– En hyllest til hele nettverket

– Jeg var nominert i 2015 også, men da var jeg ikke blant finalistene. Det var stort og bli oppringt og fortalt at jeg var en av fem, forteller Knut Østbøll i Norges veteranforbund for internasjonale operasjoner (NVIO).

– At det var jeg som skulle vinne, er uvirkelig.

Tirsdag 7. november vant Østbøll Forsvarets veteranpris 2017. Forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen delte ut prisen. 

– Hva betyr prisen for deg? 

– Jeg ser på prisen som en anerkjennelse av den jobben som er blitt gjort av alle som har jobbet med kameratstøtte. Jeg er en av mange, sier han.

– Prisen er en hyllest til hele nettverket.

Jeg ser på prisen som en anerkjennelse av den jobben som er blitt gjort av alle som har jobbet med kameratstøtte

«Hele nettverket» betyr i alle fall de 112 som er autorisert til å drive med kameratstøtte. Det er et direkte resultat av den kursrekka som Østbøll innførte etter at han tok over ansvaret for ordningen i 2005. Veteraner skal hjelpe veteraner – via kameratstøttetelefon, kameratstøtte.no og ansikt til ansikt. Et lavterskeltilbud, kaller Østbøll det. Målet med kursrekka er å gi veteraner som vil hjelpe, verktøy slik at de kan snakke med veteraner som har det tungt. Men Østbøll har også flere veteranprosjekter. I 2002 gikk offiseren fra Kongsvinger av med pakke for å lede arbeidet med å gjøre Bæreia til et rekreasjonssenter for nye generasjoner veteraner. I dag er han leder for Bæreias venner og stolt av hva veteransenteret har blitt. 

– At vi har et slikt senter i dag er en anerkjennelse av veteranene og familiene deres, sier han. 

– Bæreia legger til rette for at hele familien skal ha det bra, og vi ser at stadig flere barnefamilier kommer. Det er veldig flott.

– Forsvaret var ikke interessert da FN-veteranenes landsforening begynte dette arbeidet i 1999. Det er de heldigvis nå. 

«Knut Østbøll får prisen for sin mangeårige veteraninnsats», heter det i begrunnelsen fra juryen.

Selv var han i Libanon i 1995 og 1996. De to første kontingentene var rolige. I den tredje brøt det ut krig. Østbøll var liaisonoffiser. Han husker han var i en landsby og så på at jagerfly ødela broer og bygg. 

– Du trodde nesten du så på film. Så uvirkelig var det. De lokale var motløse og sinte. 

– Vi fikk tid til å bearbeide inntrykkene våre da vi kom tilbake, og jeg var heldig. Det gikk bra med meg. 

– Mitt inntrykk er at de som har størst problemer er de første kontingentene som dro til Libanon og Bosnia, sier han. 

Mitt inntrykk er at de som har størst problemer er de første kontingentene som dro til Libanon og Bosnia

– Så langt har vi ikke hatt de samme problemene blant Afghanistan-veteraner. 

– Hva skyldes det? 

– Det er tidlig å si, men det er en helt annen seleksjon og oppfølging i dag.

Østbøll har en veteranpris-pin på jakka. Rett ved siden henger «Støtt våre soldater»-merket. Og selve veteranprisen? 

– Den skal på peishylla hjemme! 

Om halvannet år går Østbøll av med pensjon, men han kommer til å fortsette og engasjere seg. 

– Du slipper ikke veteransaken selv om du blir pensjonist. Det er en livsstil.