Kjøkkendrift på bristepunktet

«Ny dag, samma gamle helvete». 

I messa på Høybuktmoen ved Garnisonen i Sør-Varanger, har proviantforvalter og assisterende kjøkkensjef Carina Mudenia Hallonen hengt opp sitatet på en egen motivasjonsvegg. 

På arbeidsplassen sier flere av de ansatte at situasjonen går på helsa løs. 

– Jeg har sendt ungene til mamma altfor ofte når de er syke, fordi jeg føler jeg er nødt å være på jobb, ellers går det ikke rundt der, sier Hallonen. 

Tidligere skrev Forsvarets forum om både for lite folk og plass på kjøkkenet på Høybuktmoen, som blant annet har resultert i at soldatene har spist av papptallerkner i et halvt år.

Nedprioritert 

Garnisonssjef i Sør-Varanger, major Daniel Mood, fortviler over tilstandene i leiren, og er fullt klar over at situasjonen medfører stor belastning for de ansatte. 

– Veksten i antall kunder de siste ti årene har ikke blitt fulgt opp med vekst i antall kokker, eller større fryselagre for den saks skyld, sier Mood til Forsvarets forum.

Han understreker at utfordringene ikke handler om innsatsen til kjøkkenpersonalet, men at kjøkkenet har vært nedprioritert og for lite i mange år, til tross for at et nytt messebygg var på plass i 2011. 

I en årlig gjennomgang av arbeidsplassen, varsler verneombudet om for dårlig plass og lite bemanning både i 2022 og 2023. 

Dette kommer fram i rapporter Forsvarets forum har fått tilgang til. 

I rapporten fra 2023 står det blant annet at mange jobber relativt mye overtid på grunn av lav bemanning, sett opp mot aktiviteten i avdelingen. 

I en e-post skriver sjef for Trenregimentet, oberst May Brith Valen-Odlo at det ikke er lagt til rette for effektiv lagerkapasitet på Høybuktmoen slik som man skulle ønske. 

– Derfor er det nå avsatt 5 millioner kroner til såkalt brukerdefinert utviklingstiltak for å bygge om kjøkkenet på Høybuktmoen og forenkle produksjon og øke kapasiteten til lagring av proviant, skriver hun. 

Trenregimentet forventer en beslutning om dette i løpet av vinteren. 

Inneklemt 

– Vi blir jo omtrent klemt inne på dette bygget, sier proviantforvalter Hallonen . 

Inne på lageret «tyter» det bokstavelig talt ut varer både på kjøle- og fryserom. Flere av inngangene til lagrene er synlig slitt og oppskrapet, det samme gjelder gangene for øvrig. 

På det ene kjølerommet har en metallplate i døren løsnet, og en skarp kant stikker ut. 

 – Det der er et resultat av trang plass som gir utfordrende kjøring med trucken, forklarer kokk Tobias Kåre Hansen. 

Hansen er på utlån fra Jarfjord grensestasjon for å bistå kjøkkengjengen på Høybuktmoen. 

Han beskriver at det er flere ganger han heller demonterer pallene med varer og stabler dem manuelt, enn å bruke trucken. 

– At trucken får for stor hastighet kommer av at vi generelt har for mye å gjøre, og er avhengige av å jobbe effektivt for å komme i mål, sier han. 

– Da jeg startet i Jarfjord for elleve år siden var det to tredjedeler av den styrkemengden som er nå, legger han til.

100 koteletter for lite 

Hansen får støtte fra proviantforvalter Hallonen, som beskriver situasjonen som tøff, men at slik det er nå har blitt det normale. 

– Kjøkkenet blir ikke noe større, vi har ikke fått flere kokkestillinger, og vi ligger på samme grunnlag som vi har gjort før, men vi skal fortsatt utvide. Da havner vi i en sånn situasjon som vi er i nå, sier hun. 

Hallonen har jobbet på Høybuktmoen i 13 år, og har blant annet hovedansvaret for alle bestillinger, og logistikk av varer inn og ut til garnisonen og til grensestasjonene. 

– Et av problemene vi møter på er at det styrketallet vi har her stemmer jo aldri fra dag til dag. Det har skjedd flere ganger at vi står med både for lite eller for mye mat. Det er så uforutsigbart, sier hun. 

– Plutselig er det 100 koteletter for lite, og da står man der som en dust foran gjestene sine, sier Hansen.

Både Hansen og Hallonen forteller at en av utfordringene med å lage for mye mat, er at det ikke er plass til å oppbevare maten som blir til overs. 

– Vi har ikke nok spiseplass til soldatene, vi har masse tomme bord fordi vi ikke har nok stoler, og på lageret er det fullt. Nå har vi brukt mye tid på å få tømt litt, så vi skal ha lagringsplass til julevarene, sier Hallonen. 

Ifølge de ansatte har de gitt tilbakemeldinger mange ganger til både ledere og seksjonsledere på utfordringene.

– Poenget her er at vi ikke føler oss hørt eller sett. Vi har ikke blitt det på mange herrens år, sier hun. 

Ingen hvilepute

Valen-Odlo skriver at hun er imponert over innstillingen de ansatte på Høybuktmoen viser i en krevende situasjon. 

– Det setter vi stor på som arbeidsgiver, uten at det skal være en hvilepute for å adressere utfordringene. 

