#Luke 31: Kims julegave går til etterlatte etter ukrainsk offiser

I spalten «Desemberdrillen» stiller Forsvarets forum ulike folk med tilknytning til Forsvaret, seks spørsmål rundt desember, tradisjoner og året som har gått. Spalten tar for seg en ny forsvarsperson hver dag i hele desember - som en forlenget julekalender.

Hva betyr desember for deg?

– Desember betyr mange ting for meg – førjulstid, tradisjoner og tid med familien – men også en påminnelse om å gjøre opp for årets synder. For i Forsvaret må den årlige fysiske testen gjennomføres innen 15. desember, og jeg er dessverre en av dem som ofte utsetter det til aller siste liten. Det er nesten blitt en tradisjon i seg selv!

– Så for meg starter desember ofte med litt ekstra løping og styrketrening, før jeg kan senke skuldrene og virkelig nyte juleforberedelsene. Videre er det endelig lov å nyte julemusikk offentlig igjen. Jeg sniker meg til å både lytte til og spille noen av de bedre låtene ellers i året når ingen ser det, men når desember kommer kan jeg endelig gjøre det uten å bli betraktet som en raring.

Hvilken forsvarsperson ville du gitt julegave til, og hva pakker du inn?

– Jeg ville gitt en julegave til oberstløytnant Tino Kohlmann i den tyske hæren. Tino er en mann jeg ser opp til for det han har gjort for familien til den ukrainske obersten Vasyl Pitsjnenko, en tidligere felles kollega fra min tid i Nato. Vi jobbet begge tett med ham gjennom alliansens parter-program. Vasyl var ansatt i den ukrainske generalstaben da Ukraina ble invadert, og han meldte seg da frivillig til å gå i strid i fremste linjer. Den 6. juni 2022 mistet Vasyl livet, i trefninger mellom bataljonen han ledet og russiske styrker i Donbas-regionen.

– Før han dro i krigen, ba han Tino om å ta vare på familien hans hvis noe skulle skje. Tino har holdt det løftet på en måte som reflekterer den sanne betydningen av krigens brorskap, en dyp forpliktelse mellom soldater som går langt utover profesjonell plikt.

– For å vise min takknemlighet, ville jeg pakket inn to ting: en donasjon til go-fund-me innsamlingene Tino arrangerer for å støtte Vasyls familie, og en mer personlig gave for å vise at jeg setter pris på hans engasjement og den utrettelige støtten han gir. Hans handlinger inspirerer meg dypt og minner meg på hva ekte kameratskap betyr.

Ditt mest minnerike sted å tilbringe desember måned/feire jul?

– Ettersom jeg i hele min karriere har bodd langt unna familien – mor, far og søsken – har jeg og min ektefelle Kjersti laget våre egne juletradisjoner. Det har gjort førjulstiden og julen til noe helt spesielt for oss, fylt med minner og opplevelser som vi skaper sammen der vi er. Noen av de beste førjulsopplevelsene har vært på skiturer i Europa. Østerrike er en favoritt, hvor barna alltid har hatt det gøy i bakken, og vi samles rundt en varm kakao etterpå – en perfekt måte å finne førjulsstemningen på.

– München i desember er også fantastisk. Julemarkedene der er helt unike, fulle av håndlagde skatter, og tyskerne vet virkelig hvordan man lager julemat. Det er en opplevelse som passer for både store og små, og jeg skulle gjerne tatt med familien dit oftere.

– Oberammergau, der Nato-skolen ligger, har også blitt en del av våre førjulsminner. Familien har flere ganger besøkt de sjarmerende julebutikkene der, som er åpne året rundt. De har en helt spesiell atmosfære som både barn og voksne setter pris på.

– Selve julehøytiden tilbringer vi helst hjemme, uansett hvor Forsvaret sender oss. Et år da vi bodde i Italia, tok en nær venn og kollega med seg familien sin og feiret sammen med oss. Det ble en utrolig hyggelig høytid, som minnet oss på hvor verdifullt det er å dele julen med både egne og andres nærmeste.

Hva må du ha i desember?

