I KRISE OG I KRIG: Undersøkes konsekvensene av avdelinger som flyttes og legges ned godt nok?, spør oberstløytnant Roy Nordfonn.Foto: Ole Martin Wold, Forsvarets forum
Trygghet i usikre tider?
Skal etablerte fagmiljøer i Bodø og Sørreisa røskes opp med roten og plantes på Rygge? Er det slik Forsvaret skal oppnå målsetningen om å styrke evnen til overvåking og kontroll i nordområdene?
Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens meninger. Send inn kronikker og debattinnlegg til Forsvarets forum her.
Risikovilje er bra i riktige doser, men det hender at
konsekvensene er så store at man bør stå over. Som et klokt menneske har
formulert: initiativ og vurderingsevne er komplementære størrelser – summen er
alltid lik, slik at ved mye initiativ er vurderingsevnen lavere og omvendt.
Det er potensiale for en slik situasjon nå – nemlig at en avdeling som løser
særdeles viktige oppgaver for samfunnet kan bli flyttet uten at fordeler,
ulemper og muligheter er godt nok undersøkt.
Annonse
Forsvarssjef Eirik Kristoffersen sier i en artikkel på
forsvaret.no den 12. april i år: «Det er Forsvarets jobb å skape trygghet i
usikre tider, og for å skape denne tryggheten trenger vi motiverte mennesker
som har lyst til å bidra».
General Kristoffersen har også vært tydelig på at
han ønsker at flere forsvarsansatte skal delta i den offentlige debatten, og i
sin bok «Jegerånden» beskriver han forskjellen på lydighet og lojalitet. Jeg
sikter på lojalitet.
En del av de menneskene Kristoffersen beskriver bidrar allerede
i Luftforsvaret i Joint Air Operations Centre (JAOC). Denne organisasjonen ble
unnfanget våren 2023 og så dagens lys 1. januar 2024, etter en særdeles rask
omorganisering som slo sammen tre gamle avdelinger til én ny.
JAOC er en
landsdekkende enhet, med hovedlokasjoner i Bodø-området, på Rygge og i
Sørreisa. En av parolene for omorganiseringen var å beholde viktig
spisskompetanse, en annen var å utnytte muligheten for redundans ved å være
lokalisert på forskjellige steder.
Et luftoperasjonssenter løser oppdrag som er avgjørende
viktig for nasjonen – hele døgnet året rundt. Overvåking av luftrommet i Norge
og tilstøtende områder er kanskje det viktigste oppdraget Luftforsvaret har; å
gi beslutningstakere i Norge og Nato så god situasjonsforståelse som mulig.
Forskjellen på det som beveger seg gjennom luftrommet versus på sjøen og
landjorda er hastigheten; bemannede fly er én sak, mens ubemannede plattformer
og ikke minst våpentyper kan ha svimlende høy hastighet og dermed tilbakelegge
enorme avstander på kort tid. Derfor er kontroll med luftrommet viktig for
alle. Sammen med de andre delene av JAOC i Bodø-området, Rygge og en rekke
mindre lokasjoner i landet er Sørreisa med på å gi forsvaret og regjeringen en
avgjørende viktig situasjonsforståelse.
Trusselbildet
Dagens JAOC er et høykompetent luftoperasjonssenter med
svært god kunnskap og kjennskap til nordområdene. I likhet med Forsvarets
operative hovedkvarter (FOH) og Hærens ledelse (Hærstaben og Nasjonalt
landoperasjonssenter) har JAOC personell som bor, jobber og lever i de samme
områdene som er så viktige for forsvaret av Norge og Nato i nord. Det er de
samme områdene som Norge, Nato og nære allierte trener og øver i – for å få
best mulig kjennskap og forståelse for hva som må til dersom det blir behov i
en krise, konflikt eller krig. Det er også de samme områdene hvor trusselen
anses som størst for en krise, konflikt eller krig.
