Et lite stykke Norge

Tron, Ole Anders og Tore ivaretar 35 år med norske tradisjoner på Sinai. Det viktigste er kanskje evnen til å ikke tro at alt er farlig.

Publisert Sist oppdatert

På kontoret til Ole Anders Øie henger vest og hjelm. Obersten pleier ikke å bruke den når han er i Sør-Sinai, bare på skytebanen. Da er det annerledes i Nord-Sinai. Der kan han ikke gå uten. Øie er sjefens rådgiver. Når styrkesjefen og stabssjefen er borte, er han stedfortreder. Tron Munz er liaisonoffiser, Tore Kristoffersen planoffiser. I 35 år har norske offiserer vært del av den flernasjonale observatørstyrken (MFO) på Sinai. Stort sett har de vært tre. I fire perioder har MFO også hatt norsk styrkesjef. 


MFO skal overvåke fredsavtalen mellom Egypt og Israel, men problemet på Sinai er ikke partene i fredsavtalen. Egypt og Israel virker å være bedre venner enn noen gang. Problemet er lokale jihad-grupper. Den største er Wiyalat Sinai (WS). De har erklært støtte til IS. Ole Anders Øie peker på kartet på kontorveggen. 


– Hva skjer når IS drives fra Syria og Irak? Hvor dukker IS opp igjen?
Hver uke gjennomfører egyptiske styrker flyoperasjoner mot WS, forteller Øie.
– At WS er i stand til å gjennomføre større angrep, er det ikke tvil om. Derfor er det sannsynlig at det er flere fremmedkrigere her. 
I juli angrep WS egyptiske styrker. WS hadde mer enn 160 militære elementer, 60 soldater ble drept.
– Slike angrep er koordinerte, sier Øie.
– De som ledet angrepet hadde erfaring de ikke har fått på Sinai.

De som ledet angrepet hadde erfaring de ikke har fått på Sinai

Obersten sier at ingenting tyder på at WS har gått direkte til angrep på MFO.
Ja, vi har vært i krigshandlinger, men angrepene har ikke vært rettet mot oss. Vi har vært i skuddlinjen eller vært sammen med egyptiske styrker. Den største faren når vi er i Nord-Sinai er at vi kan komme i skuddlinjen, sier Øie.
– Men jeg er glad for at de norske offiserene som er her nede, er erfarne. De er i stand til å gjøre gode vurderinger når de er ute i felt.


– Vi vet det er en trussel her, men i Sør-Sinai ser vi den ikke. I Nord-Sinai er det annerledes. Der ser man trusselen hele tiden. Det er en mental utfordring, sier major Tore Kristoffersen. 

– Vi i MFO måler på mange måter tempen på Midtøsten. Det området vi er i, er viktig for resten av regionen. 

Vi vet det er en trussel her, men i Sør-Sinai ser vi den ikke

Major Tron Munz var i Nord-Sinai i april 2017. Da angrep WS en lokal beduin-stamme. Det skjedde like sør for MFO-leiren. Kampene pågikk i to uker, egyptiske styrker kom til. I denne perioden var leiren isolert. MFO fikk fraktet folk inn og ut, men ikke forsyninger. Ledelsen la kriseplaner. Hvor mange var de nødt til å være for å løse oppdraget? Hvor lenge ville forsyningene vare hvis de var færre personer? 

– Leiren i nord ble en øy – med kampposisjoner rundt, forteller Munz.


Han var i Nord-Sinai i de to ukene.

– Det var sjelden jeg sov hele netter. Vi hørte skyting fra alle kanter. Jeg var mer bekymret for at vi skulle komme i skuddlinjen enn at de skulle gå til angrep på oss, sier han. 
En morgen fant han skuddhull på kontoret. 
– Jeg har vært i Nord-Sinai før. Jeg vet hvordan det pleide å være der. Det triste er at de som bor der, ikke har noen alternativer. De har ingen lys i tunnelen, sier han. 

– Vi pleide å bo tett på befolkningen. Det gjør vi ikke lenger. Det vi ser i dag, ligner mer og mer på Afghanistan.

Det vi ser i dag, ligner mer og mer på Afghanistan

Tolv nasjoner stiller styrker. En utfordring er at ikke alle nasjonene snakker like mye, mener Ole Anders Øie. Det skyldes blant annet språket. 

– Her prøver vi å hjelpe til litt. Vårt mål er å gjøre det mindre skummelt å snakke engelsk. Enkel engelsk er god engelsk. Det sier også sjefen, og han er australsk, sier Øie. 

Han mener at MFO er nødt til å forholde seg til truslene og den negative utviklingen i nord. Det betyr begrenset bevegelsesfrihet. 

– Vi finner måter å løse oppdraget vårt på – selv om vi har begrensninger, sier han. 



– Det som skjer på Sinai er viktig for hele Midtøsten. Det setter Norge på kartet, og Norge er en viktig bidragsyter. Ikke minst økonomisk. Vi gjør jobben vår, men vi skal ikke løse konflikten på Sinai. Det er to forskjellige ting. Jeg kaller det en gordisk knute, og Sinai har vært en «hot spot» lenge. Nå er vi spesielt spente på etterdønningene etter Syria og Irak.

Øie forteller at han var i Nord-Sinai i 1998. Det han så da, er noe helt annet enn det som er der nå. Da var områdene i nord – langs Middelhavet – flotte feriesteder. Nå er de ruiner.

– I nord kan det skje noe når som helst. Det kan påvirke hvordan deltakernasjonene forholder seg til MFO. Derfor er vi forsiktige. Men det er litt spesielt å sitte i en militærleir med doble gjerder når det ligger turisthotell rett utenfor.

Det er litt spesielt å sitte i en militærleir med doble gjerder når det ligger turisthotell rett utenfor

– Hva tenker de lokale? Og hva tenker turistene? De er på ferie. Vi bygger doble gjerder, men går vi ned i sentrum kan vi høre turister snakke norsk.

– At vi beskytter oss, er viktig. Vi skal være forberedt, men vi kan ikke gå rundt og tro at alt er farlig.

Les flere reportasjer og historier fra Sinai: