Meninger
UD svikter i en kritisk fase
Utenrikspolitikk og diplomati må ta over der forsvar og sikkerhetstjenester kommer til kort.
Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens meninger. Send inn kronikker og debattinnlegg til Forsvarets forum her.
– Vi står overfor en langvarig krig og en enda lengre konflikt med Russland, advarer Tom Røseth, hovedlærer i etterretning ved Forsvarets høgskole, Stabsskolen i sin kronikk 22. mars i år.
Må vi det?
Hva kan Norge gjøre for å unngå det, i tillegg til å styrke vårt forsvar i samarbeid særlig med våre nordiske naboland? Vi mangler en samlet og nyansert analyse av problemer og muligheter, kort sagt UDs trusselvurdering av kostnader ved langvarige konflikter, og hvordan strategier for sameksistens kan redusere risiko.
Stater forsvinner ikke selv om vi tar avstand fra dem, heller ikke Russland. De vil fortsatt være der. Derfor er det ikke noe alternativ til sameksistens. Utenrikspolitikk og diplomati må ta over der forsvar og sikkerhetstjenester kommer til kort. UD svikter i en kritisk fase.
Aktørforståelse og samhandlingsstrategier
Uten en realistisk analyse som er bredt forankret i norsk offentlighet, har utenriksministeren mindre innflytelse enn han burde, overfor andre land, i norsk politikk og i regjeringens rådslagninger.
Vi trenger nå en aktørforståelse, hvordan andre tenker, og samhandlingsstrategier, hvordan vi kan endre andres syn. Det er nødvendig for å vinne støtte for løsninger i felles interesse. Til dette er det ikke noe alternativ.
Utenriksminister Espen Barth Eide utviklet som forsker begrepet «konfliktentreprenører», ledere som mobiliserer støtte ved å skape fiendebilder av andre grupper. Det er nettopp slike konfliktentreprenører som nå skaper innenrikspolitisk maktforskyvning i viktige land, hovedårsak til dagens konfrontasjoner.
Høyreekstreme som drives av sterke antipatier, kan skape alvorlige konflikter når deres ledere får politisk makt. Akkurat nå gjelder det Russland og Israel, men også i Norges nære allierte USA, og kanskje i Frankrike når den sittende president Macrons etterfølger skal velges. I noen europeiske land har ytterliggående nasjonalistiske krefter stor innflytelse og kan identifisere seg med Putins autoritære politiske visjoner.
Opplyst debatt om trusler og løsninger
Mer enn noen gang tidligere trenger Norge nå en opplyst debatt om tusler mot oss, og hva vi må gjøre. Viktige bidrag til det, er de årlige trusselvurderingene som nylig er lagt fram fra Etterretningstjenesten, Forsvaret, Politiets sikkerhetstjeneste og Nasjonal sikkerhetsmyndighet. I sine rapporter forklarer de sine samfunnsoppdrag, hvilke trusler de ser, og hva de mener vi må gjøre.
Kortversjonen er at endringer i Russland truer Norges sikkerhet. Krigen i Ukraina viser at Norges største naboland kan angripe, deres spionasje mot oss øker, de kan sabotere oss med dataangrep, i verste fall ødelegge undervannsinfrastruktur og rørledninger, og de vil manipulere våre sosiale medier for å skape splid og dermed svekke vårt samhold.
Derfor må vi styrke hele forsvaret, være årvåkne på nettet og ikke la oss hisse opp i debatter på Facebook. Alt dette er viktig, men ikke tilstrekkelig. Vi som støtter utenriksministerens kloke initiativ for forhandlinger om politiske løsninger og krisehåndtering i Midtøsten, lurer på hvordan regjeringen ser for seg det samme i Europa med krigen i Ukraina.
Med andre ord mangler UDs årlige trusselvurdering. Her er mitt forslag til UDs trusselvurdering for 2024:
