Vi bruker informasjonskapsler (cookies) for å forbedre brukeropplevelsen og optimalisere vår nettside. Ved å bruke nettstedet godtar du vår bruk av denne informasjonen. Les mer om dette i vår personvernerklæring

 

 

forum_2857_ernasolbergmenerrussforum_2857_ernasolbergmenerrusshttp://forsvaretsforum.no/Lists/RelatedMedia/DispForm.aspx?ID=10611- Russerne påminner oss bare om at de har store kapasiteter, ikke minst til sjøs, sier statsminister Erna Solberg om ubåtoperasjonen som ble kjent i går. /forum-media/PubImages/Erna.jpg- Russerne påminner oss bare om at de har store kapasiteter, ikke minst til sjøs, sier statsminister Erna Solberg om ubåtoperasjonen som ble kjent i går.

Solberg: Russland tester hvor nøye Norge følger med

Statsministeren sier hun er informert om ubåtoperasjonen som ble kjent i går.

STOCKHOLM: Solberg reiser hjem fra Nordisk Råds sesjon i Stockholm i dag. Hun ønsker ikke å være detaljert om når hun ble informert om det VG i går omtalte som «en massiv ubåt-operasjon i Barentshavet, Norskehavet og det nordlige Atlanterhavet». 

– Vi er jo informert av e-tjenesten om den operasjonen som pågår, sier Solberg til Forsvarets forum.

Statsministeren poengterer at Norge har sagt at landet skal være Natos øyne og ører i nord, og følge med på hva som skjer. 

– Dette viser bare at russerne har store kapasiteter, ikke minst til sjøs. Og så vet vi hvor viktig det er for russerne å sikre sjøveien inn mot Murmansk. Det dreier seg om store deler av norskekysten.

– Øver på taktikk

– Hvorfor tror du russerne driver på med disse operasjonene?

– De øver på ulike taktiske ting og hører på hva som er på bunnen. De er selvsagt også interessert i sjekke hvor mye vi klarer å følge med på. Det er jo det vanlige: Ser de oss? Eller ser de oss ikke? Hva kan vi operere med? Russerne viser også makt. De viser potensial og makt, sier Solberg.

– Skremmer det?

– Nei, det skremmer ikke, fordi det ikke er nytt at de har så stor kapasitet. Men det er stort, og det er stort ikke minst i lys av den store øvelsen russerne hadde med overflatefartøy for ikke lang tid tilbake. 

– Er det viktig å skremme russerne tilbake?

– Vi skremmer ikke russerne. Vi er opptatt av å være forutsigbare. Men vi er også opptatt av å ha en terskel for et eventuelt angrep mot Norge, og for å kunne sørge for at vi kan ha tid til å vente til vi får hjelp fra allierte styrker, sier Solberg.

Les også: Forsker om ubåtoperasjonen: – Et slags «ikke kødd med oss».

RUSSERNES HISTORIEFORTELLING

Finland og Sverige er ikke medlem av Nato, men har et stadig tettere samarbeid med den vestlige forsvarsalliansen. Det irriterer russerne. Russlands forsvarsminister Sergej Sjojgu kaller det en skjerpet militærpolitisk situasjon i vestlig retning, og har sagt at det er med på å tilspisse den sikkerhetspolitiske situasjonen. 

Solberg svarer ikke direkte på om hun ser en fare ved å vise muskler for å avskrekke, hvis det også kan eskalere konfliktnivået. Hun svarer heller slik:

– Vi må passe på at vi ikke tar russernes historiefortelling for gitt. Det er litt for mange som gjør det for øyeblikket.

– Hva mener du med det?

– Man skylder på andres eskalering når man ser den store økningen som har vært. Jeg tenker ikke minst på det bildet som tross alt har vært de siste årene, med et mye mer selvbevisst Russland, som er opptatt av Russlands interesser alle steder. De har tydelig hatt høyere aktivitet i luftrommet overfor Finland og Sverige. Så det er jo ikke sånn at russerne reagerer i en respons på våre land. Vi reagerer som en respons på det russerne har gjort. 

– Det er russernes skyld?

– Russerne har bygget opp en betydelig sterkere kapasitet de senere årene. De har tilfeldigvis også annektert Krim og sendt styrker inn over grensen til Ukraina og dermed bidratt til å gjøre forholdene vanskelige. Det har vært en aktivitet fra Russland som gjør at mange Nato-land de siste årene har vært opptatt av at vi skal vise at vi kan forsvare hele alliansen, sier Solberg. 

Hun understreker at også under den rødgrønne Stoltenberg-regjeringen var det et viktig mål for Norge, å bringe Nato mer hjem for å ha gode konsepter for forsvarsplanleggingen av såvel Norge som Baltikum. 

– Nå ser vi ulike Nato-styrker tilstede i bl.a. Polen og på Baltikum. Det er også et svar på den uroen som flere Nato-land har følt: om det reelt er slik at artikkel 5 vil fungere i en gitt situasjon, sier den norske statsministeren.

Les mer om hvordan krigen i Ukraina dreide Nato i den retningen Norge ønsket. Etter måneder ved forhandlingsbordet, snudde Nato: – Det var sånn yes!

Artikkel 5 er den mest sentrale av Natos 14 artikler. Den er en moderne utgave av de tre musketers motto «en for alle og alle for en». I artikkel 5 heter det at «... Partene er enige om at et væpnet angrep mot en eller flere av dem i Europa eller Nord-Amerika skal betraktes som et angrep mot dem alle…» Så hvis et Nato-land blir angrepet, skal de andre ile til for å være med på å slå tilbake angriperen.


ULIKE TRUSSELBILDER

Finlands president Sauli Niinistö inviterte i høst statsministrene, forsvarsministre og innenriksministre i Finland, Sverige og Nato-landet Norge til et uformelt møte om sikkerhetspolitikken. Ifølge Erna Solberg var det først og fremst et møte med utveksling av informasjon, uten at hun er svært konkret:

– Det handlet om ulike trusselbilder, både om nærområdene våre og trusselen mot Europa, flyktningestrømmer og utfordringene i Midtøsten. Og så var det veldig hyggelig. Det er en fin måte å ha en uformell diskusjon om disse spørsmålene, og en liten krepsemiddag.

– Skal dere møtes igjen?

– Det er ingen plan om å møtes igjen, men det er vel mer opp til presidenten å invitere igjen. Hvis han har lyst, avslutter Solberg.

 

 

forum_2857_ernasolbergmenerrussDette er Nordisk råd<p class="forsvaretElement-p">​Det offisielle nordiske samarbeidet foregår innenfor rammene av Nordisk ministerråd og Nordisk råd.</p><p class="forsvaretElement-p"> Nordisk råd ble dannet i 1952, og består av medlemmer fra parlamentene i de nordiske land.</p><p class="forsvaretElement-p">Norge, Sverige, Danmark, Island og Finland har hver som helhet 20 medlemmer. De lokale parlamentene i de danske selvstyrte områdene Færøyene og Grønland, og det finske selvstyrte området Åland, velger to representanter hver innenfor disse 20.<br></p><p class="forsvaretElement-p">Nordisk råd møtes en gang hvert år i plenum om høsten. Sekretariatet har sitt sete i København. Foruten plenumsmøtet har parlamentarikerne temamøter.<br></p><p class="forsvaretElement-p">I 1971 ble Nordisk ministerråd dannet. Dette er regjeringenes samarbeidsorgan for de nordiske landene.<br></p>forum_2857_ernasolbergmenerruss


Publisert 30. oktober 2019 09:06.. Sist oppdatert 30. oktober 2019 11:29.