Nyheter:
Spesialsoldaten som blir forsvarssjef
Etter et knapt år som hærsjef er Eirik Kristoffersen ny forsvarssjef.
Denne artikkelen er over tre år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Tirsdag 12. mai ble Eirik Kristoffersen (51) presentert som ny forsvarssjef. Han ble utnevnt i statsråd.
Kristoffersen kommer fra jobben som sjef for Hæren. Før det var han sjef for Heimevernet. I begge jobbene var han knapt ett år. Kristoffersen fra Bjerkvik er tidligere spesialsoldat. Han begynte i Forsvarets spesialkommando/Hærens jegerkommando i 1999.
– Da jeg ble spesialsoldat, fikk jeg beskjed om at karrieren var over. At det var en blindvei, fortalte Eirik Kristoffersen i et portrettintervju med Forsvarets forum i 2018. Da var han sjef for Heimevernet.
Da jeg ble spesialsoldat, fikk jeg beskjed om at karrieren var over. At det var en blindvei
Mangfold
– Faren min ble pensjonist da han var major. Hvis jeg hadde blitt det samme, hadde jeg vært fornøyd. Det var han også, sier han.
– Det som driver meg nå, er et ønske om å være med å ta beslutninger.
– Hvordan ser Forsvaret ut om ti år?
– Jeg håper at vi får et forsvar der det vi har, virker, sier Kristoffersen.
– At vi ikke snakker så mye om fremtiden, men om det vi har. At verneplikten er fundamentet. Og at vi har et forsvar med større mangfold.
Afghanistan
General Eirik Kristoffersen har tidligere blitt tildelt Norges høyeste utmerkelse: Krigskorset med sverd. Det fikk han blant annet etter en operasjon i Afghanistan. Det forteller han også om i portrettintervjuet.
Kristoffersen har flere perioder bak seg i Afghanistan. I 2002 var han enkeltmann i patrulje. I 2003 og 2005 var han skvadronssjef. I 2007 og 2008 reiste han ned som operasjonsoffiser.
I 2008 fikk de internasjonale styrkene etterretning om et planlagt angrep mot et hotell i Kabul. Det var noen måneder etter angrepet på Serena hotell – der Dagbladet-journalist Carsten Thomassen mistet livet.
Denne gangen visste de hvor han som planla angrepet, befant seg. De internasjonale styrkene skulle inn med et forparti. Så skulle hovedstyrken fra de norske spesialstyrkene ta over.
Eirik Kristoffersen skjønte at planen ikke holdt. Landsbyen de skulle til, var større enn de trodde, bygningene mer komplekse, og forpartiet ville bli oppdaget med en gang. Han ba om mer tid og fikk det. De så på informasjonen på nytt og bestemte seg for et overraskelsesraid med en større styrke norske og afghanske soldater.
– Vi stolte litt på magefølelsen. Han ble pågrepet uten at det ble løsnet ett skudd.
«Personlig utvist tapperhet og særlig fremragende ledelse», sto det i begrunnelsen fra tidelingen av krigskorset.
– Bruker du ofte magefølelsen?
– Etterretning er viktig, men du vet nesten alltid for lite. Da må du ta en risikovurdering, du må stole på egne erfaringer. Magefølelsen er summen av alt dette. Men bildet vi hadde av situasjonen i området, stemte ikke med virkeligheten.
Visste du at Forsvarets forum sender ut nyhetsbrev med de viktigste forsvarsnyhetene hver morgen? Du kan melde deg på her.
– Var rett i 2001
– Var det riktig å gå inn i Afghanistan?
– Det var rett i 2001. Men Afghanistan var krigen vi kunne kommet lenger med. Å være etterpåklok er ikke rettferdig overfor de avgjørelser som ble tatt, men jeg mener at man burde kommet tidligere i gang med å bygge opp de afghanske sikkerhetsstyrkene. Og så skulle vi latt veldig mange afghanere være i fred.
– Hvordan da?
– Vi burde holdt oss unna landsbyer og heller konsentrert oss om større befolkningssentre som Kabul, Kandahar og Masar-e-Sharif.
– Hva med Faryab, hvor Norge sto for sikkerheten?
– Jeg var aldri i Faryab, men jeg kjenner Helmand i sør. Der kunne man latt være å gå inn.
– Ville ikke det bare vært å gi Taliban fotfeste?
– I Helmand har de alltid hatt det. Taliban er en pashtunsk bevegelse. Etter Talibans fall mistet pashtunerne store deler av den innflytelsen de bør ha.
– Hva tenker du om at Forsvaret fortsatt er i Afghanistan?
– At det er helt riktig. Å bygge opp politistyrken i Kabul er det jeg er mest stolt av å ha vært med på. Det er et varig tiltak og en stor suksess.
