Drømmen om en krigsopera

– Det er veldig mange som kjenner den tabloide historien.

Nåværende kommandant på Oscarsborg, Per Egil Grimstad, viser vei opp til kommandantboligen på Nordre Kaholmen i Drøbaksundet. Grimstad har vært museumssjef her ute siden 2010, og de syv siste årene har han også hatt stillingen som kommandant ved festningen. Grimstad har bidratt med sin kunnskap under arbeidet med den splitter nye operaen «Kommandanten», som har urpremiere på Oscarsborg 16. august.

Grimstad kjenner nær sagt hver minste detalj i historien om Oscarsborg, og noe av det første han gjør når han møter Forsvarets forum denne kalde vårdagen i mars, er å korrigere en stor feil i «den tabloide historien» om hva som faktisk skjedde her ute 9. april 1940.

Den kommer vi tilbake til senere.

Grundig research

Til stede på Oscarsborg denne dagen, er også produsent ved OscarsborgOperaen, Jonas Borgan Olsen, og regissør for «Kommandanten» Ivar Tindberg. Handlingen tar utgangspunkt i hendelsene som utspilte seg 9. april 1940, og spesielt Birger Eriksens beslutning om å åpne ild mot det tyske krigsskipet «Blücher».

Forestillingen vil ha en vandredel og en operadel. Selv om «Kommandanten» er basert på hendelser som skjedde 83 år tilbake i tid, vil fortellingen også ta andre veier. Blant karakterene finnes blant annet en fiktiv krigsgudinne, Olav den hellige, Mussolini, Cæsar og Greta Thunberg.

Men for regissør Tindberg er det likevel viktig å vite alt som er mulig å få vite om de faktiske hendelsene som skjedde her ute.

– Hvor viktig er det, i en opera, at historien som fortelles er helt riktig?

– Det har vært viktig for oss å gjøre grundig research. For å kunne fabulere videre må grunnarbeidet gjøres svært nøyaktig og vi har satt vår ære i det, sier Tindberg.

– Men dette er en opera, ikke noe dokudrama.

Et av de viktigste temaene i «Kommandanten», forteller han, er ledelse.

– Ledelse, flokk og individ, ordre, lojalitet og lydighet – og krig som fenomen, sier Tindberg.

12 år gammel idé

Ideen til å skrive en opera om Oscarsborg, oppsto for tolv år siden, forteller operasjef Anne Felberg. Når den nå settes opp, er det 25 år siden OscarsborgOperaen så dagens lys.

– Vi forsøkte å få det til da det var førtifem år siden krigsutbruddet, men da gikk det ikke.

– Er du glad for at dere har fått det til nå?

– Gjett, da! ler hun.

– Men vi har ikke fått det til før publikum liker det. Jeg gleder meg.

Produsent Olsen forteller hvorfor de har hatt lyst til å sette opp en opera om Oscarsborg.

– Oscarsborg har en viktig plass i Norges historie. De dramatiske hendelsene rundt 9.april 1940 er veldokumenterte og formidles gjennom museer, bøker, filmer med mer, sier Olsen.

Han forteller at de vil bruke kunstens virkemidler til å re-tolke historien.

– Vi ønsker å introdusere historiske hendelser for nye generasjoner og sette historien i nytt søkelys også for de som har levd en stund. At vi gjør det med operaformens kraftige virkemidler synes vi er meget relevant. Og uvant. Det har aldri vært gjort før, sier han.

Olsen forklarer at å skape en hel opera fra bunnen både er ressurs- og tidkrevende.

– Selv om man har en idé om hva dette skal bli, vet man ikke hva man ender opp med til slutt. Dette gjør planleggingsprosessen mer komplisert, og vi har ikke alle svarene før vi er i gang. Fordelen er at vi har komponist og librettist med på laget, dette gjør at vi kan finjustere historien og musikken underveis i prosessen, sier Olsen.

– Det har man vanligvis ikke.

– Gjorde han noe feil?

Regissør Tindberg spør Grimstad om han kan fortelle om kommandant Birger Eriksen, om hva han vet om hvem han var.

– Han var veldig smart, oppfinner, begynner Grimstad.

– Han var kanoninstruktør, og dro til Tyskland for å få opplæring på kanoner. Det var der han traff kona si.

Det sies om Eriksen at da han forlot Kommandantboligen om morgenen – han startet alltid på sitt verksted eller laboratorium – da plystret han. Men han plystret ikke da han gikk tilbake. For da han kom tilbake til Kommandantboligen, skulle han gjøre administrativt arbeid, noe han ikke ivret like mye for.

– Det var også åpenbart at han la ting bak seg, sier Grimstad.

Han viser til det som ble sagt av Undersøkelseskommisjonen om Eriksen. Undersøkelseskommisjonen var en granskningskommisjon nedsatt av Stortinget i 1945, for å granske sivile og militære myndigheters handlinger i 1940.

– Det som ble sagt etter undersøkelseskommisjonen – det var så klønete sagt av staten – at «ingenting av det som skjedde her ute kan stille mannen til rettslig ansvar». Punktum. Da begynte ryktene å gå. «Gjorde han noe feil? Ja, han gjorde feil, men han kan ikke stilles til ansvar», sier Grimstad.

– Men det står i klartekst fra undersøkelseskommisjonen at han senket «Blücher», og at han ikke skulle få straff for det. Du skal ikke straffes for å ha senket en angriper.

Grimstad forteller at undersøkelseskommisjonen så mer på overgivelsen. Hvorfor Eriksen overga festningen til tyskerne, selv om festningens stridsledd var intakte.

– Men han visste jo at tyskerne hadde tatt Oslo, at de hadde tatt Drøbak. Oscarsborg lå igjen som en norsk øy midt i et tysk territorium, sier Grimstad.

