Nyheter:

Dette var ulykkene med røykhåndgranatene

Ulykkene med spontanrøykhåndgranater førte til brann- og røykskader på miltært tilsatte i Luft- og Sjøforsvaret, opplyser Forsvaret.

Publisert Sist oppdatert

Tre ulykker med spontanrøykhåndgranater på sensommeren og høsten førte til et midlertidig bruksforbud på ​granatene. To av de tre hendelsene – i Sjøforsvaret og Luftforsvaret – har ikke tidligere vært omtalt. 

Dette var ulykkene:

– Hendelsen involverte militært ansatte, der én person fikk hånd- og røykskade.
Undersøkelsesarbeidet pågår, men det er uklart når det endelige arbeidet vil være avsluttet.

Det skriver kommunikasjonssjef i Sjøforsvaret, Torill Herland, i en e-post til Forsvarets forum. Hun forteller videre at ulykken 24. oktober skjedde i havnebassenget i Harstad om bord et markørfartøy. Ulykken inntraff i forbindelse med trening og øving. 

– Undersøkelsesarbeidet pågår, men det er uklart når det endelige arbeidet vil være avsluttet. Politiets undersøkelsesarbeid er enda ikke sluttført, opplyser Herland. 

Rygge-ulykke i Luftforsvaret

16. oktober skjedde enda en ulykke med røykhåndgranater, opplyser talsperson i Luftforsvaret Stian Roen, overfor Forsvarets forum. Det resulterte i brannskader på hånd. 

– Hendelsen skjedde på et av øvingsfeltene inne på Luftforsvarets base Rygge i forbindelse med et kurs for brann- redning og plasstjeneste personell. 

Den mest alvorlige ulykken i forbindelse med bruk av røykhåndgranater skjedde imidlertid 29. august da 27 personer ble sendt til sykehus etter at en røykgranat gikk av under en heimevernsøvelse på Drevjamoen. 

Forbud opphevet

I etterkant av ulykkene ble det innført et midlertidig bruksforbud som varte fra midten av november til 2. desember. Det er nå opphevet, og Forsvaret mener at ulykkene ikke skyldes feil ved materiellet. 

I etterkant av at Forsvarets forum skrev om ulykkene med såkalte spontanrøykhåndgranater av type NM239 og NM248, ble det opplyst at nevnte granater er langt mer utfordrende å bruke enn vanlige røykhåndgranater. 

– Spontanrøyk en sentral bristeladning som er gjennomgående sentrert i lengderetningen av granatlegemet. Drar man splinten og slipper sikringsarmen, har man 1-3 sekunder på seg før bristeladningen i granaten detonerer, skrev en av våre lesere. 

Hærens våpenskole har nå fått i oppdrag å analysere alle sakene og finne eventuelle fellestrekk.