Mener russiske kampanjer påvirker hvordan vi ser på krigen i Ukraina

Norge gjør svært lite for å kjempe mot påvirkning av informasjonsstrømmen og opinionen fra Russland og andre aktører, og vi blir påvirket mer enn vi tror. Det sa Eskil Grendal Sivertsen i FFI under et foredrag på Næringslivets hovedorganisasjons (NHO) årskonferanse tirsdag.

– Det mest nærliggende eksempelet er jo krigen i Ukraina. Jeg mener den oppfatningen som folk i Norge – deriblant journalister – har hatt om krigen siden 2014 er mye mer farget av russiske narrativer enn vi egentlig er klar over, sier Sivertsen.

Ingen borgerkrig

Spesialrådgiveren peker på at det fortsatt er vanlig å omtale at krigen i Ukraina begynte i 2022, selv om det var 12.000 som døde i kampene i Øst-Ukraina fra april 2014 til februar 2022.

Sivertsen sier det også lenge har vært vanlig å si at krigen i Øst-Ukraina er en slags ukrainsk borgerkrig, hvor Russland kun ga økonomisk og politisk støtte til separatister som hadde gjort opprør mot den nye, pro-europeiske ukrainske regjeringen.

– Det var noen elementer av det også. Men russiske styrker var tungt inne militært, og det er nå godt dokumentert hva russerne har gjort. Det er et narrativ du kan knytte til russisk historiefortelling, sier han.

Hvordan Russland og andre aktører kan etablere et narrativ som ikke stemmer eller som passer godt med russiske interesser, forklarer Sivertsen at skjer ved at de i hovedsak forsterker en fortelling som allerede finnes i samfunnet og kommer med bevis som insinuerer eller viser at narrativet er sant.

Norsk diplomat ble kringkastet

– I Russland blir det russiske folket hele tiden forklart at Russland er omringet av fiender, og at hele Europa og vesten hater Russland. Da produseres det saker som beviser det stadig vekk, sier spesialrådgiveren.

Sommeren 2022 ble en video hvor en norsk diplomat skjeller ut ansatte på et hotell i Murmansk publisert og spredt videre i russiske medier.

– De kan finne på ting, men de tar også tak i ting som kan vris. Målgruppa her var russisk hjemmepublikum, og målet var å vise dem at hele Vesten hater Russland, sier Sivertsen.

Et annet eksempel er å bruke enkeltbilder fra Pride-parader. Dette gjøres for å vise russerne at vesten skal være i moralsk forfall og dekadent, mener han.

– De bruker de mest sinnssyke bildene og slår det opp. De tar wokedebatt og transdebatt, cherry picker og karikerer, sier Sivertsen..

Cherry picking er et uttrykk som betyr at man plukker de eksemplene som er mest formålstjenlig for det bildet en prøver å skape.

Falske bilder av kleshauger

Denne typen påvirkning rammer ikke bare stater og samfunnsinstitusjoner. Under NHOs årskonferanse oppfordret Sivertsen norsk næringsliv til å spørre seg hvordan tilliten fra samarbeidspartnere, kunder og andre kan påvirkes av desinformasjon.

– Vi er avhengige av tillit. Hva kan en aktør gjøre for å svekke den, hvilke rykter kan spres, og hvordan kan vi komme oss i forkjøpet? Alle bedrifter og organisasjoner bør gjøre en risiko- og sårbarhetsanalyse, sier han.

Da kleskjeden Zara kjørte en reklamekampanje i november-desember som enkelte oppfattet som et hån mot ofrene i Gaza-krigen, ble de utsatt for en form for desinformasjon og påvirkning. Noen aktører valgte å utnytte dette, uten at Sivertsen vet hvem.

– Internett kastet seg over det. Plutselig så vi masse bilder og påstander om at Zara gjør narr av døde palestinere, noe som fyrte opp mange. Så begynte folk å generere innhold for å skape trafikk, sier spesialrådgiveren.

På noen av bildene som ble spredt var det falske bilder av kleshauger som skulle ha blitt dumpet av rasende kunder foran Zara-butikker. Egentlig var flere bilder generert av kunstig intelligens. For eksempel ble et bilde som skulle illustrere hvor mye klær som kastet hvert år slått sammen med et bilde av Zaras butikk på Times Square i New York. Det fantes aldri en slik haug, viser faktasjekkstedet Snopes.

– Ingenting av dette hadde noe med Zara å gjøre. De ble dratt inn i dette helt ufrivillig av noen som så det opportunt å bruke dem. Det kan ramme norsk næringsliv også, sier Sivertsen.

Vil ha sentral funksjon mot påvirkning

Norge bør lære av Sverige, mener spesialrådgiveren. De opprettet i 2022 Myndigheten för psykologisk forsvar, som har som mandat å beskytte demokrati og fritt ordskifte mot påvirkning gjennom desinformasjon og andre former for propaganda.

– Jeg mener norske myndigheter bør opprette en funksjon på sentralt nivå som kan skaffe seg situasjonsforståelse i informasjonsmiljøet, men som ikke er etterretning eller overvåking, sier han.

Den svenske myndigheten bidrar blant annet til at aktører i næringslivet og i offentlig forvaltning kurses i hvordan de kan kjenne igjen illegitim, uønsket påvirkning, og hvordan de skal forholde seg til det.

– Vi kan i alle fall identifisere hvilke effekter som kan være skadelige for det norske samfunnet og norske interesser, og hvordan forebygge og redusere de effektene. Det krever koordinering og oversikt på sentralt nivå, sier Sivertsen.

Nyheter

Brev med hvitt pulver sendt til militærleir