses i et motsetningsforhold. Vi satser på luftmakt for å være relevante. Men vi opererer aldrende systemer som nærmer seg slutten på levetiden og er kostbare å drifte. Derfor må vi modernisere dem. Å investere i ny teknologi er helt nødvendig.
– Sjefen for Hæren sier at satsingen på nytt materiell går bekostning av personellet. Opplever Luftforsvaret det samme?
– Jeg opplever ikke at jeg har vært nødt til å velge. Når vi planlegger et nytt system, er materiell ett element. Personell er et annet. Når det er sagt: At vi er marginale, er blant annet resultat av at vi hele tiden effektiviserer. Utfordringen er å finne balansen. Og ja, satsing på luftmakt er kostnadsdrivende. Men en krone til luftmakt er en krone til landmakt og sjømakt også.
Satsing på luftmakt er kostnadsdrivende. Men en krone til luftmakt er en krone til landmakt og sjømakt også
– Du sier at noen systemer er mer utsatt?
– Vi ser det tydeligst i de miljøene hvor vi har stående beredskap og løpende operative leveranser. Helikopterberedskap er et eksempel. Maritime patruljefly er et annet. Vi har større ambisjoner i dag enn for noen år tilbake, men det tar tid å produsere styrker. Det finnes ingen «quick fix».
– Du snakker om økte ambisjoner. Hva skal til for å møte disse?
– Flere driftsmidler til øving og trening. Det er også forsvarssjefens anbefaling. Det er det reell operativ evne handler om. Vi skal fylle grunnmuren, men det er gjennom mer aktivitet at vi kan sikre at systemene fungerer. I tillegg har vi erkjent at vi trenger en reservestruktur. Det har vi fått aksept for, og der har vi fått et nytt styrketak.
– Eks-FFI-direktør Nils Holme la i juni frem et notat hvor han ser på Forsvarets operative evne. Han mener Luftforsvaret bør øke styrkereserven til 5000?
– Jeg kan ikke si hvor stort styrketaket er. Og det vil hele tiden være en vurdering om det er tilstrekkelig. Nå må vi først fylle reserven med personell med riktig kompetanse. Vi har ikke hatt noe slikt på en stund. For å få reell beredskapsevne, må personellet som skal være i denne reservestrukturen være øvd og trent. Og de må kunne virke sammen med dem som jobber med dette hver dag. Det gjelder også de som sitter i stab og ledelse. I krise og krig skal de over i operative funksjoner. Men da må de være øvd og trent i sin krigsfunksjon.
– Hvilke oppgaver vil du bruke reserven til?
– Vi trenger reserver – i varierende grad – innen flere funksjoner i Luftforsvaret. Hovedtyngden vil være innen baseforsvar. Der har vi de fleste vernepliktige i dag. De kan utgjøre store deler av reservestrukturen.
– Sjefen for Hæren vil ha 16 måneders førstegangstjeneste. Hva tenker du?
– At førstegangstjenesten bør være differensiert. Vi har soldater som går 18 måneder i dag, blant annet i hundetjenesten. Lengre førstegangstjeneste er en velkommen utvikling, men det er ikke sånn at alle skal ha det.
– Nye kampfly kommer snart. Hva betyr de nye kampflyene for Norge?
– At vi får en helt avgjørende kapasitet i fremtidens forsvar. F-35 blir den viktigste strategiske fellesoperative kapasiteten vår. Den vil gi oss økt evne til suverenitetshevdelse og økt evne til å forsvare landet og sikre luftkontroll. F-35 gir operasjonsfrihet til andre deler av Forsvaret. I tillegg er F-35 mer enn et kampfly. Det er også en formidabel sensor- og innsamlingsplattform. F-35 vil være et voldsomt løft for hele Forsvaret.
F-35 gir operasjonsfrihet til andre deler av Forsvaret
– Hva kan F-35 gjøre som ikke F-16 kan?
