Generalløytnant Robert Mood sier at han står for det han sa i 2008:
«Samler vi hele Hæren er vi i stand til å kontrollere området mellom Sinsen og Røa».
Da var han generalinspektør for Hæren. Han sa også:
«Alternativt kan vi forsvare ett ilandføringsanlegg for olje og gass på en effektiv måte – forutsatt at vi har luftvern, hvilket vi ikke har. Uten en betydelig investering i fremtidens hær, vil vi stadfeste vår posisjon som patruljehær med mer symbolsk betydning enn avgjørende kapasitet».
– Det jeg sa, er like rett i dag, sier Mood ni år senere.
Generalmajor Odin Johannessen deler ikke Moods syn. I et intervju med forsvaretsforum.no forrige uke sa sjefen for Hæren det ikke er en realistisk måte å tenke forsvar på.
– Hvor mye vi er i stand til å forsvare, er avhengig av hvor stor trusselen vi utsettes for er, hvem vi utsettes for og hvordan motstanderen opererer, sa Johannessen.
– Med brigadestrukturen som Landmaktutredningen foreslår, vil vi være i stand til, sammen med resten av Forsvaret, å forsvare viktige deler av norsk territorium. Vi vil forsvare langt mer enn en bydel i Oslo, men vi kan ikke forsvare hele Norge. Det er en målsetting vi gikk bort fra for lenge siden. Det ville vært vanskelig nesten uansett hvor mange brigader vi hadde hatt.
Vi vil forsvare langt mer enn en bydel i Oslo, men vi kan ikke forsvare hele Norge
I oktober kommer Landmaktutredningen. Men Mood mener det samme i dag.
– Hæren mangler både reaksjonsevne og utholdenhet, sier han.
– I et tradisjonelt scenario vil den være tilnærmet uten betydning for utfallet. Det vet dagens hærsjef.
– Mange av Hærens dyktige og lojale soldater er frustrerte fordi deres avdelinger mangler operative kjøretøy, ammunisjon og luftvern. Det er liten trøst at Landmaktutredningen foreslår noe som kan gi en marginal forbedring om mange år når forsvarsledelsen har fastslått at vi har liten eller ingen varslingstid. Utradisjonelle scenarier vil være enda mer volumkrevende og helt avhengig av lokal situasjonsforståelse.
Han viser til den britiske generalen Sir Michael Jackson som mente 55 000 soldater var for lite i et stabiliserings-scenario i Kosovo høsten 1999. Kosovo er like stort som Aust-Agder.
Mange av Hærens dyktige og lojale soldater er frustrerte fordi deres avdelinger mangler operative kjøretøy, ammunisjon og luftvern
– Helheten henger ikke sammen, sa generalmajor Odin Johannessen i intervjuet med forsvaretsforum.no.
– Noe er gammelt, noe er nytt og det fungerer dårlig sammen. Pengene vi har fått til investeringer i Hæren, har det vært behov for andre steder. Pengene er borte, men vi har ikke brukt dem. Vi har gjennomført 53 prosent av materiellinvesteringene som vi har blitt forespeilet i langtidsplaner. Det er ulike årsaker til det, men resultatet er at vi har et etterslep.
Vi spør Robert Mood, som var generalinspektør for Hæren: Hvorfor ble bare 53 prosent av materiellinvesteringer gjennomført?
Han mener det er sammensatt.
– Innenfor en ramme som i utgangspunktet er for liten, har vi – helt riktig – prioritert å utruste soldater og avdelinger for kamper i utlandet først, sier han.
Mood peker også på faglig uenighet om Hærens retning. Det har ført til liten investeringsvilje.
– Er en tung mekanisert hær relevant flere tiår frem i tid eller er det uttrykk for at generalene forbereder seg på forrige krig? Skal vi forberede oss på mekanisert strid i USA-ledede operasjoner ute i verden eller skal vi sette sammen et landforsvar som best mulig bidrar til totalberedskap her hjemme? Er et landsdekkende modernisert HV mer relevant enn en mikro-hær uten helikopter og med dårlig strategisk mobilitet? Er mer av gårsdagens hær fortsatt riktig oppskrift? Eller er «klar til innsats hver eneste dag» i kombinasjon med langsiktig nytenking bedre?
Er en tung mekanisert hær relevant flere tiår frem i tid eller er det uttrykk for at generalene forbereder seg på forrige krig?
Generalmajor Odin Johannessen sier at han er enig med Robert Mood i at Hæren er marginalt liten.
– Basert på en eldre, tradisjonell, forståelse av landmakt, er det riktig at vi kun kan forsvare et lite område med dagens volum, sier han.
– Mitt poeng gjelder det viktigste for Norge, som er å ha et balansert og fleksibelt forsvar, der stridskreftene til lands, til sjøs og i luften kan jobbe sammen på en moderne måte og gi våre myndigheter handlingsrom til å møte et bredt utvalg av scenarier i hele konfliktspekteret.
Basert på en eldre, tradisjonell, forståelse av landmakt, er det riktig at vi kun kan forsvare et lite område med dagens volum
– Robert Mood peker på faglig uenighet om Hærens retning og at det har påvirket investeringsviljen?
– Den uenigheten er lagt død, i alle fall fra et militærfaglig ståsted. Det ble sist gjort gjennom en grundig prosess i Fagmilitært råd og Langtidsplanen, og nå kommer Landmaktutredningen (LMU). Den politiske prosessen har ikke konkludert, men all erfaring fra moderne konflikter, alle våre alliertes handlinger, Natos krav til oss og vår egen forskning peker i samme retning. Jeg ønsker ikke å holde liv i disse forestillingene lengre. Som Mood sier: Det bidrar til å forvirre både beslutningstakere og befolkning, sier han.
– Det må legges til at LMU er en kunnskapsbasert militærfaglig prosess og beskriver behovet for både Hæren og et moderne heimevern.
***