– På juleaften spiser vi selvfølgelig ribbe – hva ellers? Det er tradisjonen, og det kan ikke gå galt. Jeg har prøvd å forberede huset til jul uten min ektefelle, men det blir bare en dårlig erstatning for det som egentlig skal være. Det jeg virkelig trenger, er henne. Hennes innsats samler huset og familien på en måte som skaper den ekte julestemningen – det er hun som får julen til å bli jul.

Hvilken nyhetssak fra året som har gått, har gjort mest inntrykk på deg?

– Den saken som har gjort mest inntrykk på meg i år, er historien om Athiak Dau Riak fra Sør-Sudan, som ble omtalt som «Sør-Sudans dyreste brud». I mai i år solgte faren henne etter en budrunde til en middelaldrende mann for 123 kveg, 120 millioner sør-sudanske pund (ca. 500.000 norske kroner) og et landområde.

– Vi vet ikke klart hvor gammel hun er – svært få sør-sudanesere gjør det. I følge sin mor var hun 14 år gammel, noe som passer godt med at hun går i åttende klasse på skolen. Moren ønsket at hun skulle ferdigstille skolen, og vente med å gifte seg – men i følge sin far er hun 18, og må derfor gifte seg. Praksisen med at jenter blir behandlet som en salgsvare for å berike andre mennesker opprører meg dypt, selv om det er lokal kultur og tradisjon. Hennes sak har blitt kjent grunnet den høye prisen hun oppnådde – men hun er dessverre ikke alene. I Sør-Sudan er det vanlig at unge jenter blir ofre for tradisjoner som fratar dem muligheten til å forme sin egen fremtid.

– Moren tok en enorm risiko ved å gå imot sin mann for å beskytte datteren. I Sør-Sudan er det nærmest umulig for kvinner å stå opp mot slike tradisjoner, og jeg ble sterkt berørt av hvordan hun risikerte alt for at datteren skulle få en annen fremtid. I et land der over 50 prosent av jenter er gift før de fyller 18 år, noen så unge som 12 år, er det vanskelig å ikke bli påvirket av hvor stort et mot som kreves for å kjempe for en annens rett til et fritt valg. Jeg kan ikke annet enn å undre hvordan vi som mennesker kan hjelpe til å endre slike urettferdige praksiser, og jeg føler en sterkere forpliktelse til å støtte arbeidet for å sikre utdanning og rettferdighet for jenter som Athiak.

Hva er ditt nyttårsforsett?

– Mitt nyttårsforsett er å være i bedre form ved utgangen av 2025 enn jeg er ved utgangen av 2024. Det bør være oppnåelig – om jeg holder meg til planen, vel å merke.

– Ellers har jeg noen konkrete oppgaver som stadig dukker opp på listen: Male ferdig hus, hytte og naust – og ikke minst skaffe et badekar til min ektefelle. Det siste står høyt på ønskelisten hennes, og jeg har lovet det før … flere ganger, faktisk. Så mitt forsett er kanskje å love det igjen, men denne gangen med et ekte håp om å faktisk få det gjort.

 Hva er du mest takknemlig for i året som er gått?

– I året som har gått er jeg mest takknemlig for minnene om min mor, som gikk bort i mars. Selv om det er tungt at hun ikke er her lenger, føler jeg en viss lettelse over at hun ikke lider mer. Jeg er glad for at hun nå er sammen med min far og sin livsledsager igjen. Det gir meg en form for trøst å tenke på at de er sammen igjen, etter alle årene de delte.

– Jeg er også dypt takknemlig for å være født norsk. Å være norsk gir meg en helt annen plattform for å lykkes i livet enn om jeg hadde vært født et annet sted, som for eksempel i Sør-Sudan. Mens Norge kan fokusere på å forbedre allerede gode levekår, kjemper Sør-Sudan med grunnleggende utfordringer knyttet til sikkerhet, fattigdom og utvikling. Selv om vi har våre egne utfordringer og fattigdom, er forskjellene mye mindre her i Norge. Jeg har fått utdanning, helsevesen og muligheter som ikke er en selvfølge for svært mange andre. Den tryggheten og friheten jeg har hatt, er noe jeg kanskje har tatt for gitt før, men som nå står klart for meg som en gave. Dette året har fått meg til å sette ekstra stor pris på det utgangspunktet jeg har fått i livet.