Vi bruker informasjonskapsler (cookies) for å forbedre brukeropplevelsen og optimalisere vår nettside. Ved å bruke nettstedet godtar du vår bruk av denne informasjonen. Les mer om dette i vår personvernerklæring

 

 

forum_1779_eosutvalgetmedkraftiforum_1779_eosutvalgetmedkraftihttp://forsvaretsforum.no/Lists/RelatedMedia/DispForm.aspx?ID=9075Sjef for Etterretningstjenesten Generalløytnant Morten Haga Lunde presenterte her tjenestens årlige ugraderte rapport. I dag fikk Etterretningstjenesten kritikk for innhenting av informasjon i Norge./forum-media/PubImages/20180305tk_I8405.jpgSjef for Etterretningstjenesten Generalløytnant Morten Haga Lunde presenterte her tjenestens årlige ugraderte rapport. I dag fikk Etterretningstjenesten kritikk for innhenting av informasjon i Norge.

EOS-utvalget kritiserer E-tjenesten i årsrapport

Er i tvil om lovligheten av innhenting av informasjon på norsk jord. Ber Stortinget avklare.

I dag ble årsrapporten fra Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjenestene (EOS-utvalget) overlevert til stortingspresident Tone Wilhelmsen. EOS-utvalget skal føre en uavhengig kontroll av om de hemmelige tjenestene holder seg innenfor regelverket, spesielt for å hindre at enkeltpersoner blir utsatt for ulovlig overvåking.

I årsmeldingen retter utvalget kritikk mot både PST og E-tjenesten. 

Ber Stortinget avklare

Etterretningstjenesten (E-tjenesten) er ​Norges militære og sivile utenlandsetterretningstjeneste. I årsrapporten skriver utvalget blant annet om utfordringen med enkelte gråsoner i dagens E-lov. E-tjenesten plikter ikke å gå til retten for å få tillatelse når de skal overvåke norske personers kommunikasjon i utlandet. PST må̊ derimot få en kjennelse fra retten dersom de skal overvåke personer som er i Norge.

Utvalget skriver at de merker seg at E-tjenesten har egne interne regler som sier at  også kan innhente opplysninger fra åpne kilder om personer i Norge – inkludert norske statsborgere. Dette forutsatt at formålet med innhentingen ikke er å innhente informasjon om innenlandske forhold, og at personen er godkjent som et innhentingsmål.

– Vi uttalte til E-tjenesten at det knytter seg begrunnet tvil til lovligheten av innhentingen av informasjon fra åpne kilder om norske personer mens de oppholder seg i Norge etter dagens regelverk. Saken illustrerer at rammen for forbudet i e-loven § 4 bør avklares av Stortinget, skriver utvalget.

Utvalget har i 2018 gjennomført to inspeksjoner av E-tjenesten sentralt, i tillegg til inspeksjoner av fartøyet Marjata og Forsvarets stasjon Ringerike på Eggemoen.

E-tjenesten ønsker ikke å kommentere rapporten overfor Forsvarets forum, men ber om at vi presiserer at selv om E-tjenesten blir kritisert av utvalget, har de ikke mottatt formell kritikk. 

INNHENTET CHATLOGG

Utvalget har også kritisert PST for å innhente en chatlogg på et ulovlig grunnlag.
Ifølge straffeprosessloven kan PST på bestemte vilkår «ved teknisk innretning avlytte eller gjøre opptak av telefonsamtale eller annen samtale med den mistenkte dersom politiet enten selv deltar i samtalen eller har fått samtykke fra en av samtalepartene».

PST svarte at loven kunne tolkes dithen at skriftlige samtaler via Internett og telefonapper som for eksempel Snapchat, Instagram og Messenger omfattes av begrepet «samtale».

Utvalget er ikke enig og understreker at til tross for at ordet «samtale» i lovens paragraf 216l skal forstås vidt, slår lovforarbeidene fast at det er avgjørende om partene kommuniserer «muntlig». 
«Etter utvalgets syn kan derfor ikke bestemmelsen tolkes i en utvidet betydning under henvisning til en samfunnskontekstuell ordlydsforståelse av begrepet «samtale».

Klareringsmøter

Utvalget Opplysninger som PST har utlevert om i underkant av tjue personer fra 2015 til 2017 er gjennomgått. I tillegg har utvalget undersøkt hvilke opplysninger tjenesten har registrert om disse, samt hvordan klareringsmyndigheten har behandlet opplysningene.

Utvalget mener at tjenesten rutinemessig har lagt opp til at det holdes møter med klareringsmyndigheten om tjenesten har «flere detaljer enn det som gjengis i brevet eller at fagseksjonen ønsker å presisere informasjonene som blir gitt».

I halvparten av sakene som utvalget undersøkte, gjennomførte PST møter med klareringsmyndigheten.

«Dette betyr sannsynligvis at utlevering av informasjon i møter skjer i større utstrekning enn det PST beskrev i sitt svar til oss. Vi mener at gode grunner taler for at personkontrollopplysninger skal utleveres skriftlig, skriver utvalget.

PST har uttalt at tjenesten med fordel kunne gitt mer informasjon skriftlig til klareringsmyndigheten i enkeltsaker. Tjenesten har også opplyst at dokumentasjonen av hvilke personkontrollopplysninger som ble utlevert i møter, ikke har vært tilfredsstillende.

Tjenesten har skjerpet praksisen, bemerker utvalget.

Utvalget har gjennomført fire inspeksjoner i Den sentrale enhet (DSE). I tillegg er PST-enhetene i politidistriktene Agder og Innlandet inspisert, samt PST-kontoret på Oslo lufthavn. 
Publisert 27. mars 2019 09:19.. Sist oppdatert 28. mars 2019 13:12.