– F-35 har flere roller og kan operere på et høyere trusselnivå. Det kan operere mer skjult og har bedre oversikt. Og i kombinasjon med nye våpen, vil det ha lengre rekkevidde. F-35 vil kunne påvirke kamp i alle domener på en helt annen måte enn F-16.
– Blir det krevende å innføre F-35 og samtidig drifte F-16?
– Ja, men det har vi planlagt for. Vi har operert F-35 i USA i et par år allerede, og våre erfaringer er overveldende positive. Flyet er bedre enn forventet. I 2019 skal vi ha «initiel operativ kapasitet». Før det skal vi teste, evalere og trene på skarpe oppdrag under norske forhold. Det er noe annet enn å operere i ørkenforhold i Arizona. Samtidig
opprettholder vi driften på F-16, og fram til 2019 er det F-16 som utgjør vår operative kampflyberedskap. Etter det vil begge systemene bidra. Så skal vi bli klare på Evenes slik at vi kan operere den stående Nato-beredskapen derfra. Det skal skje i 2021-2022. Da overtar F-35, og F-16 fases ut. F-16 vil være helt avgjørende i en overgangsperiode, og vi trenger drift- og styrkeproduksjon på F-16 for å bygge full kapasitet på F-35. Planen er krevende, men gjennomførbar.
– Hvis situasjonen krever det, når kan F-35 stille på internasjonalt oppdrag?
– I 2019 skal vi kunne stille et begrenset internasjonalt bidrag på lavintensitets nivå. I 2025 skal vi ha full operativ evne. Da er vi trent for alle oppdrag. Men i 2019 er den evnen begrenset. Derfor kan det for eksempel dreie seg om «air policing» på Island.
I 2019 er den evnen begrenset. Derfor kan det for eksempel dreie seg om «air policing» på Island
– Kommer F-35 til å bli brukt til slike lavintensitets operasjoner på sikt?
– For Norge vil F-35 være den eneste kampflykapasiteten etter 2022. Mange Nato-land anskaffer samme kapasitet. Noen har bare F-35, andre har det sammen med andre kapasiteter. Men vår evne til å bidra internasjonalt avhenger av F-35. Situasjonsbestemt operasjonsplanlegging avgjør hva F-35 skal gjøre.
– Evenes blir valgt som Luftforsvarets base i Nord-Norge. Hvorfor?
– Evenes ble valgt som fremskutt base for QRA etter en helhetlig vurdering i forrige langtidsplan. Nå konsentrerer vi Luftforsvarets virksomhet rundt tre baser – en i nord, en i Midt-Norge og en i sør. Alle har operativ stridsverdi. De tillater oss å ha luftmakt over hele landet. De tre basene samsvarer med områder for mottak av allierte forsterkninger og hovedforsyningsaksene i landsdelene. F-35 trenger solide baser som kan beskyttes og understøttes. Derfor gir det mening å satse på Evenes som hovedbase i Nord-Norge og konsentrere øvrig virksomhet der. Jeg er sikker på at Evenes blir en god base.
– Sjefene for Hæren og Sjøforsvaret sier at de gleder seg til nye fly, men er spente på hvor mye flyene vil kunne operere «for» sjø- og landmakten. Er det en fare for at oppdragsporteføljen til F-35 blir for stor?
– Det er gjort grundige analyser av hva F-35 skal bidra med og hva som kreves for å ivareta disse rollene. Primærrollen er luftkontroll for å gi beskyttelse og operasjonsfrihet. Så kan F-35 gjøre flere oppgaver. Hvor ofte F-35 støtter Hæren eller Sjøforsvaret, avhenger av operasjonsplanlegging. At Norge, som liten nasjon, kjøper så mange fly viser at det er tatt høyde for at flyene skal fylle mange roller.
– Vil F-35 fly mer enn det F-16 gjør i dag?
