En krigsseilers siste hilsen

I striregnet står den 97 år gamle krigsseileren Trygve Hansen foran en gravstein på Shooters Hill i Øst-London. Noen tårer blander seg med regndråpene på kinnet. For første gang er han tilbake. Den 16. desember 1942 ble fire av hans skipskamerater fra den norske jageren Eskdale gravlagt her. Fire dager tidligere hadde de mistet livet i kamp mot tyske enheter. 

I London

Trygve Hansen hadde tatt turen fra New York til London for å være med på markeringen av frigjøringsdagene 8. og 9. mai. Det ble to meget hektiske døgn. Forsvarets forum fulgte ham gjennom dagene. 

Ett høydepunkt var besøket om bord på HMS Belfast, som ligger på Themsen. Det lyste forventning ut av øynene til den gamle krigsseileren der han hastet utover den lange landgangen. Trygve Hansen seilte på norske marinefartøyer under nesten hele krigen. Det meste av tiden var han om bord på den norske jageren Stord. Like før nyttår i 1943 fant det sted som senere ble kalt «Battle of the North Cape». En stor flåtestyrke hadde lenge jaktet på det tyske slagskipet Scharnhorst. Den 26. desember klarte man å senke fartøyet som hadde vært en konstant trussel mot de allierte konvoiene til Murmansk. I slaget hvor Stord spilte en sentral rolle, deltok også HMS Belfast. Bare noen måneder senere var begge de to fartøyene med på historiens største militære operasjon, D-dagen.

En av de første han møter om bord på Belfast er Tony Ditcham, som var løytnant om bord på HMS Scorpion. Det ble et hjertelig møte.

– Jeg husker meget godt Stord, sier Ditcham til Forsvarets forum.

– Jeg ble mektig imponert over den profesjonalitet som de norske sjøfolkene viste. Og jeg fikk anledning til se dette flere ganger. Scorpion og Stord seilte side om side i angrepet mot Scharnhorst, og under D-dagen og landgangen i Normandie var Stord og Svenner heller ikke langt unna. Jeg stod på broen og så da Svenner ble torpedert. Også i en slik dramatisk situasjon opptrådte mannskapet på en beundringsverdig måte, sier Ditcham, som akkurat har utgitt en bok om sine opplevelser under krigen.

– En stor ære

9. mai var det minnemarkering ved det sovjetiske krigsmonumentet i Harmsworth Park. Det er mange som vil snakke med den norske krigsseileren. Tidligere First Sea Lord Allan West kjenner meget godt de dramatiske hendingene Trygve Hansen har vært med på.

– En stor ære å få hilse på en slik veteran, sier lord Allan West til Forsvarets forum.

Den snart sju år gamle Andrej Chlenov kommer med noen røde nelliker i sin høyre hånd. Han ser Hansen inn i øynene og gir han blomstene. I den andre hånden holder han en plakat med et bilde av sin oldefar, Nikolaj Beliakov  som mistet livet under den andre verdenskrig.

– Dette er svært rørende. Det er ikke de første blomstene jeg har fått i dag, sier Hansen.

Litt senere på dagen samles en liten gruppe nordmenn ved det norske minnesmerket i Hyde Park. Her legger Trygve Hansen ned en krans sammen med alle blomstene han har fått i løpet av dagen.

– Dette må bli en tradisjon, sier Jens Inge Egeland, som sammen med en liten gruppe nordmenn har deltatt i markeringene.

I bilen på vei til kirkegården på Shooters Hill blir Trygve Hansen stille. Sammen med sin følgesvenn David Wold og forsvarsråd Mari Olsen ved den norske ambassaden går de i striregnet opp den lille bakken, og til den delen av kirkegården hvor fortsatt en av skipskameratene fra jageren Eskdale ligger begravet. De tre andre er tatt hjem til Norge og gravlagt der. Blomster i rødt, hvit og blått blir lagt ned på graven til Sigurd Konrad Svärd.

– Dette var noe jeg bare måtte gjøre, sier han.
– En siste hilsen.

*** 

I neste papirutgave av Forsvarets forum kan du lese Trygve Hansen sin historie.