Nyheter
Regjeringen analyserer avgjørelser i EMD og EU-domstolen
Det er for tidlig å konkludere om den norske etterretningsloven blir iverksatt i sin nåværende form, skriver forsvarsminister Frank Bakke-Jensen i et svar til Stortinget.
Denne artikkelen er over to år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Forrige uke skrev Forsvarets forum at partileder Audun Lysbakken (SV) rettet et skriftlig spørsmål til forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) der han ba om svar om E-lovens kapittel 7 og 8 om tilrettelagt innhenting skal skrinlegges.
Lysbakken sendte spørsmålet etter at to dommer i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD), som ifølge Lysbakken har relevans for vår egen lovgivning, har endt i statenes disfavør. Nå foreligger svaret fra Bakke-Jensen.
Han skriver at det foreløpig er for tidlig å konkludere om den norske E-loven vil bli iverksatt i sin nåværende form. Først må regjeringen blant annet vurdere de rettslige avklaringene i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD), skriver Bakke-Jensen.
«Vi er nå godt i gang med å analysere dem, sammen med avgjørelsene avsagt av EU-domstolen i oktober i fjor. Vi vil deretter ta stilling til ikraftsettingsspørsmålet», skriver Bakke-Jensen i sitt svar.
Kapittel 7 og 8 i E-loven omhandler innføring av såkalt tilrettelagt innhenting. Det innbærer blant annet at Etterretningstjenesten kan samle inn såkalt metadata. Det er informasjon om data som passerer landegrensene, men ikke selve innholdet i dataen.
E-tjenesten kan imidlertid ikke søke i metadatalageret uten at dette er godkjent i en domstol.
