– Etterretningstrusselen fra Kina er ikke noe som kan komme i fremtiden eller som kun foregår andre steder. Det foregår nå og i Norge.
Det sier Kristian Takvam Kindt til Forsvarets forum.
Han er avsnittsleder for kontraetterretningsavdelingen i Politiets sikkerhetstjeneste (PST).
– Selv om Norge er et lite land langt unna Kina, så er de villige til å bruke betydelige ressurser på å gjennomføre etterretningsoperasjoner mot norske mål.
Tirsdag møtte Kindt journalister fra en rekke medier, for å snakke om det PST omtaler som en «tiltakende etterretningstrussel» fra Kina.
Kortversjonen
Kristian Takvam Kindt fra PST advarer om en økende etterretningstrussel fra Kina mot Norge. Forsvarssektoren er et utsatt mål.
Kina er interessert i norsk teknologi og benytter ulike metoder som industrispionasje og forsøk på rekruttering for å styrke sine egne militære kapasiteter.
Oppsummeringen er generert av kunstig intelligens, men gjennomlest av en journalist.
I PSTs nasjonale trussevurdering for 2024, er etterretningstrusselen fra Kina «betydelig» og ventet å øke i årene som kommer. Ifølge rapporten skyldes dette blant annet et forverret forhold mellom Kina og Vesten, samt et ønske om å kontrollere kritiske forsyningskjeder.
Forsvarsansatte er «åpenbart utsatt»
Kina benytter seg ifølge PST av ulike metoder for å samle informasjon om norsk forsvarssektor for å utvikle sitt eget forsvar.
– Kina er interessert i Norge særlig fordi vi har mye avansert teknologi, forklarer Kindt.
– Vi har ledende forskningsmiljøer og akademiske miljøer som sitter på teknologi som har et såkalt flerbrukspotensial. Det er gjerne sivil teknologi, men som kan brukes til å forbedre kinesiske militære kapasiteter.
Ansatte i Forsvaret, forsvarssektoren for øvrig og forsvarsindustrien er «åpenbart utsatte» mål, ifølge Kindt.
Tidligere denne måneden ble en nordmann i 30-årene pågrepet og siktet for å ha spionert for Kina. Mannen nekter for dette. Kindt bekrefter at det i løpet av det siste tiåret har vært flere tilfeller hvor kinesisk etterretning har forsøkt å rekruttere norske borgere.
Han kan ikke kommentere hvorvidt det er kjente eksempler på forsøk av rekruttering av forsvarsansatte.
– Men generelt kan jeg si at forsvarssektoren er et utsatt mål.
Et angrep kan komme i form av blant annet et cyberangrep, industrispionasje eller forsøk på rekruttering. Det gjelder dem som jobber med militær teknologi, men også på politisk nivå.
– Selv om utviklingen av det norske forsvaret ikke er så interessant for Kina, siden Norge ikke er en militær trussel mot dem, så er Nato stadig mer interessert Kina. Og jo mer interesse Nato har for Kina, jo større må vi anta at Kina også interesserer seg for Nato.
– Hva må ansatte i forsvarssektoren være obs på?
– Tilnærmelser som kanskje virker litt for gode til å være sanne. Eller tilbud som kommer ut av ingenting, hvor det fremstår som at det kan ligge andre intensjoner bak.
Det kan for eksempel komme i form av et jobbtilbud på det karriere-fokuserte sosiale nettverket LinkedIn. Et annet kjent modus er at folk i akademiske eller politiske kretser hyres inn for å skrive en artikkel for en tenketank med tilknytning til kinesisk etterretning. Begge disse metodene er en måte å opprette kontakt og bygge en relasjon.
– Da bruker de det som en mulighet til å potensielt rekruttere den personen og på sikt hente ut informasjon eller eller få dem til å utføre oppdrag på vegne av seg.
– Men det kan være veldig vanskelig å forstå om det er en helt legitim forespørsel, eller en kinesisk etterretningsagent som står bak. Det er derfor det er viktig at det er en lav terskel for å kontakte PST.
– Et betydelig avtykk
Både PST og Etterretningstjenestens vurderer at det finnes en russisk trussel om sabotasje mot norske mål. Den trusselen er ikke aktuell fra Kina i dag, sier Kindt.
– Men trusselen mot demokratiet og ytringsfriheten i Norge kan være vel så betydelig fra Kina som fra Russland. Det gjelder ikke minst trusselen mot Norges politiske og økonomiske handlingsrom.
Tanken er at jo mer avhengig Norge er av Kina, jo mer villig er Kina til å bruke økonomisk og politisk makt dersom Norge gjør noe Kina er misfornøyd med.
Et eksempel på dette er den kinesiske lakse-boikotten etter at menneskerettighetsforkjemper og kinesisk dissident Liu Xiabao i 2010 ble tildelt Nobels fredspris. Kina reagerte med å blant annet stoppe eller redusere eksport av laks fra Norge, noe som varte frem til 2016.
– Hvis du legger sammen all aktiviteten fra Kina, så gir det et betydelig avtrykk, sier Kindt.
Aktiviteten innebærer rekruttering av norske borgere, klassisk spionasje, cyberoperasjoner mot ulike mål, forskningssamarbeider med et bakenforliggende mål om å skaffe teknologi og oppkjøp av strategisk plasserte eiendommer og bedrifter.
– Det er betydelige samarbeidsflater. Mange av samarbeidene er helt legitime, men så er det spørsmålet om hvilke som ikke er det.
– Kina har på denne måten en tilstedeværelse som på sikt kan bli en vel så alvorlig utfordring – både mot demokratiet og Norges politiske handlingsfrihet – som trusselen fra Russland.
Tornadoen versus klimaendringene
Som en metafor sammenligner Kindt trusselen fra Russland med en tornado – veldig skadelig og veldig synlig – mens trusselen fra Kina er som klimaendringene.
– Det kommer gradvis og det bygger seg opp. Det er ikke så lett å oppdage før det er for sent, men da kan skaden være vel så betydelig og kanskje irreversibel.
– Er det grunn til å tro at Kina og Russlands etterretning samarbeider i operasjoner mot Norge?
– Det er en problemstilling som vi er bevisste på, men jeg kan ikke kommentere hvorvidt vi har sett eller ikke sett konkrete etterretningssamarbeid mellom dem.