Tyskerne truet med å komme tilbake og bombe, forteller han.

– Når du da vet at konge og regjering har kommet seg ut av landet, samtidig som tyskerne er overalt… Soldatene hadde stridsreaksjoner etter å ha blitt bombet i ti timer, så stridsevnen var ikke lenger til stede. Bare det å få en våpenhvile på natta, holde tyskerne ute… For meg er Eriksen en tydelig mann, sier Grimstad.

Oscarsborg er mer enn bare senkingen av «Blücher»

Eriksen har åpenbart en viktig rolle i «Kommandanten», men også en fra tysk side har fått stor plass.

– Vi forteller også historien om Heinrich Woldag, kapteinen på «Blücher», sier regissør Tindberg.

Grimstad forteller om Woldags skjebne.

– Først hadde han planer om å ta sitt eget liv, og bli med «Blücher» ned, men så blir han overtalt til ikke å gjøre det. Han blir beordret tilbake til Tyskland, får sannsynligvis som hatten passer, og da han skal fly tilbake til Oslo for å bli med på begravelsen til sin egen besetning, ramler flyet hans ned syd for Tofte.

– I samme fjorden hvor skuta hans ligger, sier produsent Olsen.

Under samtalen gjentar Grimstad det flere ganger, at Oscarsborg er så mye mer enn senkingen av «Blücher».

– Bare en sånn sak som bombingen. Vi ble bombet i ti timer. Hvor mange i Oslo er det som vet at det ble sluppet et eller annet sted mellom fire og fem hundre bomber her ute? spør Grimstad.

– Og det var ingen som ble alvorlig skadd eller drept.

Han forteller at det kommer en del uautoriserte guider ut hit, som har med seg grupper og forteller historier om Oscarsborg som ikke stemmer.

– Da hender det at jeg blir med, ler Grimstad.

– Det er litt ubehagelig å få en mann i grønt som går ved siden av deg.

– Da korrigerer du dem?

– Nei, jeg ser ingen grunn til å korrigere, men jeg pleier å si at hvis folk vil ha den riktige versjonen, da skal vi ta dem med på tur.

– Hvor viktig er det at vi kjenner vår egen krigshistorie, mener du?

– Det er kjempeviktig. Russernes angrep på Ukraina viser jo bare at historien gjentar seg. Det å kjenne sin egen historie er helt avgjørende. Det er flere som har blitt interessert i historien nå, enn for bare tre, fire år siden.

– En ny krigsfrykt?

– Om ikke frykt, så i hvert fall en interesse for hva som skjedde i Norge da vi ble angrepet av en stormakt.

– Er det noe fra historien som du håper at er tatt med i den nye operaforestillingen?

– For meg er det viktigst at de faktaene som er tatt med, at de stemmer. Så kommer jo den kunstneriske friheten hvor man tweaker og flikker på alt mellom himmel og jord.

– Svenskene hadde fått så juling

Grimstad poengterer at Oscarsborg ikke bare er mer enn senkingen av «Blücher», men at festningen også er mer enn 9. april 1940. Oscarsborg hadde også stor betydning for unionsoppløsningen i 1905. Han forteller:

– For svenskene, å ta Oslo landveien, det var ikke vanskelig. Men de hadde ingen anelse om hvordan de skulle komme gjennom Drøbaksundet, og det var blant annet på grunn av kanonene her på øya, på Håøya, og det kontrollerbare minefeltet som var lagt i Drøbaksundet. Alt var helt nytt og operativt, sier Grimstad.

– Og når du i tillegg har Georg Stang som kommandant her ute, og daværende kaptein Birger Eriksen som batterisjef – svenskene hadde fått så juling at de hadde ikke kommet gjennom.

Kombinasjonen den norske marinen og Oscarsborg gjorde at svenskene valgte ikke å prøve å gå inn til Christiania med flåtestyrke, forteller kommandanten.

– Fordi de hadde fått så vanvittig juling.

Produsent Olsen og regissør Tindberg viser deler av veien som publikum skal bli tatt med på under vandredelen av operaen. Den går blant annet gjennom tunnelene som går under festningen. Tindberg forteller at det var i disse tunnelene at folk trakk inn og reddet livet under bombeangrepene fra tyskerne i 1940.

Tunnelene leder ut i borggården, der del to av operaen skal spilles. Produsent Olsen klapper i hendene. Han smiler når akustikken sørger for at smellet ljomer mellom de massive veggene. Han forklarer hvorfor Oscarsborg egner seg så godt for operaforestillinger.

– Festningens spesielle arkitektur skaper en helt unik klang i borggården, som gjør at vi kan fremføre opera helt akustisk utendørs, sier Olsen.

Den Store Feilen

Nå til Den Store Feilen, som kommandant og museumssjef, Per Egil Grimstad, nevnte innledningsvis. Det er snakk om det som kanskje er det mest kjente sitatet fra historien om senkingen av «Blücher».

«Visst fanden skal der skytes med skarpt!», hermer Grimstad.

– Nei, det sa ikke Eriksen. Ordren som batterisjef Anderssen fikk av Eriksen var: «Der skal skytes skarpe torpedoer».

Anderssen er Andreas Anderssen, han som hadde kommandoen på torpedobatteriet på festningen 9. april 1940.

– Jeg skjønner at de som skal selge ting gjerne vil ha det sånn, men når det blir det som folk kjenner til, da blir det helt feil, sier Grimstad.

En annen seiglivet myte, forteller han, er at det skal ha vært masse hester om bord på «Blücher».

– Det var ikke en hest om bord. Det er ikke plass til en hest på en krysser. Du får ikke en hest under le, sier Grimstad.

– I så fall skulle jeg gjerne likt å se det.