Trenregimentet samarbeider med Forsvarets personell- og vernepliktssenter (FPVS) om vurdering av flere tiltak for å lette på ansettelsen av sivile. 

– Blant annet mer fleksible krav til kjøkkenpersonell, herunder vurdering av tilsettingsprosessen for lærlinger. Eksempelvis ved at lærlinger gis tilsetting etter fullført fagbrev ved kjøkkenet på Høybuktmoen, skriver Valen-Odlo. 

– Jeg er også svært fornøyd med hvordan storflokken på Høybuktmoen støtter hverandre for å løse utfordringene. Vi vil gjøre det vi kan for å få fylt ledige stillinger så raskt som mulig, skriver hun. 

Kjøkkenutstyr til besvær 

Heller ikke utstyret på kjøkkenet er i orden. 

– Ofte er det jo sånn at når én ting går, så begynner andre ting å ryke også, sier Hansen. 

Det er Forsvarsbygg og andre lokale aktører som har avtaler om jevnlig service på kjøkkenutstyr og materiell i leiren.

– På grunn av høy slitasje på bygget, så er Forsvarsbygg innom relativt ofte, og selv om vi sliter med at vi er underdimensjonert prøver de å opprettholde den kapasiteten vi har, sier Hansen. 

Kjøkkenet har likevel måttet ty til kreative løsninger for å få reparert utstyr som egentlig skulle vært byttet ut. 

– Vi må ofte gå og reparere på den gamle dritten vi har, og tar det med på verkstedet her for å få de til å fikse det. Hvis man ikke har kontakter, får man heller ikke reparert utstyret, forteller Hallonen.

Kjøkkenet har blant annet fått reparert tallerkenvogner og matvogner der «vognbeinene» sveises på plass igjen, fordi de har løsnet etter forrige sveising. 

Hansen forklarer at det er behov for en rekke oppgraderinger, og at enkle ting som stoler og bord er kritisk materiell. 

Galgenhumor 

Utenfor kjøkkenpersonalets garderobe er det umulig ikke å legge merke til Hallonens «motivasjonsvegg».

Mottoer og sitater som: «Jeg puster, det er en god start», «Helvetes jævla drit» og «Arbeta, jäklar! I graven ska ni vila» er printet ut i ulike versjoner og størrelser. 

– Den er beskrivende for situasjonen vår. Vi må jo få frustrasjonen ut på en eller annen måte, sier Hallonen med et glimt i øyet. 

De er en ung gjeng som jobber på kjøkkenet, og Hallonen tror det kan være en av årsakene til at de i over lang tid har klart å stå i den høye arbeidsbelastningen. 

– Det er et godt arbeidsmiljø her, og det hjelper. Du får en positiv innstilling til situasjonen, selv om det er tøft. Det gjør det også lettere å tenke at alt ordner seg, men jeg har vært her såpass lenge nå at jeg ser at det nødvendigvis ikke gjør det, forteller Hallonen. 

Bekymret

Men selv med humoristiske innslag og god stemning mellom jevnt over på kjøkkenet, er fungerende assisterende kjøkkensjef Michael Stenbakk bekymret for konsekvensene av den harde arbeidsbelastningen. 

– Nei, hva skal man si? Humøret er oppe og vi forsøker å holde stemninga og samholdet på topp, til tross for alt. Det er det vi har akkurat nå, sier Stenbakk. 

Kjøkkensjefen forteller at de forsøker å minimere overtidsarbeidet, men kan bekrefte at de til tider går på akkord med loven. 

– Det er selvsagt ingen som blir tvunget til å jobbe. Vi er heldige at det er en gjeng som vil jobbe, og gi alt av seg selv for å få det til å gå rundt. Spørsmålet nå er hvor lenge vi kan holde som dette, forteller han.

– Det er ikke godt for helsa, hverken fysisk eller psykisk å holde på sånn her over lengre tid, legger han til.

Skjemmes 

Mood forteller at de har utlyst fire kokkestillinger og en assisterende kjøkkensjef-stilling, og at det er godt med søkere på alle fem stillingene. Men på grunn av at ansettelsesprosessene tar lang tid, vil de nyansatte trolig ikke være på plass med det første. 

– Det er for mange parter som må koordineres underveis i prosessen, og det er for lang tid mellom rådene som skal behandle innstillingen, sier Mood. 

Garnisonssjefen skulle ønske han selv kunne håndtert hele den sivile ansettelsesprosessen, med større fullmakter lokalt. 

– Som arbeidsgiverepresentant skjemmes jeg av tregheten ovenfor våre nye kolleger. Folk mister jo tålmodigheten og ser etter andre jobber når de ikke får noe svar fra Forsvaret, sier han. 

– Her på Høybuktmoen kommer det dessverre til å være sånn som vi har det nå hvert fall fram til sommeren, legger han til. 

Nylig ansatte de to tidligere soldater som for kort tid siden har dimittert som kjøkkenhjelpere, i påvente av ansettelsen til faste stillinger. 

Forsvarets forum har lagt fram Moods kritikk av HR-avdelingen for FPVS. Kommunikasjonssjef Trine Sylju Arntsen svarer dette i en e-post:

– FPVS ser at det er behov for å gå gjennom detaljene i denne saken for å finne ut hva som har skjedd og hvordan vi best kan hjelpe GSV og Mood videre. Vi følger det opp internt.