Mystisk leder skal gjenoppbygge IS

Da IS-lederen Abu Bakr al-Baghdadi ble drept av amerikanske spesialstyrker i oktober i fjor, kunngjorde islamistgruppa at Abu Ibrahim al-Hashimi al-Qurashi overtok.

Få om noen hadde hørt om Qurashi og vestlig og irakisk etterretning konkluderte etterhvert med at det var et dekknavn, benyttet av Amir Mohammed Said Abd al-Rahman al-Mawla.

I mars satte USA 44-åringen, som også er kjent som «Hajji Abdallah», på sin liste over ettersøkte terroristledere og utlovet en belønning på 10 millioner dollar, drøyt 90 millioner kroner, for opplysninger som kan føre til at han blir funnet.

Hvor den nye IS-lederen skjuler seg, er imidlertid ukjent, men broren Adel Salbi holder til i Tyrkia der han representerer et turkmensk parti.

Turkmensk bakgrunn

Mawla kommer fra en turkmensk familie og vokste opp i den lille byen Tal Afar, drøyt 60 kilometer vest for Mosul i Irak. Han er angivelig 44 år gammel.

Med sin turkmenske bakgrunn har han skilt han seg ut i IS, der de fleste lederne tidligere har vært arabere.

Han studerte sharia ved universitetet i Mosul og tjenestegjorde i den irakiske hæren under Saddam Hussein. Etter den amerikanske invasjonen av landet sluttet han seg til al-Qaida i Irak, der han fikk en rolle som sharia-jurist.

Amerikansk fangenskap

Ifølge tankesmia Counter Extremism Project (CEP), som holder oppsyn med militante verden over, ble Mawla tatt til fange av amerikanske styrker i 2004 og satt i fangenskap på den amerikanske militærbasen Camp Bucca sør i Irak. Der møtte han Abu Bakr al-Baghdadi.

Begge ble etterhvert løslatt og holdt deretter sammen. Mawla var derfor å finne ved Baghdadis side da han tok kontroll over de irakiske delen av al-Qaida i 2010 og fire år senere proklamerte opprettelsen av et islamsk kalifat i Irak og Syria.

«Ødeleggeren»

Mawla skal ha vært sentral da IS tok kontroll over Mosul og store deler av det nordlige Irak samme år og fikk ifølge CEP tilnavn som «Professoren» og «Ødeleggeren».

Andre IS-topper skal ha beskrevet ham som «en brutal» mann som fikk ting gjort, med et særlig ansvar for å tilintetgjøre dem som ikke støttet Baghdadi.

Mawla er likevel best kjent for sin «betydelige rolle» i IS-offensiven mot yazidi-minoriteten i Irak, som ble utsatt for massakrer, massevoldtekter og slaveri, ifølge Jean-Pierre Filiu, som forsker på jihadisme og er tilknyttet Sciences Po-universitetet i Paris.

Ikke nedkjempet

IS kontrollerte på det meste rundt en tredel av Irak og halvparten av Syria, men er nå slått tilbake og i stor grad drevet ut av disse områdene.

Organisasjonen nyter likevel stor oppslutning i enkelte områder, og en rekke islamistgrupper verden over har sverget troskap til IS.

Analytikere tror Mawla nå er i ferd med å gjenoppbygge organisasjonen og kan komme til å utnytte USAs tilbaketrekning, både i Syria og Afghanistan.

Ifølge Centre for Global Policy (CGP) i Washington går det i gjennomsnitt fortsatt bare tre dager i gjennomsnitt mellom hver gang IS gjennomfører angrep i Syria.

Innkasserer millioner

Ifølge IS-eksperten Hisham Al-Hashimi, som nylig ble drept i et attentat i Bagdad, innkasserer IS hver måned rundt 7 millioner dollar, over 60 millioner kroner fra skatteinnkreving og investeringer i Irak.

– Selv om de har mistet både territorier og mannskap, er de økonomisk oppegående, kreative, dødelige og selvsikre nok til å kunne true dem som bryter med deres prinsipper, mener Abdullah Al-Ghadhawi i CGP.

I hvilken grad Mawla vil lykkes som leder, gjenstår imidlertid å se, mener analytikere.

Mange utfordringer

– Det kommer klager på ham fra felten, det stilles fortsatt spørsmål ved hvilken type organisasjon han vil lede, hvor kompetent han er som leder og i hvilken grad han vil lykkes med å inspirere andre og gjenreise kalifatet, sier Seth Jones ved Center for Strategic and International Studies (CSIS) i Washington.

– Han vil stå overfor mange utfordringer, både når det kommer til å inspirere andre og ved å unngå å bli drept slik som Baghdadi, sier han.

Jones tror ikke IS vil være i stand til å gjennomføre storslåtte terroraksjoner i Vesten med det første, som i Paris i november 2015 da 130 mennesker ble drept i koordinerte terroraksjoner mot flere mål.

Mindre terrorangrep, som er symbolske, bør derimot ikke utelukkes i Vesten, mener Jones.