E-tjenesten: Russland og Kina øker trykket

– Etterretningstrusselen er den mest pågående og omfattende sikkerhetsutfordringen mot Norge og norske interesser. Russiske og kinesiske aktører står for hovedandelen av aktiviteten, og operasjonene er mer koordinerte, skriver E-tjenesten i sin ugraderte vurdering av aktuelle sikkerhetstrusler mot Norge i 2019.

– Målene er politiske og militære, så vel som forskningsinstitusjoner og bedrifter med tilgang til høyteknologi, heter det.

Etterretningssjef Morten Haga Lunde og forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) presenterte vurderingen sammen mandag.

Falske nyheter 

Etterretningstjenesten påpeker også at Russland og Kina samarbeider mer enn tidligere.

– Fokuseringen på militærmaktens utvikling, og konflikten med Vesten, fører til at Russland i større grad vender seg mot Kina for å få støtte til utbygging av infrastruktur. Det militære samarbeidet mellom Russland og Kina vokser også, heter det i rapporten.

– På sikt må vi være forberedt på et tydeligere kinesisk nærvær også i nærområdene våre, fortsetter E-tjenesten.

Videre merker de seg at Russland fortsetter med sine forsøk på å undergrave politiske prosesser og øke polariseringen i Europa og Nato. At dette enkelte ganger blir avslørt, ser ikke ut til å påvirke den russiske aktiviteten, ifølge E-tjenesten.

– I tillegg til falske nyheter, etableres en voksende mengde redigerte nyhetssider som systematisk setter vestlige samfunn og verdier i et dårlig lys. Norge er ikke noe unntak, skriver de.

DIGITALE SABOTASJE

Rapporten skriver også at terskelen for å gjennomføre digital sabotasje er høy, men at veien fra evne til faktisk bruk har blitt kortere.

– Er vi godt nok rustet for å beskytte kritisk infrastruktur mot digitale trusler?

– Nei, Etterretningstjenesten mener at vi ikke er godt nok rustet til å møte de truslene som kommer over våre landegrenser i det digitale rom.

– Hvor viktig er «tilrettelagt innhenting» (digitalt grenseforsvar red. anm) for å bekjempe cyberangrep og terror?

– Vi mener det er viktig å identifisere og stoppe denne type aktivitet før det går inn i ulike systemer i Norge. Det er bedre å forebygge, enn å måtte reparere og etterforske når skaden allerede har skjedd, sier Haga Lunde til Forsvarets forum.

– Vi vil ikke drive med masseovervåking, men lete etter enkelte indikatorer. Disse kan for eksempel være epost-adresser eller telefonnummer. Hvis vi får tilgang på denne metoden vil vi være veldig målbevisste.

– Hvem står bak de mest alvorlige digitale truslene mot Norge?

– Det er russiske og kinesiske aktører.

Etterretningstjenesten mener at vi ikke er godt nok rustet til å møte de truslene som kommer over våre landegrenser i det digitale rom

JAMMING

Ved flere anledninger har Norge blitt utsatt for jamming av GPS-signaler. Det skjedde blant annet flere ganger under øvelse Trident Juncture. Men også sivile i Finnmark har fått merke effekten av jammingen som stammer fra militæravdelinger på Kola.

– Det forstyrrer det sivile liv, spesielt i Øst-Finnmark. Det utgjør en trussel mot sivil luftfart. Mange systemer i baserer seg på GPS-posisjonering, alt fra navigasjon i bil til oljeplattformer ute i havet. Bortfall av GPS-signaler kan føre til store utfordringer som i verste fall kan resultere i tap av liv. Det gjør det vanskelig å finne fram til de som trenger medisinsk hjelp, eller bistand fra politiet, sier etterretningssjefen.

– Er Norge spesielt sårbare for cyberangrep som et av verdens mest digitaliserte samfunn?

– Ja, det er vi. Samtidig mener vi i Etterretningstjenesten at vi ikke har de beskyttelsestiltak som trengs for å identifisere de som tar seg inn i systemene.

Tenk deg følgende situasjon. Trafikklysene i Oslo slutter å virke, systemer som styrer tog og fly tas ut, samtidig som at kraftforsyning blir slått av. 

– Det siste har vi sett fra konflikten i Ukraina, sier Haga Lunde. 

– Det finnes nesten ikke grenser for hva man kan manipulere i et digitalisert samfunn dersom man ikke beskytter det og ser angrepene som kommer.

– Hvorfor skulle Norge være et aktuelt mål for cyberangrep?

– Vi er nabo med Russland som har andre interesser enn oss. Vi har også teknologisk kunnskap som kan være utsatt for industrispionasje. Dette er bare to av mange grunner til at russisk og kinesisk etterretning har aktivitet rettet mot Norge.

Færre angrep i Europa 

Ekstremistgruppen IS, eller ISIL, har også utgjort en betydelig trussel mot norske og vestlige mål de siste årene. Men både antallet planlagte og utførte terrorangrep mot mål i Europa fra islamistiske ekstremister gikk kraftig ned i fjor: Mens det i 2017 ble registrert 25 gjennomførte og 28 avvergede angrep, var tilsvarende tall i fjor ni gjennomførte og ti avvergede angrep.

– Antallet terrorangrep utført av islamistiske ekstremister i Europa er halvert fra 2017, en trend som man regner med vil fortsette i 2019, ifølge E-tjenesten.

– Samtidig gjør ISILs svekkelse at trusselbildet blir mer komplekst og uoversiktlig. Dynamikken i de europeiske nettverkene ventes å få økt betydning for utviklingen av trusselbildet i Europa, uavhengig av hvordan terrororganisasjonene utvikler seg i Midtøsten og Afrika, heter det.

– Trusselen ikke endret 

I disse dager pågår harde kamper mot det som antas å være de siste gjenværende styrkene til islamistgruppen IS i Syria.

– ISILs kapasitet til å gjennomføre sentralstyrte terrorangrep i Vesten forblir svekket, men organisasjonen har fortsatt mulighet til å inspirere, veilede og bidra med operasjonell støtte til angrep, heter det i vurderingen.

– Trusselen fra sympatisører i Europa vil derfor ikke endre seg i 2019.

E-tjenesten peker også på at fremmedkrigere i konfliktsoner vil kunne «veilede og oppfordre» til angrep i sine respektive hjemland.

– Slike oppfordringer vil sannsynligvis utgjøre en større trussel enn fremmedkrigere som returnerer til Europa og Norge, heter det.