– Vi kommer til å fly det som er nødvendig. Til syvende og sist handler det om avskrekking. En motstander skal se – gjennom kapasiteten, aktiviteten og tilstedeværelsen vår – at kostnaden ved å utfordre oss er så høy at de lar være. F-35 vil øke terskelen: Det skal koste mer å utfordre Norge i framtiden enn det gjør i dag.
Det skal koste mer å utfordre Norge i framtiden enn det gjør i dag
– En slik kapasitet må også beskyttes. Hvilke grep blir gjort for å passe på flyene på Ørland og Evenes?
– Vi er avhengig av et sett med systemer, fra luftovervåking og luftvern til baseforsvar til grunnsikring. I dette ligger også en erkjennelse av at F-35 er en kritisk ressurs som også er sårbar. Vi må beskytte F-35 – på bakken, men også fra lufta. Det er besluttet at Ørland og Evenes skal ha bedre luftverndekning enn i dag. Det innebærer en videreutvikling av dagens Nasams men også anskaffelse av områdeluftvern. Dette er viktige bidrag som utgjør selve forutsetningen for at vi skal levere operativt med F-35.
– Nesten hele Luftforsvaret moderniseres, sier du. Av det du ikke har i dag, hva ønsker du deg mest?
– Det nyeste systemet vi har i full operativ drift i dag, er Hercules. Det fikk vi i 2008. Og med unntak av Bell 412 helikopteret, kommer Hercules til å være det eldste systemet vi har, om få år. Det viser hvordan Luftforsvaret moderniseres. Min oppgave er å sørge for høyt aktivitetsnivå og tilstrekkelig bemanning på det vi har og skal få. Derfor har jeg ikke noen ønskeliste. Jeg forholder meg til det som er bestemt, og skal jobbe for reell operativ evne gjennom høyt aktivitetsnivå og tilstrekkelig bemanning.
– FFI-forsker Morten Hansbø mener at Forsvaret må satse mindre på farkoster som skal leve i 30 år, men heller gå for 3-10 årsperspektivet. F-35 derimot har en antatt levetid til 2054, ifølge Forsvarsdepartementet. Vil flyet være relevant så lenge?
– Jeg er sikker på at F-35 vil være relevant som kampfly langt inn i fremtiden. Amerikanerne satser tungt på F-35, det er ikke uten grunn. Det finnes ikke teknologi i dag som kan erstatte kampfly i alle dets roller. Ja, det utvikles opsjoner for fremtiden, men når det gjelder kampfly er det ingenting som tilsier at ny teknologi skal være moden før langt ut i F-35s levetid. På samme måte som med F-16 er det flere partnerland som er sammen om å dele kostnader knyttet til oppgraderinger. Det vil være med på å forlenge F-35s levetid og relevans. Ubemannet teknologi gir derimot fordeler som bemannede systemer ikke har. De har større utholdenhet og lengre rekkevidde. Derfor er det et satsingsområde som vi bør jobbe mer med.
– Det opprinnelige rådet fra forsvarssjefen var bruk av ubemannede systemer i stedet for nye maritime patruljefly?
– Gitt endringene i våre nærmeste omgivelser og økt behov for kontroll både over og under vann, gikk man for en ny bemannet plattform: P-8. Det var et riktig valg, og da ble ikke kostnadsrammen stor nok til også å satse på ubemannede systemer. Hvis jeg likevel skulle ønsket meg noe, måtte det være at vi jobbet mer med ubemannede kapasiteter i tillegg til vedtatte systemer.
Det finnes ikke teknologi i dag som kan erstatte kampfly
– Robert Mood sa i 2008 at Hæren kunne forsvare én bydel i Oslo. Hva kan Luftforsvaret forsvare?
– Det går ikke an å sammenligne.
Luftmakt
er en fellesoperativ ressurs som i kraft av høyde, hastighet og rekkevidde er
fleksibel. Vi sier at den «kan settes inn på rett sted til rett tid for å gi ønsket effekt». Satsingen på F-35 skal gjøre oss i stand til å operere i hele Norge.
