Denne artikkelen er over syv år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Kristoffer Egeberg har nylig blitt ferdig med boken «Fredsnasjonen Norge» (les anmeldelsen her), en tittel som kan oppfattes som lettere ironisk. – Jeg kunne godt hatt et spørsmåltegn bak tittelen, sier Egeberg. Den prisvinnende journalisten som har gravd i Nigeria-båter og avdekket store feil ved Forsvarets salg av materiell, mener Forsvaret og Forsvarsdepartementet lider under en mangel på åpenhet. Det fører til at stadig færre får innsikt i hva som skjer i forsvarssektoren. Debatten om norsk deltagelse i internasjonale operasjoner har også vært fraværende. – Det var en tid da det var mye bråk og til dels en litt for heftig og åpen debatt. Da hadde jeg forståelse for ønsket om sterkere politisk styring, sier Egeberg og peker tilbake til slutten av 90-tallet. – Den tiden er for lengst over og det kan virke som Forsvaret og Forsvarsdepartementet hemmeligholder og graderer av bekvemmelighet framfor av bekymring for rikets sikkerhet.
Annonse
Nå består norske utenlandsbidrag i hovedsak av et lite knippe elitesoldater der hensikten er å tone flagg.
Lang historie. Dagbladet-journalisten, som også er veteran fra Libanon, Bosnia og Kosovo, har skrevet en murstein av en bok. På drøyt 700 sider har han sammenfattet soldatenes erfaringer fra internasjonale operasjoner og intervjuer med forsvarssjefer og politikere de to siste tiårene. Målet er å gi innsikt i de politiske beslutningene som førte norske soldater inn i flere kriger. Han mener politikerne etterhvert så på Forsvaret som et verktøy de kunne bruke for å skaffe Norge innflytelse langt over det størrelsen skulle tilsi, blant annet for å få oppmerksomhet om norske utenrikspolitiske utfordringer. – Utenriksministre som Thorbjørn Jagland og Knut Vollebæk er åpne på at konfliktene Norge ofte deltok i ikke handlet om å skape fred, men å gjøre Norge interessant for våre allierte. – Vi trengte det etter den kalde krigen da vi ikke lenger kunne ta Nato for gitt.
«Frednasjonen Norge», utgitt på Kagge forlag, er en murstein av en bok på drøyt 700 sider.
Den dagen Ghadaffi ble drept fikk Jens Stoltenberg innvilget audiens i Det hvite hus.
Ærlighet. Det var i stor grad tverrpolitisk enighet blant de styrende forsvarspartiene for at Norge skulle ha en aktiv rolle i utenrikspolitikken, forteller Egeberg. I boken skriver han om det det politiske spillet i kulissene som førte Norge inn i blant annet Afghanistan og krigen i Libya. – Den dagen Ghadaffi ble drept fikk Jens Stoltenberg innvilget audiens i Det hvite hus, sier Egeberg. Han peker på at det hadde vært et kjøligere forhold mellom USA og Norge etter at politikerne hadde vist liten interesse for å involvere seg i Irak. Forholdet ble betydelig varmere etter Libya-krigen.
– Mitt problem er ikke at Norge har blitt involvert i kriger eller internasjonale operasjoner, sier Egeberg.
– Jeg etterlyser en større ærlighet for hvorfor vi gjør det. Da tror jeg vi hadde tatt bedre vare på soldatene vi sender ut.
