eu
Nye sanksjoner mot Russland
Dagen etter at USAs president Donald Trump anklaget Ukraina for å ha startet krigen, er en ny sanksjonspakke mot Russland godkjent i EU.
FORBUD: I pakken inngår blant annet importforbud for russisk aluminium og tiltak mot flere skip i den såkalte skyggeflåten. Her er en oljetanker i Novorossijsk i 2022.
Foto: AP Photo via NTB.
Gapet mellom den europeiske og den amerikanske holdningen til Ukraina-krigen synes dermed bare å øke.
EUs ambassadører godkjente onsdag morgen en ny pakke med sanksjoner og økonomiske straffetiltak mot Russland, den 16. i rekken, melder flere nyhetsbyråer.
Pakken skal formelt vedtas av EUs utenriksministre når de møtes på treårsdagen for den fullskala invasjonen av Ukraina mandag.
Skyggeflåte og aluminium
I pakken inngår blant annet importforbud for russisk aluminium og tiltak mot flere skip i den såkalte skyggeflåten, samt sanksjoner mot ytterligere havner, flyplasser, banker og medieselskaper, ifølge tjenestemenn.
Russland er blant verdens største produsenter av aluminium og står for rundt 6 prosent av det EU importerer. EU-importen er imidlertid halvert siden 2022, skriver storbanken ING.
Skyggeflåten viser til tankskip og andre lastefartøy med uklare eierskapsstrukturer som Russland bruker til å omgå sanksjoner. Sanksjonene retter seg konkret mot 73 skip og deres kapteiner og eiere, opplyser tjenestepersoner i EU.
I tillegg er 48 personer og 35 foretak satt på sanksjonslista. De får reiseforbud og sine verdier i europeiske banker frosset.
Hamret løs på Zelenskyj
Trump møtte tirsdag pressen i Mar-a-Lago etter møtet mellom USAs utenriksminister Marco Rubio og hans russiske motpart Sergej Lavrov i Saudi-Arabia.
Der hamret han løs på president Volodymyr Zelenskyj, som har reagert kraftig på at Ukraina utelates fra samtalene.
– Det jeg hørte i dag, var «Å, vi ble ikke invitert». Vel, dere har vært der i tre år … Dere burde aldri ha startet den, sa Trump om krigen.
– Dere kunne ha inngått en avtale, sa han videre.
Trump sier også at han nå er styrket i troen på en fredsavtale i Ukraina.
Satt på sidelinjen
Også europeiske land har reagert skarpt på at de er satt på sidelinjen i prosessen rundt fredsforhandlinger.
Rubio mener imidlertid at EU etter hvert må delta i Ukraina-forhandlinger på grunn av sanksjonene mot Russland.
– På et eller annet tidspunkt må EU sitte ved bordet siden de også har sanksjoner, sa utenriksministeren etter møtet med Lavrov.
Han sier alle parter må gjøre innrømmelser hvis konflikten skal ta slutt.
De største EU-landene, blant dem Frankrike, Tyskland, Polen og Italia samt Storbritannia, møttes mandag i Paris for å diskutere EUs videre strategi i prosessen.
Onsdag skal en rekke andre land, deriblant Norge, ha et digitalt møte om det samme på invitasjon fra Frankrikes president Emmanuel Macron.
Ny gigantisk støttepakke
EU-landene forbereder i tillegg en av de største militære støttepakkene til Ukraina til nå, verdt 6 milliarder euro, rundt 70 milliarder kroner, skriver Politico.
Ifølge nyhetsnettstedet skal pakken bestå av både penger, artillerigranater, luftforsvarssystem og annet materiell.
Hensikten skal være å sikre at Ukraina står sterkt når USA og Russland forhandler om Ukrainas fremtid.
