Julekalender dag 24: Hæren befaler

36 år gamle Stig Klovholt vil jobbe som soldat, men er egentlig for gammel.

Denne artikkelen er over fire år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

– Hva jeg gleder meg mest til? 

– Ostepop!

I fem dager har Stig Klovholt knapt sovet eller spist. Han er på mestringsøvelse utenfor Rena, han er en av 50 grenaderer som tar befalskurs for å kunne fortsette i Forsvaret.

– Jeg har en pose i skapet hjemme. Og inni her blir posen større og større for hver dag som går, sier Klovholt, og peker på hodet. Jo mer sliten jeg er, jo bedre blir ostepopen!

Aldersstopp 

Stig Klovholt er 36. Han har tatt de kontraktene han kan få som grenader i Telemark bataljon. Med befalskurs blir han avdelingsbefal, men aldersgrensen er i utgangspunktet 35. Klovholt er allerede et unntak. Han kan søke om å få bli til 38, men da er det stopp.

–  Jeg synes det er surt, sier han.

– Jeg har masse kompetanse som Forsvaret trenger, og det er brukt mye penger på å lære meg opp. Men på̊ grunn av en aldersgrense kan det være at Forsvaret ikke kan bruke meg.

– Føler du deg for gammel?

– Langt i fra. Det er dette jeg vil og kan. Jeg trives med å være soldat, og tror jeg har mye å lære bort. 

Spesialistene kommer

Stig Klovholts sjanse er å bli spesialist. I august legges den nye befalsordningen til Forsvaret ut på høring. Der vurderes innføringen av et spesialistkorps. For slik det er i dag har Forsvaret tre militære yrkeskategorier: Grenaderer/matroser, avdelingsbefal og yrkesbefal. 

Klovholt har tatt de kontraktene han kan få som grenader. Med befalskurs blir han avdelingsbefal, men aldersgrensen er 35. Klovholt kan kan søke om å få bli til 38, men da er det stopp.

Med ny ordning vil avdelingsbefal og grenaderer/matroser inngå i spesialistkorpset. Da får Forsvaret to offiserskorps – ett for yrkesbefal og ett for spesialister.

– Hvorfor skal de være lagførere når de kan bli leger?

– Vi ønsker at tilsetting i Forsvaret ikke styres ut i fra hvilken kategori du er, men hvilken kompetanse du har, sier kommandør Lars Arne Aulie.

Han leder prosjektet i Forsvarsdepartementet som jobber med ny personell- og befalsordning.

– Det er mye som har vært bra med avdelingsbefalsordningen også. Forsvaret har fått befal på lavere nivåer med mer erfaring, men ordningen mangler et helhetlig karriere- og utdanningsløp. Det prøver vi å få til nå. Målet er et rammeverk hvor de som ønsker å jobbe med fag og ha en horisontal karriere, får lov til det.

Lav «ståtid» 

For mange slutter for fort, viser en rekke undersøkelser Forsvaret selv har gjennomført. I dag skriver grenaderer treårskontrakter, men blir i snitt bare værende i Hæren i to år. Også blant avdelingsbefal er «ståtiden» lav. De slutter i snitt når de er 26, selv om de kan jobbe til de er 35. Forsvaret har sett på avgangsraten i alle forsvarsgrener. Blant avdelingsbefal er avgangsraten syv prosent, blant yrkesbefal fire og blant vervede 25. 

Tallene er for høye både for vervede og avdelingsbefal, mener Aulie.

–  Nasjoner vi pleier å sammenligne oss med har lavere avgangsrate enn det vi har, sier han. Det vi også ser, er at avgangen blant avdelingsbefal er særlig stor de første årene. Jo eldre personellet blir, jo mer sannsynlig er det at de fortsetter.

Det haster med å få på plass et spesialistkorps, mener befals- skolesjef i Hæren, oberstløytnant Atle Molde.

– Hæren trenger flere håndverkere og ledere på lavere nivåer, sier Molde.

– De fleste som tar den vanlige befalsskolen i dag, tar den ikke for å jobbe i Forsvaret. Flere tusen søker, vi har et par hundre plasser. De som kommer inn, er «top notch», de er ressurssterke og har ambisjoner. De er de best selekterte befalselevene vi noen gang har hatt. De ønsker å være her i noen år, så vil de videre.

– Vi har laget regler som gjør at vi kvitter oss med kompetanse for fort og må bygge den opp igjen for ofte. 

