#Luke 14: Garnisonssjefen på GSV drømmer om julefeiring under åpen himmel 

I spalten «Desemberdrillen» stiller Forsvarets forum ulike folk med tilknytning til Forsvaret flere spørsmål rundt desember, tradisjoner og året som har gått. 

Hva betyr desember for deg? 

For meg? Svært lite, hvis jeg skal være ærlig. Jeg skulle ønske vi kunne styre litt mindre i desember, og heller være litt rausere med hverandre gjennom hele året. 

På jobb har nesten alle dårlig tid i desember, og de tar tilsynelatende ingen hensyn til de av oss som betrakter desember som en helt vanlig måned.

Hvilken forsvarsperson ville du gitt julegave til, og hva pakker du inn?  

Det tror jeg må bli Kim Johansen. Han skulle fått en stor og varm garasje med tre løp pakket inn i lokalprodusert villmarkspanel. Han møter på jobb hver eneste morgen klokka fire fra oktober til mai for å måke frem skytebanene på Høybuktmoen, og Kim hadde virkelig fortjent å starte dagen i varm hjullaster. 

Jeg skulle også gjerne lagt åtte til ti nye ansatte pakket inn i nystrøkne kokkeklær under juletreet til Stian Håkonsen og resten av gjengen hans på de tre kjøkkenene våre. Kokkene fortjener litt fri snart, og jeg krysser fingrene for at 2025 blir året det skjer!

Ditt mest minnerike sted å tilbringe desember måned/feire jul? 

Det er noe helt eget å feire jul på vakt, og jeg har vært så heldig å få med meg to magiske julaftener på grensa med masse trivelige folk. Men med småbarn i hus er det også veldig deilig å bare feire jul hjemme på Hesseng med kjernefamilien. Det er fint å oppleve de enorme forventningene som barna (og kjærringa) har til julefeiringen. 

Drømmejula er derimot på skitur i grom furuskog med knakende nysnø til over knærne, et stort, sprakende bål, åpen himmel, nordlys, en pakke wienerpølser, reinskinn, tykk sovepose og en god bok – enten alene eller med kone og barn. Helst alene egentlig, på en sånn måte at jeg vet at familien er hjemme når jeg kommer hjem tre dager senere.

Hva må du ha i desember? 

Familietid. Alenetid. Snø. Kulde. Bål. Dundyne. Nok eurobonuspoeng.

Hvilken nyhetssak fra året som har gått, har gjort mest inntrykk på deg? Hvorfor? 

Det som stikker mest i hjertet er de brutale innslagene fra Midtøsten, og spesielt bildene av de uskyldige barna som har mistet alt de har kjært, særlig på Gaza. Det føles bare så håpløst og så meningsløst. Samtidig føles det som om alle i verden har blitt sintere i 2024, og det skremmer meg litt. Hvis mange nok blir sinte på en gang, og velger ledere som er gode på usann historiefortelling, da er jeg redd det kan bli noen tøffe tak for demokratiet fremover. 

Derfor føles det også mer meningsfullt enn noen gang og bidra til å forsvare nettopp det. Av de mer nære ting ble jeg svært skuffa over at skjermbruksutvalget ikke turte å være føre-var i sine anbefalinger til regjeringen om hvordan vi skal regulere det digitale kokainet vi «dealer» gratis til barna våre hver dag. Også er jeg veldig glad for at regjeringen har bestemt at familien sparer rundt 100.000 kr i året bare fordi vi helt frivillig bor på verdens beste plass.

Hva er ditt nyttårsforsett? 

Nyttårsforsetter virker aldri, og jeg har for så vidt samme forhold til nyttår som jeg har til desember. Men hvis jeg skal svare litt klisjéaktig, må det være å lytte mer, se mer og le mer, både på jobb og hjemme. 

Regelmessig trening har jeg gitt opp, og jeg har etter hvert fått et rimelig godt empirisk grunnlag for å hevde at det ikke hjelper å si til seg selv «trene mer» klokka 23:58 den 31. desember for å oppnå bedre resultater på årlig fysisk test.

Hva er du mest takknemlig for i året som er gått?

Det har vært svært givende å komme tilbake igjen i grønt, og få lov til å bli kjent med så utrolig mange flinke kolleger i garnisonen. Forsvaret har noen særegne kvaliteter som arbeidsplass, kvaliteter som dessverre får litt lite oppmerksomhet både internt og eksternt. En sivil luftetur setter jo ting i perspektiv – heldigvis. 

Ellers er jeg glad for å ha to friske barn, en kone som tilsynelatende liker meg, et hus å bo i, bensin på skutertanken og nok penger til mat på bordet. Livet smiler!