Rapport: Norge henger etter på kunstig intelligens

KI vil være en kritisk komponent for utviklingen av et moderne forsvar og kan utfordre etablerte sannheter og praksiser i sikkerhets- og forsvarspolitikken, skriver Forsvarskommisjonen i sin rapport Forsvar for fred og frihet, som ble publisert i mai.

«På fremtidens stridsfelt vil det i mange tilfeller kun være mulig å overleve dersom man handler med samme hastighet som de raskeste datamaskinene», skriver kommisjonen.

For eksempel kan droner styre seg selv ved hjelp av KI og, hvis tillatt, angripe.

Etterlyser ressurser

Samtidig slår kommisjonen fast at «Norge henger etter på feltet» og at norsk satsning «foreløpig drives fra bunnen.»

Det står videre at norske investeringer innen KI er betydelig lavere enn hos våre naboland, men uten henvisning til konkrete tall.

Forsvarssektoren må sette av mer ressurser til å tilpasse seg den raske teknologiske utviklingen på områder av nasjonal betydning, mener Forsvarskommisjonen:

«Det bør omfatte utbygging av miljøer for forskning på kunstig intelligens, særlig knyttet til ubemannede systemer, bedring av evnen til å behandle data og satsing på norsk satellittkapasitet.»

Forsvarskommisjonen anbefaler at det etableres et program for KI og et system for innsamling og utnyttelse av data i sektoren:

«Norge bør vektlegge dette teknologi- området, og Forsvaret må kobles på en nasjonal satsing.»

Regulering henger etter

Rapporten trekker også frem etiske og moralske problemstillinger ved KI, og at det så langt ikke er utviklet noen juridisk bindende avtaler når det gjelder autonome våpen.

«Autonome våpen reiser etiske og juridiske spørsmål. Flere aktører arbeider gjennom FNs våpenkonvensjon for regulering av og et eventuelt forbud mot autonome våpen», skriver Forsvarskommisjonen.

Forsvarskommisjonen:

Forsvaret oppfyller ikke Natos forsyningskrav

Forsvarskommisjonen:

Muligheter innenfor anskaffelser blir sjelden eller aldri utnyttet