– Hvorfor tar de befalsskole i det hele tatt?

– Fordi det er en god, gratis lederutdanning. De som blir værende, tar Krigsskolen. Men altfor få ønsker å jobbe i Forsvaret på lavt nivå. Og jeg skjønner dem. Hvorfor skal de være lagførere når de kan bli leger?

Egne rekker

Atle Molde tror ikke løsningen er å rekruttere flere utenfra. Han vil heller satse på de som er grenaderer i dag.

– De kjenner soldatyrket, de har mye erfaring. I år går 50 grenaderer befalskurs, men vi trenger flere, sier han.

– Vi må motivere vernepliktige til å bli grenaderer, så må vi få de grenaderene som vil og har en leder i seg – inn på befalsskole. Så kan de bli spesialister.

Det største problemet i dag er 35-årsgrensen, mener Molde.

– Vi har laget regler som gjør at vi kvitter oss med kompetanse for fort og må bygge den opp igjen for ofte. Har du ti års erfaring fra Forsvaret, går du ikke ut på dato fordi du fyller 35, sier han.

– Dagens 25-åringer planlegger for hva de skal gjøre når de er 35. Hvis de skjønner at de ikke kan jobbe i Forsvaret om ti år, slutter de heller enn å fortsette til 35.

– Hvorfor er «ståtiden» blant grenaderer så lav?

– Jeg tror mange grenaderer opplever at de har gjort nok. De har prøvd soldatyrket og har vært i internasjonale operasjoner. Da kan det være vanskelig å motivere seg for nye oppdrag. Det koster 2,6 millioner kroner å utdanne en skytter på Leopard 2 stridsvogn. Når «ståtiden» blant grenaderer er to år, blir det dyrt for Forsvaret. Tenk om vi kunne få flere til å bli i seks år i stedet!

– Hva kan man gjøre for å få folk til å bli?

– Kanskje vi skal gi en bonus? Å si at hvis du for eksempel fullfører seks år, får du 600.000 kroner? Det vil gi forutsigbarhet for dem det gjelder, men også for Forsvaret.

– Så penger er løsningen?

– For grenaderer, ja. For befal er det vel så viktig med karrieremuligheter og videreutdanning.

Stor avskalling

– Ikke ideelt, sier kommandør Lars Arne Aulie om at flere tar befalsskole uten å ville jobbe i Forsvaret på sikt.

– I dag er avskallingen for stor etter fullført pliktår. Det er noe vi ser på i arbeidet med befalsordningen. Målet må være at det blir slik at hvis du går befalsskole, så har du også tenkt å ta en karriere i Forsvaret.

Kan det være aktuelt å gi pengebonuser for å folk til å bli lenger i stilling?

– Vår holdning er at de som ønsker å jobbe innenfor sitt fagområde, må verdsettes. Da ser vi også på insentiver for dette.

– Bør man i større grad rekruttere «innenfra»?

– Vi må i alle fall sørge for at vi får et rammeverk hvor det legges til rette for å bytte kategori, hvor grenaderer kan bli befal og hvor befal kan ta krigsskole for å bli offiser. Like viktig er et helhetlig karrieresystem innenfor spesialistkorpset.

–  Så fikk jeg en ekstra sjanse. Den grep jeg.

Mentaltrening 

Sola titter frem mellom grantrærne og varmer lyngen i Østerdalen. Stian Mangerud er instruktør på stridsvogn, han sjekker at føttene er godt plastret. I løpet av den syv dager lange mestringsøvelsen skal de gå minst ti mil. To soldater har lagt seg inni hver sin teltduk og tar en rask dupp. De er midt i et forsvarsoppdrag, da kan de hvile på tur.

– Humøret følger sola, sier Mangerud.

– Da var det verre i natt. Det var så ille at jeg vurderte å gi meg.

Laget til Stig Klovholt og Stian Mangerud hadde fått i oppdrag å flytte seg 600 meter. Flere begynte å krangle. Noen mente det gikk for sent. Til slutt ba troppssjefen om tillatelse til å gå uten pakning. Det fikk de ikke lov til. De brukte fire timer.

– Jeg synes det verste er å ikke spise, sier Mangerud.

– Jeg er egentlig et matvrak, nå har jeg gått mange dager uten.

– På øvelse hater du livet litt, men det er meningen. Grenser skyves og vi skal utfordres, sier Stig Klovholt.

