Meninger

FORSVARSSJEFEN: – Den neste langtidsplanen bør ha så god balanse som mulig, skriver Eirik Kristoffersen. Her avbildet på Forsvarets høgskoles konferanse Building Resilience: The Russia-Ukraine War and Security Challenges for Ukraine and Europe.

Trygghet i usikre tider

Forsvaret er klar for en ytterligere styrking. Jeg har registrert at enkelte mener det motsatte, at vi ikke vil evne å omsette økte bevilgninger. Det er feil. Vi i Forsvaret vet hva som trengs, på kort, midlere og lang sikt.

Publisert

Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens meninger. Send inn kronikker og debattinnlegg til Forsvarets forum her.

I juni 2023 la jeg fram mitt fagmilitære råd for den videre utviklingen av Forsvaret. Rådet fikk tittelen «Trygghet i usikre tider». Ved inngangen til 2024 og som mitt innspill til en ny langtidsplan for forsvarssektoren, står både tittelen på rådet og innholdet seg godt.

Situasjonen i verden rundt oss er alvorlig og det haster med å sette rammer og kurs for forsvaret vårt. 

Arbeidet med ny langtidsplan er godt i gang. Jeg opplever at det er stor enighet om at det Forsvaret vi har i dag er underfinansiert. Det er ikke balanse mellom de oppgavene Forsvaret har, den strukturen som er besluttet og de økonomiske rammene. 

Forsvaret har gjort en rekke grep de siste årene for å bidra til en bedre situasjon. Vi har redusert i antall høyere offiserer i spennet oberst/kommandør til generalmajor/kontreadmiral. Vi har ryddet i interne regelverk med en reduksjon på over femti prosent. Økonomistyringen er effektivisert og i 2022 leverte Forsvaret et regnskap uten merknader fra riksrevisjonen. 

Vi er i ferd med å avvikle såkalt horisontal samhandel og internfakturering. Kvotene på utdanning av offiserer og befal har økt. I tillegg gjør hver avdeling sitt for å sikre at de pengene som bevilges går til mest mulig forsvarsevne. Allikevel dekker ikke alle moderniserings- og effektiviseringstiltak opp for manglende finansiering.

Forsvarsdepartementet har begynt operasjonaliseringen av tillitsreformen. Gjennom en rekke tiltak i programmet «Forsvarssektoren 2024» skal ansvar og myndighet innenfor blant annet vedlikehold, investering, anskaffelser og utvikling av IKT avklares og tydeliggjøres. 

Hensikten er å øke vår operative evne gjennom mer strømlinjeformede prosesser før neste langtidsplan er klar. 

Poenget mitt med disse eksemplene er at Forsvaret er klar for en ytterligere styrking. Jeg har registrert at enkelte mener det motsatte, at vi ikke vil evne å omsette økte bevilgninger. Det er feil. 

Vi i Forsvaret vet hva som trengs, på kort, midlere og lang sikt. 

Noen av manglene er åpenbare. Fra personlige uniformer, ammunisjon, håndvåpen og beskyttelsesutstyr til luftvernsystemer og en marine med lav tilgjengelighet på fregatter og korvetter, så er det behov for raske investeringer. 

Samtidig som vi skal styrke vårt eget forsvar i rammen av NATO, skal og må vi fortsatt støtte Ukraina. Krigen i Ukraina er et feilgrep av president Putin. Men, han fortsetter sine angrep. 

Vi kommer til å være involvert i å støtte Ukraina i lang tid fremover, selv om kamphandlingene skulle stanse. Gjenoppbygging både militært og sivilt vil kreve en felles innsats fra mange.

Neste langtidsplan blir en viktig plan. Den skal sørge for vår felles trygghet i usikre tider. Muligheten for å legge en godt forankret plan er til stede. De rådene som er gitt fra kommisjoner og fagfolk er gode. Jeg vil oppfordre til fortsatt bred debatt om utviklingen av Forsvaret.

Omgivelsene våre er i endring og den teknologiske utviklingen går raskt. Vi må evne å investere fremtidsrettet. 

Til slutt blir det allikevel et spørsmål om politiske prioriteringer. Uansett utfall av disse vanskelige prioriteringene bør den neste langtidsplanen ha så god balanse som mulig mellom oppgaver, struktur og økonomi.

Alternativet er et forsvar i ubalanse, den tiden bør være forbi.

Powered by Labrador CMS