E-tjenesten får kritikk for manglende loggføring

Onsdag leverte EOS-utvalget sin årsmelding for 2022 til Stortinget. EOS-utvalget er Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåknings-, og sikkerhetstjeneste, og kontrollerer de hemmelige tjenestene.

Det omfatter Politiets sikkerhetstjeneste (PST), Etterretningstjenesten (E-tjenesten), Forsvarets sikkerhetsavdeling (FSA) og Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM).

I årsmeldingen kritiserer utvalget E-tjenesten for «mangelfull oppfyllelse av det lovpålagte kravet til logging av søk i bulkdata for kontrollformål».

De får også kritikk for overvåkningen av et norsk telefonnummer som var brukt av to personer, hvorav kun den ene var et «etterretningsrelevant mål». Kritikken går på at tjenesten ikke har vurdert mulige konsekvenser for den andre personen.

Utvalget har i løpet av året behandlet elleve klager rettet mot E-tjenesten. Ti av disse er avsluttet og ingen av de avsluttede sakene har ført til kritikk av E-tjenesten.

Droner og saksbehandlingstid

PST får skarp kritikk for å ha brukt droner med kamera som overvåkingsmetode i forebyggende saker. Utvalget konkluderer med at denne overvåkningen var ulovlig.

I årsmeldingen for 2021 uttrykte utvalget bekymring over at saksbehandlingstiden på nesten alle områder hadde gått opp sammenlignet med 2020. Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité forutsatte i sin innstilling til Stortinget om utvalgets årsmelding at NSM «tar grep for å redusere sakshandsamingstida.» Saksbehandlingstiden for både klareringssaker og især klagesaker i andreinstans har likevel gått opp fra 2021 til 2022 i NSM, går det frem av rapporten.

Uenig med E-tjenesten

Det er uenighet mellom EOS-utvalget og Etterretningstjenesten om lovtolkning. Utvalget mener at E-tjenesten bryter etterretningsloven når den kjøper metadata i bulk fra kommersielle aktører. E-tjenesten mener ifølge rapporten at «enkelte anskaffelser av data fra kommersielle tilbydere ikke innebærer bruk av en inngripende metode etter e-loven kapittel 6».

Dette mener EOS-utvalget er feil.

«Det sentrale spørsmålet for utvalget var om kjøp av metadata i bulk som inneholder personopplysninger utgjør et inngrep i enkeltpersoners privatliv. Rettspraksis fra Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) viser at metoder som utgjør et slikt inngrep, krever klar forankring i lov», skriver utvalget i årsmeldingen.

E-tjenesten vurderer ifølge EOS-utvalget å ta opp saken med Forsvarsdepartementet.

E-tjenesten får også kritikk for ikke å ha loggført søk i rådata i bulk.

«I e-loven er E-tjenesten pålagt å logge søk i rådata i bulk som tar utgangspunkt i et søkebegrep tilknyttet en person i Norge, skriver utvalget i årsmeldingen».