– Når jeg blir sliten, hender det at jeg bjeffer. Jeg kjefta i natt, ja. Og det er ikke kult. Men det er noe jeg jobber med!

Øvelse i Valdres 

– Jeg planla å slutte høsten 2014. Da ville jeg være 36, sier Otto Huus.

SJEKKER TÆR: Laget har forsvarsoppdrag. Da kan noen hvile mens andre er vakt. Stian Mangerud tester plastrene, i mellomtiden tar to soldater en «power nap» i hver sin teltduk.

– Så fikk jeg en ekstra sjanse. Den grep jeg.

Vognkommandøren fra Telemark bataljon var en av fem (tre i Telemark bataljon, to i Forsvarets spesialkommando) som i et prøveprosjekt i 2012 fikk yrkestilsetting som spesialist. Nå er Huus ved Høljerast bru noen mil øst for Bagn – på militærhistorisk øvelse. Den gamle broen ble sprengt under annen verdenskrig, under kampene i Valdres. Huus er på videreutdanning, drøyt 30 befal og spesialister kjører buss mellom slagene. For selv om ny ordning ikke er sendt ut på høring ennå, har Hæren allerede satt i gang et pilotprosjekt for å lage et utdanningssystem for det nye spesialistkorpset.

– Jeg kan ikke tenke meg å jobbe på et kontor 

– Det viktige for meg er at jeg får jobbe med noe som er motiverende. Og så vil vi forhåpentligvis dra ut i internasjonale operasjoner igjen. Jeg kan være i Forsvaret til jeg går av med pensjon, men jeg tar ett år av gangen. Det er mye som ikke er på plass ennå. Vi som er spesialister, har for eksempel ikke de samme tilsettingsvilkårene som de fra Krigsskolen – det merker vi når vi søker jobber. I tillegg er det få muligheter til å stige i gradene, sier han.

– Og 35-årsgrensen er hemmende. Hvert år mister vi gode lagførere som heller velger å gjøre noe annet.


Veiskille 

– Utfordringen er at befal blir i jobbene sine i for kort tid. Vi må gjøre Forsvaret attraktivt for dem som er unge. Der er vi ved et veiskille, sier kaptein Morten Olafsen.

Kurslederen mener at et spesialistkorps vil være alfa og omega for Forsvaret.

– Vi har komplekse systemer som trenger dyktig personell. Så kan heller de som har gått krigsskole, ta ansvar for det taktiske nivået.

Olafsen tror ikke det bare vil bli enkelt å innføre en ny ordning.

– Vi må få på plass en aksept for hva de ulike kategoriene kan bidra med. Kommer det en nyutdannet kadett, må han eller hun akseptere at en ti år eldre sersjant kan mer. Og så må spesialisten takle å få en sjef som kan være ti år yngre.

–  Og for å si det sånn: Er du leder på lavere nivå i Forsvaret, sitter du på mye kompetanse som du ikke lærer på for eksempel BI.

For 25 år gamle Wayne Fowkes er BI utelukket. Det er også Krigsskolen.

– Jeg liker meg mest på bakken, på lavere nivåer, sier Fowkes.

Han er formann i et bergingslag i Stridstrenbataljonen på Bardufoss.

–  Jeg kan ikke tenke meg å jobbe på et kontor. Da vil jeg heller være spesialist!

– Krig

Utenfor Rena har grenaderene på mestringsøvelse et stykke igjen til de kan tenke på videreutdanning. Først må de gjennom befalskurset. Nå har de fått et nytt oppdrag. De skal marsjere østover: Bort en vei, over ei bru, inn i skogen, gjennom ei myr og «bekjempe og drive fienden på flukt». Alle oppdragene på øvelsen har militær vri. For Stian Mangerud og Stig Klovholt vil en ny befalsordning bety en ny karrierevei. Krigsskolen og bachelorgrad har aldri vært aktuelt, men de blir gjerne Hærens håndverkere.

– Å bli spesialist er min mulighet til å gjøre karriere i Forsvaret, sier Mangerud.

– Jeg håper en ny ordning kommer på plass. Vi har mistet mange gode folk på grunn av regler og aldersgrenser.

Laget samles. Et par beskjeder må gjentas, de har tross alt hatt minimalt med mat og søvn. Klovholt har tråkket over, men har ingen planer om å gi seg. Han lover at når det gjelder, vil han være klar uansett. Så roper han til de andre guttene på laget:

– Skal vi krige litt, eller?


Powered by Labrador CMS