Nå er det opp til oss

Stortinget har vedtatt en historisk satsning på Forsvaret. Langtidsplanen for forsvarssektoren «Forsvarsløftet – for Norges trygghet» er et solid grunnlag for utviklingen av Forsvaret fra 2025 og helt frem til 2036. 

Et samlet storting står bak retningen og rammene som er gitt. Det er ikke bare den økonomiske satsningen som er historisk, men også måten planen skal gjennomføres på. 

De neste månedene blir derfor viktige. Da skal vi i Forsvaret lage gjennomføringsplanen for denne historiske prioriteringen av Forsvaret, en plan som vi er godt i gang med å lage.

Ut over det tolv år lange tidsperspektivet og den omfattende økte økonomiske satsningen, skiller den vedtatte langtidsplanen seg ut fra tidligere planer på flere områder, jeg vil trekke frem tre av dem. 

For det første er det en erkjennelse av at det er betydelige mangler i dagens forsvar. 

For det andre setter planen søkelyset på de overordnede oppgavene Forsvaret skal løse, fremfor de enkelte avdelingene og kapasitetene som skal løse dem. Det betyr at etatene i forsvarssektoren selv kan, og må, finne de beste måtene å løse oppgavene på. 

For det tredje er langtidsplanen fleksibel, fordi det er erkjent at teknologi, forskning og utvikling kan endre anbefalte løsninger raskt.

70 milliarder til å dekke gap

Gapene i Forsvaret er godt kjent. Mangel på forsyningsberedskap og ammunisjon, personlig utrustning til hele styrkestrukturen (inkludert reservister), aldrende infrastruktur og utdaterte IKT-løsninger er noen eksempler på gap og mangler som må utbedres. 

Derfor vil nærmere 70 milliarder innledningsvis gå til å dekke disse gapene. Det vil gjøre at det Forsvaret vi allerede har vil virke bedre.

Alle deler av Forsvaret skal styrkes, og denne styrkingen må skje godt koordinert. Personell og kompetanse, materiell, infrastruktur og IKT må alltid sees i sammenheng. 

Samtidig må hele forsvarssektoren følge med på, og være deltager i, den raske teknologiutviklingen vi har. Ansvaret for å videreutvikle Forsvaret er nå tydelig plassert hos forsvarssjefen. 

Jeg er heldigvis ikke alene. Nyutnevnt generalmajor Lars Huse i Forsvarsstaben har ansvar for plan og utvikling. Sammen med de øvrige etatene og resten av Forsvaret lager vi i fellesskap gjennomføringsplanen for å styrke det Forsvaret vi har, utvikle oss videre og avvikle det vi ikke lengre skal ha.

Forskning, utvikling og erfaringer fra krig, som krigen i Ukraina, er vesentlig for utviklingen av vårt eget forsvar. Det samme er teknologiutviklingen både i sivile bedrifter og forsvarsindustrien.

Nye trusler og nye fortrinn

Den fleksibiliteten som langtidsplanen gir Forsvaret, gjør at vi kan justere planene våre når banebrytende teknologi gir muligheter vi ikke hadde sett komme. Ubemannede systemer, autonomi og kunstig intelligens endrer stridsfeltet. 

Vi vil stå overfor nye trusler, men vi vil også finne nye fortrinn for forsvaret av Norge, hvis vi evner å utnytte mulighetene effektivt og etisk forsvarlig. Siden teknologiutviklingen er rask vil vi ofte befinne oss i dilemmaer der enkelte av dagens løsninger ikke er relevante for fremtiden, mens andre ikke er modne for å tas i bruk i stor skala. 

Et eksempel på rask utvikling er bruken av ubemannede systemer. Nokså billige droner slår allerede ut betydelige mer kostbare plattformer. Derfor haster det med satsning på ubemannede systemer. Denne satsningen blir sannsynligvis langt større enn hva vi så langt har tatt inn over oss.

Forsvaret og forsvarssektoren er i en helt unik situasjon i august 2024. Et samlet storting har vedtatt en historisk plan. Ansvaret for gjennomføringen er tydelig plassert hos forsvarssjefen. 

Og vi vet alle at det haster å sette planen ut i live – fordi det er vår jobb å skape trygghet. 

Vi er inne i usikre tider, men samtidig satser Norge på mer sikkerhet. Nå er det opp til oss alle i forsvarssektoren å bygge opp Forsvaret i dag og for fremtiden.