Frykter nettspioner

​Ifølge Etterretningstjenestens åpne vurdering av sikkerhetsutfordringene mot Norge og norske interesser, er truslene fra det «digitale rom» noe av det vanskeligste å forsvare seg mot. Det er Russland og Kina som står bak de fleste digitale angrepene, viser Etterretningstjenestens FOKUS-rapport.

­­– Truslene i det digitale rom er de største mot Norge i 2017. Det er utenlandsk spionasje fra utenlandske etterretningsorganisasjoner rettet inn mot norsk samfunnsstruktur, mot norske styresmakter og personer. Utenlandsk etterretning stjeler også industri- og teknologihemmeligheter – det være seg våpen- eller «grønn» teknologi – områder der Norge er langt framme, sier sjef for Etterretningstjenesten, Morten Haga Lunde til F.

– Rapporten beskriver at Russland kan sitte på informasjon som kan påvirke politiske prosesser i Europa. I Norge også?

– Vi beskriver at en av hensiktene ved å trenge inn i datasystemer er å finne informasjon for å bruke til et eller annet formål: For å påvirke, underminere eller endre oppfatning. Sånn informasjon er alltid av interesse for etterretningsorganisasjoner for å forstå de strukturene de ser på.

– Men er det grunn til å frykte påvirkning av norske valg?

– Det er ikke noen stor sannsynlighet for det nå, men at det foregår operasjoner i Norge som har til hensikt å hente ut informasjon om norske samfunnsaktører, strukturer og politiske partier for å finne ut hva de mener, det er vi ganske sikker på at skjer.

Forsvaret interessant. Ifølge Etterretningstjenesten er det ingen direkte trussel mot Norge i dag militært. Det foregår likevel en kartlegging av Forsvaret.

– Oppfatninger om Forsvaret og policy innad Forsvaret, er interessant informasjon for utenlandsk etterretningstjenester som prøver å trenge seg inn i systemene våre, sier Haga Lunde.

​​​

​– Frykter dere at enkeltpersoner i Forsvaret kan bli utsatt for utenlandsk påvirkning?​

– Det er alltid en årvåkenhet fra Forsvarets sikkerhetsavdeling på at vi ikke har utro tjenere. Det må vi alltid være bevisst på at vi ikke får en innsidetrussel.

– Har trusselen mot Forsvaret blitt større?

– Nei, det vil jeg ikke si. Etterretningspåtrykket er større enn vi har sett på en stund, så må PST beskrive det som skjer inne i landet – det er utenfor mandatet til Etterretningssjefen.

Ønsker «grenseforsvar». Etterretningstjenesten har tidligere etterlyst et «digitalt grenseforsvar​». Ifølge Morten Haga Lunde vil det gi E-tjenesten større muligheter til å avdekke og avverge trusler mot Norge.  

– Det innebærer at vi kan gå inn i trafikk i fiberkabler som mesteparten av kommunikasjonen inn og ut av landet går gjennom. Da kan vi lete i denne «høystakken» etter bestemte indikatorer for å gjenkjenne utenlandsk etterretningsvirksomhet og eventuelt terrorkommunikasjon.

Islamistisk terror. Over 40 000 IS-soldater har blitt drept siden 2014 og terrororganisasjonen er på vikende front militært i sine kjerneområder i Midtøsten. Trusselen om toppstyrte koordinerte angrep på Europa har blitt lavere, men faren for terror vil vedvare, sier Haga Lunde.

– Vi forventer ikke noen økning i terrorisme, vi beskriver at terrorisme kommer til å fortsette omtrent på samme nivå i 2017 som i 2016. Det er en rekke europeiske fremmedkrigere som har vært i Syria. De kan ha hentet inspirasjon fra det. I tillegg er det en generell oppfordring fra ISIL til grupper og personer som føler tilknytting til Midtøsten om å utføre terroraksjoner mot Europa.

– Er det vanskeligere for etterretningstjenester å oppdage og avverge terror når den virker å være mer fragmentert enn tidligere?​

– Det blir jo vanskeligere når de flytter over i det digitale rommet og forsvinner.