Anlegget i Sørreisa er det nyeste og mest moderne av sitt
slag i Norge, og kanskje i hele Nato. Det oppfyller antakelig de fleste
militære krav til å være en vital del av et moderne luftoperasjonssenter.
I likhet med Bardufoss, Porsanger, Ørland, Sortland, Værnes, Ramsund, Evenes og
Rygge er ikke Sørreisa en internasjonal metropol, men har både
utviklingsmuligheter og overkommelig avstand til flyplasser og større (i norsk
målestokk) byer. Som for Reitan har anlegget i Sørreisa fornuftig avstand til
sivil tettbebyggelse, så risikoen for store konsekvenser for sivilbefolkningen i
krise/krig er lav.
Det nordiske fellesskapet
Sjefen for Luftforsvaret, generalmajor Rolf Folland, har i
flere medieoppslag uttalt at et mulig Nato luftoperasjonssenter for nordområdene kan være aktuelt
å legge til Norge. Ideen er å ta utgangspunkt i JAOC, som også ser ut til å bli
kjernen for et felles nordisk luftoperasjonssenter.
En slik løsning vil kunne
kombinere både et nasjonalt luftoperasjonssenter for Norge, være navet for et
felles nordisk luftoperasjonssenter, og da altså også være Nato sitt
luftoperasjonssenter for de nord-vestlige områdene i Nato når ny
kommandostruktur trer i kraft i 2025. Arbeidstittelen for et slikt Nato luftoperasjonssenter er Combined Joint Air Operations Centre – CJAOC.
Komprimere og redusere
Forslaget er i seg selv modig, spennende og nytenkende; det
vil nemlig kunne effektivisere og redusere antall hovedkvarter og dermed
personell og materiell/EBA. Dersom Norge og de andre nordiske landene stiller
seg selv til disposisjon for å planlegge, koordinere og lede Nato luftoperasjoner i nordvest vil det også komprimere nivåer og redusere
byråkratiske prosesser.
Men hvorfor mener Folland at CJAOC må legges til Rygge? Selv
om han ikke har uttrykt dette i klartekst har han indirekte pekt på Rygge ved å
henvise til en rekke krav til lokalisering som Nato visstnok stiller.
Jeg sier
«visstnok» fordi det er ukjent hvilke krav Nato eventuelt vil stille til en
helt ny variant av et luftoperasjonssenter– en CJAOC med stort flertall av
norsk personell med tillegg av nordiske kolleger, hvor andre aktuelle Nato-land
sannsynligvis vil bidra med små tillegg eller enkeltfunksjoner i det daglige. Sånn må det bli fordi både Norge og de andre nordiske landene uansett allianse
eller bilaterale avtaler må ha evnen til å løse sine nasjonale behov for
kommando over og kontroll med egne luftrom.
Uansvarlig
Hvis Nato beslutter å opprette en CJAOC i Norge vil det være
opp til norske politikere å beslutte hvor, når og hvordan – ikke Nato. En slik
prosess bør i så fall foregå på en ryddig og åpen måte hvor inngangsverdiene er
kjente og kontrollerbare. Slik prosessen foregår nå, er ikke ryddig. Vi har
allerede blitt møtt med at «Dere skal jo flyttes til Rygge» av kolleger internt
i Luftforsvaret når vi har diskutert prioritering og fordeling av ressurser til
Luftforsvarets avdelinger og stasjoner. Det oppleves ikke særlig profesjonelt
og ansvarlig.
Uttaler Folland seg på vegne av forsvarssjefen som hans
luftmilitære rådgiver (og dermed også på vegne av Forsvarsdepartementet – siden
vi har Integrert Strategisk Ledelse av forsvarssektoren), eller er initiativet
fortsatt på idé-stadiet?
Forsvarssjefen har også vært tydelig på at hans prioritet er
å få det forsvaret vi har til å virke som tiltenkt, deretter utvide og
videreutvikle. Han har også uttalt at mer av Forsvaret bør være i nord.
Å legge ned i Sørreisa og Bodø vil være det stikk motsatte.