Narkotikasaker i Forsvaret skal i større grad refses enn anmeldes fremover

I 2020 er det gjort to endringer som påvirker arbeidet mot narkotika og doping i Forsvaret.

Det ene er at Forsvarets narkotikagruppe (FNG) flyttes fra Forsvarets personell- og vernepliktsenter til Hæren og Militærpolitiet.

– Nå er det besluttet at narkotikagruppen blir overført til oss, sier major Terje Raknerud i Militærpolitiet, til Forsvarets forum. Han er til vanlig sjef for etterforskningsavdelingen, men sitter midlertidig som stabssjef for Forsvarets militærpolitiavdeling.

Les også: 150 refselser for brudd på smittevernrestriksjoner

Det andre er at Forsvarets narkotikagruppe har i over 40 år samarbeidet med sivilt politi når det gjelder ulovlige rusmidler. Den avtalen ble terminert i mars, og FNG mistet politimyndigheten på feltet.

Tidligere var det slik at den politimyndigheten Forsvarets narkotikagruppe (FNG) hadde, gjorde at de kunne etterforske narkotikasaker, for så å levere dem over til sivile politimyndigheter. Den særordningen har nå falt bort.

Dermed står Forsvaret igjen med refselse som den mest aktuelle reaksjonen i mindre narkotikaovertredelser. Det er påvirket av flere faktorer:

• Riksadvokatens presisering rundt økt bruk av påtaleunnlatelse i brukersaker
• Forsvarsloven § 62 som gjør ruspåvirkning refsbart men ikke straffbart
• Redusert evne i Forsvaret til å etterforske brudd på narkotikalovgivningen selv

Anmelder i mindre grad

Forsvarets narkotikagruppe har tidligere hatt faglig ledelse fra sivilt politi. Den ressursen er nå trukket tilbake til politiet, og Forsvaret må klare seg selv, sier major Reino Ottesen, sjef i FNG.

– Hvilken praktisk betydning har det, hva skjer hvis en vernepliktig som har røyket hasj på permisjon blir tatt?

– Blir en tatt, blir en «sparket» ut av Forsvaret, men det får ikke andre konsekvenser. Før mars ble du anmeldt og risikerte bot, sier Ottesen i narkotikagruppen.

Ottesen anslår at Forsvaret i snitt har hatt rundt 120 straffbare overtredelser i året når det kommer til narkotika og doping.

– Fram til i fjor, da hadde vi rundt 160, mener jeg. I år har vi cirka 30, sier han.

Anmeldelsene fra 2020 kom frem til mars. Etter at narkotikagruppens avtale med politiet ble terminert, er ingen anmeldt.

Ulik alvorlighet

Raknerud forklarer alvorlighetsgraden når det kommer til narkotikasaker varierer.

– Det er alt fra brudd på legemiddelloven eller forsvarsloven, som regulerer egen bruk, til innførsel, kjøp og salg som rammes av straffeloven.

Forsvaret kan fortsatt sende sakene til sivilt politi, men da må politiet håndtere selv den minste sak om narkotikabruk, men det er det ikke alltid ressurser til. I april meldte Riksadvokaten blant annet at det kan reageres med påtaleunnlatelse for de minst alvorlige narkotikaovertredelsene, meldte Rett24 i vår.

En påtaleunnlatelse innebærer at man lar være å reagere med straff, til tross for at det er konstatert en straffbar handling, skriver fagnettstedet.

Kan være mer alvorlig i Forsvaret

Noen narkotikasaker kan være mer alvorlige hvis de skjer i Forsvaret enn om de hadde skjedd sivilt, sier Raknerud.

– Det er mer alvorlig om en offiser er rusa på kokain mens han betjener artilleri enn om en sivilist gjør det samme i parken, legger han frem som et eksempel.

Disiplinære reaksjoner i Forsvaret er i all hovedsak økonomiske.

I fremtiden vil det bli mer aktuelt med en militær disiplinær reaksjon for mindre alvorlige overtredelser av narkotikalovgivningen. Mer alvorlige straffbare forhold vil nå som før anmeldes som straffesak.

Våpen i kampen mot narkotika

Forsvarets narkotikagruppe er først og fremst flyttet under Militærpolitiet som et resultat av deres nære knyting til militærpolitiets aktivitet, opplyser Raknerud.

– Det betyr ikke så mye for gruppen hvilken driftsenhet vi ligger under, men det andre er at man i Forsvaret flytter det som mange har omtalt som det spisseste våpenet i kampen mot narkotika og doping fra rusforebyggende til etterforskning, sier Ottesen i FNG.

Han sier at de tidligere har vært ansett som en del av det rusforebyggende arbeidet i Forsvaret, og at de har vært et verktøy i den sammenheng.

Ottesen mener Forsvarets regelverk er altfor dårlig når det gjelder ulovlige rusmidler.

– Hva savner dere?

– Et godt nok hjemmelsgrunnlag for å foreta bevissikring av ulovlige overtredelser, sier han.

Han eksemplifiserer med at de kan ta urinprøver med hjemmel i forsvarsloven, men at det bare medfører vurdering av skikkethet. Skikkethet kan blant annet handle om livsførsel og vandel.

– Hva er de vanligste sakene?

– Det er bruk eller besittelse av narkotika. Men til en hver sak dukker også ofte dette med erhverv eller kjøp opp, sier Ottesen.

Han sier at cannabis er stoffet de oftest ser, men at de også ser større innslag av amfetamin, kokain og MDMA. Sakene gjelder personell i alle grupper, både vernepliktige og ansatte.