– De maritime helikoptrene (NH-90) har vært utsatt i flere perioder og beskrives som mer vedlikeholdskrevende enn forventet. Hvorfor ble det slik?
– Når de flyr, er de maritime helikoptrene en formidabel kapasitet. Men det er riktig: De har vært mer krevende å vedlikeholde enn vi forutsatte da vi inngikk kontrakt. Hvorfor, er ikke jeg den rette til å svare på. Min oppgave er å produsere flest mulig flytimer med de forutsetninger vi har. Selv om vi har optimalisert egen drift og satt en del av det tyngre vedlikeholdet ut på kontrakt, så er det grenser for hvor mange timer vi klarer å få hver maskin til å fly. Dette er det ikke bare Norge som erfarer. Alle andre land som bruker NH-90 har den samme erfaringen. Slik det ser ut nå, klarer vi ikke å levere den operative evnen som Sjøforsvaret har behov for på kystvakt og fregatt. Det bekymrer meg. Nå jobber vi for å finne ut hvor stort gapet er, og hvordan vi skal tette det.
Vi klarer ikke å levere den operative evnen som Sjøforsvaret har behov for på kystvakt og fregatt
– Hva er det dere ikke klarer å levere?
– Det handler om antall flytimer vi klarer å produsere.
– Forsvarsdebatten rundt valget dreide seg i stor grad om baser i Luftforsvaret og da først og fremst Andøya. Hvordan opplevde du debatten? Ble det mer støy enn forventet?
– Omstillingen vi står i, er omfattende. Vi gjør både organisasjonsendringer og baseendringer. Å legge ned baser er vanskelig – for de det gjelder og samfunnet hvor basen er, men også fordi det er krevende å etablere seg et nytt sted. At dette ville bli vanskelig på Andøya, var forventet. Det gjelder også andre steder som er berørt. Min oppgave er å løse oppdrag. Jeg skal kommunisere tydelig og begrunne hvorfor valgene er gjort. Jeg skal konkretisere planer for hvordan vi kan gjennomføre oppdragene slik at usikkerhet og uforutsigbarhet kan snus til forutsigbarhet og mulighetsrom. Det har vært utfordrende, det er det ikke tvil om. Min bekymring er hvordan debatten påvirker mine folk og de leveransene vi utfører.
– Opplever du at miljøet på Andøya har klart å utføre de leveransene de skal – tross den støyen som har vært?
– Ja, og jeg er imponert. De har jobbet knallhardt for å levere, til tross for at de marginalt oppsatt og har aldrende systemer.
– Har personellet blitt ivaretatt på en god nok måte i denne prosessen?
– Spør du andre, får du kanskje andre svar. Jeg mener vi har gjort så vi kan, men det har vært krevende. Det er primært lokal ledelse som håndterer dette, vi støtter dem. Og på samme måte som vi planlegger for hvordan vi går fra F-16 til F-35, er vi i ferd med å lage en plan for overgangen fra P-3 og DA-20 til P-8. Suksessfaktoren er om vi klarer å beholde og utvikle kompetansen til personellet vårt. Jeg vil ha så mange som mulig med.
Suksessfaktoren er om vi klarer å beholde og utvikle kompetansen til personellet vårt
– I en meningsmåling fra Folk og Forsvar sier bare 37 prosent at Forsvaret holder høy kvalitet. Tallet går ned. Hvorfor?
– Jeg mener at det er et naturlig resultat av at vi er mer åpne og tydelige på manglene i forsvarsevnen. Vi snakker nå om reell operativ evne for krise og krig. Det preger folks oppfatning. Men jeg er overbevist om at det har gjort politikerne mer villige til å satse på Forsvaret. Så må vi også kommunisere hvordan vi jobber for å forbedre den operative evnen. Da tror jeg prosentantallet går opp, sier hun.
– Mitt inntrykk er at folk har tillit til og tro på det våre kvinner og menn gjør hver dag.
***
