Nyheter

BAYRAKTAR: En Bayraktar TB2 drone, laget av det tyrkiske selskapet Baykar Technology.

Stanset norsk innsamling for drone til Ukraina

Spleis satte foten ned for innsamlingsaksjonen som skulle skaffe Ukraina en norsk-finansiert drone. – I bunn og grunn er de bare feige, sier Høyre-politiker Peter Frølich.

Publisert

Denne artikkelen er over to år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

– Vi spurte Spleis om vi kunne samle inn penger til en Bayraktar og fikk ja. Så fant de ut at den kunne brukes til å drepe, sier advokat Bengt Erik Waldow.

Tips oss:

Har du tips eller innspill til denne eller andre saker? Send oss en e-post på: tips@fofo.no eller ta direkte kontakt med en av journalistene.

Han er en av initiativtagerne til en innsamlingsaksjon for en tyrkisk Bayraktar TB2 drone. Planen var å donere dronen til Ukraina. Spleis er en innsamlingstjeneste laget av Sparebank 1, som kan brukes til å samle inn penger til forskjellige formål.

Les også: På slagmarken i Ukraina er det livsfarlig å slå på mobilen

Aksjonen kontaktet den ukrainske ambassaden i Norge, og fikk et kontonummer som pengene kunne settes inn på, om aksjonen skulle nå målet om å få nok penger til en drone.

– Det var ikke noen geriljaaksjon vi startet på lykke og fromme, sier Waldow.

Angrepsvåpen

En Bayraktar TB2 koster rundt 50 millioner kroner. Dronen kan brukes til rekognosering, men den kan også utstyres med angrepsvåpen. Det førte til at Spleis ba Waldow om dokumentasjon på at dronen skulle brukes til overvåkning.

Da de ikke fikk det, kansellerte Spleis innsamlingen.

SPLEISER: Bengt Erik Waldow var en av initiativtagerne til innsamlingsaksjonen.

– Spleis skal ikke brukes til å samle inn penger til angrepsvåpen. Vi gikk tidlig i dialog med innsamler, og bad om dokumentasjon som underbygget påstanden om at dronen kun skulle brukes til overvåkning. Det har vi ikke mottatt. Vi har også fått bekreftet fra flere hold at det vil være tilnærmet umulig å gi en slik garanti. Derfor ble spleisen avsluttet. Pengene vil bli tilbakebetalt til giverne, skriver Juul Arthur Rudihagen, produktsjef i Spleis, i en e-post til Forsvarets forum.

Da aksjonen ble avsluttet, hadde den fått inn over 500.000 kroner i løpet av noen dager. Målet var satt til 55 millioner.

– Feige

Stortingsrepresentant og leder av Stortingets kontroll- og konstitusjonskomite Peter Frølich (H) reagerer på at Spleis stoppet innsamlingsaksjonen.

– De gjør som de fleste selskaper og velger minste motstands vei. De tror sikkert selv at de tar trygge og etiske avgjørelser, men i bunn og grunn er de bare feige. Flere i næringslivet bør tørre å ta et uforbeholdent standpunkt til støtte for Ukraina. Dette er vår tids største kamp mellom rett og galt, sier Frølich til Forsvarets forum.

BIDRAR: Peter Frølich (H) har selv bidratt både humanitært og til militært utstyr i Ukraina.

Han understreker at Spleis må kunne avvise useriøse innsamlinger, men en innsamling til militær støtte til et demokrati – på en kontrollert måte – bør ikke diskvalifiserende i seg selv.

– Krigen må vinnes med våpen i hånd. Det er det det koker ned til. Dersom tjenestene som tilsvarer Spleis i andre land hadde tenkt like komfortabelt og behagelig og vasket sine hender, hadde Ukraina hatt færre Bayraktar-droner, sier Frølich.

Produsenten betalte

I mai startet en journalist i Litauen en innsamlingsaksjon for å kjøpe inn en Bayraktar til Ukraina. Etter at han i løpet av få dager fikk inn seks millioner euro, valgte den tyrkiske produsenten Baykar selv å donere dronen til Ukraina. Det samme gjorde selskapet da en ukrainsk komiker samlet inn nok til tre droner.

Det har vært en innsamlingsaksjon i Polen, og både i Frankrike og Canada forsøker aktivister nå å skaffe penger til flere droner som kan sendes til Ukraina.

LITAUEN: Etter at det ble samlet inn penger til en Bayraktar-drone i Litauen, valgte droneprodusenten selv å betale for. Her blir den vist frem på en militærbase i Litauen 6. juli.

– Vi har en ekstraordinær situasjon det et demokratisk land er blitt angrepet. Alle må bidra på sin lille måte, om det er humanitært eller hjelp til frontlinjen. Jeg har selv bidratt både til humanitær hjelp og militært utstyr, sier Frølich.

Debatt: Zelenskyj må skjerpe seg

Stortingsrepresentanten anbefaler at man undersøker på forhånd om det er seriøse aktører som ber om penger. Selv tok han kontakt med den ukrainske ambassaden i Norge i forbindelse med en annen bistandsaksjon.

Endret teksten

Etter at innsamlingsaksjonen til Waldow ble avsluttet, endret Spleis teksten i vilkårene på sine nettsider.

«Innsamling til våpen som har til hensikt å skade andre» står nå som et eksempel på hva Spleis ikke kan brukes til.

Les også: Disse våpnene gir Tyskland til Ukraina

– I henhold til våre vilkår står Spleis helt fritt til å bestemme hvilke typer innsamlinger som aksepteres, uavhengig av formålet for innsamlingen. Vilkårene har noen eksempler på hva Spleis ikke kan brukes til, men dette er ikke en uttømmende liste, skriver Rudihagen til Forsvarets forum.

Powered by Labrador CMS