Nyheter:
Dette arkivbildet fra 2017 viser en amerikanske soldater ved en irakisk base sør for Mosul. Foto: AP Photo/ Khalid Mohammed
Dette er spørsmålene i Nato knyttet til Irak
BRUSSEL: Nasjonalforsamlingen vil ha utenlanske tropper ut, USA vil ha mer av Nato inn. Forsvarsministrene må ta debatten under ukens møte.
– Ministrene vil diskutere oppdraget i Irak, der vi gir råd og trener sikkerhetsstyrker så de kan fortsette kampen mot IS og hindre at gruppen kommer tilbake, sier generalsekretær Jens Stoltenberg på en pressekonferanse tirsdag.
Onsdag samles alliansens forsvarsministre til møte.
Likevel er det mange ubesvarte spørsmål om hvordan den innsatsen skal se ut. Etter at USA likviderte den iranske toppgeneralen Qasem Soleimani ved flyplassen i Bagdad rett etter nyttår, rettet Iran skyts mot flere amerikanske mål i Irak. Blant dem var basen Ain al-Assad i Anbar, der rundt 70 norske soldater er utstasjonert. Det bidraget er ikke Nato-ledet, men er en internasjonal koalisjon ledet av USA.
Begge bidragene er opptatt av å trene opp irakiske styrker til å kunne bekjempe ekstremistgrupper og uro selv.
Til bakteppet hører det også med at nasjonalforsamlingen i Irak har bedt regjeringen om å avbryte sin forespørsel om hjelp fra den internasjonale koalisjonen til å bekjempe IS. Det er imidlertid ikke klart hva standpunktet til den irakiske regjeringen er eller vil bli.
Nato-OVertakelse?
USAs ambassadør til Nato, Kay Bailey Hutchison, talte etter Stoltenberg tirsdag. Hun kommenterte president Donald Trumps oppfordring om at Nato tar et større ansvar i Midtøsten.
– Det vi ser på er om det kan flyttes ressurser som driver med trening og rådgivning fra koalisjonen til Nato-bidraget. Det er flere områder det det er overlappende trening, hvis vi kan flytte på det, kan det frigjøre kapasitet, sa hun om situasjonen på bakken i Irak.
Hun fortsatte med å si at i Nato-rammen vil man kanskje kunne øke antallet personell i Irak. At det pågår samtaler om dette med både militære eksperter og irakiske myndigheter. Nyhetsbyrået Reuters siterer henne på at hun tror at det vil møte Trumps forespørsel.
Et samarbeid
Stoltenberg la også vekt på at de samarbeider tett med irakiske myndigheter, og at de ikke gjør noe uten at det er ønsket fra irakisk side.
– Nato kan selvfølgelig gjøre mer. Vi har mange verktøy i verktøykassa vår. Fordelen med Nato er jo at vi har strukturer som gjør at du kan ta beslutninger og ha politiske konsultasjoner som gjør at alle land får deltatt i de beslutningsprosessene.
– Kan du si litt mer konkret hva alternativene dere ser på er?
– Koalisjonen driver trening av soldater i alt fra å håndtere veibomber til kommunikasjon, og mange ulike militære disipliner. Nato driver med noe av det samme. Til dels på de samme stedene, svarte Stoltenberg Forsvarets forum, og fortsatte:
– Spørsmålet er da om man bør samordne litt bedre, sånn at vi får mer rendyrket at noen gjør noen ting. Akkurat hva det er, det er noe som de militære ekspertene ser på.
Mer personell inn i Irak?
Natos personell i Irak teller i dag rundt 500, men dette kan øke til så mye som 2000, får Reuters opplyst av to diplomater.
– Er det aktuelt å flytte inn flere styrker? Spør Forsvarets forum generalsekretæren.
– Ingen beslutninger er tatt, men det vil være blant de tingene vi vil se på. Men igjen; målet er ikke å bli størst mulig. Målet er jo nesten å bli minst mulig, men på en forsvarlig måte, sier Stoltenberg.
Alle Nato-land er del av den USA-ledede koalisjonen. Derfor sitter alliansen på en måte på begge sider av bordet under disse diskusjonene, sa Stoltenberg. Etter Natos forsvarsministermøte onsdag og torsdag, skal mange av de samme deltakerne videre til den årlige sikkerhetskonferansen i München, der flere av de samme diskusjonene vil foregå.
Kan være Symbolsk seier
Spørsmålet flere i Nato stiller seg er, hva det egentlig betyr dersom mer av opptreningen og rådgivningen skal gjøres i Nato-rammen, i stedet for i rammen av den internasjonale koalisjonen. Vil det være det samme personellet der, men med en annen lapp på skulderen?
Stoltenberg gjentok at avgjørelsen ikker er tatt og at prosessen med å se på arbeidsfordelingen mellom koalisjonen og Nato er i gang. Derfor er de faktiske konsekvensene av denne potensielle omrokkeringen fortsatt noe uklart.
– I tillegg er det spørsmål om vi skal gjøre noe mer. Men mer er da to ting: Enten mer Irak, men vi ser også på - og det vil ta noe tid før vi tar beslutninger - å gjøre mer i regionen. Vi har et samarbeid med Jordan og Tunisia og andre land, sa han.
Dersom flaggene på troppene i Irak byttes fra amerikanske til Nato-flagg, vil det kunne bli en symbolsk seier for både Irak og USA. Det forteller folk i Nato-systemet, som Forsvarets forum har snakket med. I Irak kan de vise til at det er en forandring og Donald Trump kan på sin side vise til at han har fått Nato mer inn i Midtøsten og at alliansen tar en større del av ansvaret.
Samtidig er koalisjonen som leder styrkene i dag, bygget på en bred oppslutning av over 70 land. Hva det vil si på sikt å flytte oppdraget inn i Nato-rammen, er også noe beslutningstakerne må ta høyde for.