Denne gjengen blir Forsvarets nye eksperter på artilleri

Fra før har Hæren hatt full kontroll på utdanningen av eget personell til artillerivognene. Med nytt artillerisystem gir Hæren fra seg deler av denne jobben.

Publisert Sist oppdatert

De første K9 og K10-vognene er ankommet Norge og dermed byttes M109-vognene ut etter over 50 års bruk. Det anskaffes totalt 24 K9 artilleriskyts og seks K10 ammunisjonsvogner som skal fordeles i drift på Setermoen og Rena.

Men det er ikke bare selve våpensystemet som byttes ut. Systemene rundt den grunnleggende utdanningen og vedlikeholdet blir også endret og delvis flyttet fra Artilleribataljonen.

Det skal nå skje ved Forsvarets verksted Bjerkvik (FVBJ) som blir såkalt «Center of excellence», som betyr at de blir det nasjonale kompetansesenteret for det nye våpensystemet.

Jobbe på en annen måte

– Alle detaljene er ikke på plass ennå. Men vi skal jobbe på en litt annen måte enn det vi har vært vant til å gjøre i Hæren, sier oberstløytnant Kristian Lien, sjef for Artilleribataljonen.

– Vi har alltid vært vant til å trene opp mannskapet vårt selv, men nå vil kompetansesenteret i Bjerkvik få ansvaret for gjennomføringen av den grunnleggende tekniske utdanningen, det vi skal ha av vognførere, det vi skal ha av kanonkommandører og lagførere, samt det vi skal ha av mannskaper i den grunnleggende utdanningen, sier Lien, før han legger til:  

– Men taktikken og hvordan vi anvender den, det tar vi selv.

Har troen

Torsdag i forrige uke var det markering at den første K9-vogen er på plass i Bjerkvik. Dette er for øvrig den samme vognen som var først ut i produksjonslinjen for Norge i fabrikken i Sør-Korea, noe Forsvarets forum også var tilstede på.

Lien, som var til stede under markeringen, tror et kompetansesenter i Bjerkvik vil sikre at utdanningen og vedlikeholdet kvalitetsmessig holder mål over tid.

– K9 er mer tekniske avansert enn det gamle systemet og med kompetansesenteret sikrer Forsvaret seg at opplæringen på K9-vognen og bruken blir riktig uten at vi i Artilleribataljonen er avhengig av selv å ha den gjennomgående kompetansen 100 prosent til en hver tid. Vi har troen på dette, men det er nybrottsarbeid og ikke en måte Hæren har vært vant til å gjøre ting på. Derfor er vi samtidig spent på å se om det blir så bra som vi håper og tror, sier Lien til Forsvarets forum.

Mye å gjøre

Forsvarets verksted Bjerkvik er underlagt Forsvarets verksteder og produksjonsstyring som igjen er underlagt Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO). Verkstedet i Bjerkvik skal utvikle nødvendig spisskompetanse på artillerisystemet, grunnleggende brukerutdanning, teknisk utdanning for 1.-4. linje, reservedelsbehov og dokumentasjon.

I tillegg skal de drive med såkalt flåtestyring av K9 og K10, det vil si ha FVBJ skal ha kontroll med hver enkelt vogn gjennom hele levetiden. Ingen liten oppgave, oppsummerer oberstløytnant Kjell-Arne Mikkelsen, som er sjef på FVBJ.

– Da det ble bestemt at Norge skulle kjøpe K9 fra Sør-Korea, ble det samtidig bestemt at det skulle etableres en CoE (Center of excellence) som en del av kontrakten for å understøtte materiellet i levetiden. Den oppgaven har vi fått her i Bjerkvik, sier Mikkelsen.

Fram til systemet er fullt ut operativ 1. januar 2022, vil to teknikere og én ingeniør fra Hanwha være med og bygge opp kompetansen i Bjerkvik.

– Fra 1. januar 2022 overtar vi fullstendig. Da er prosjektet avsluttet og materiellet er i drift. Da må alle premissene for å drifte med tanke på økonomi, operative krav, teknisk tilgjengelighet, flåtestyring med mer være på plass. Det er den tiden vi har, sier Mikkelsen.

Parallelt med dette så skal materiellet ut i avdelingen, det skal understøttes i avdelingen, vi skal ha kurs og utdanne brukere, teknikere med mer. Samtidig skal vi ha kontroll på reservedelene og helpdesk skal organiseres her for å understøtte dette, sier Mikkelsen.

Vil lykkes

Også Mikkelsen har stor tro på at prosjektet vil lykkes, kanskje spesielt fordi verkstedet i Bjerkvik tilhører Forsvaret.

– Vi som jobber her på verkstedet er også ansatt i Forsvaret. Det er lett å kontakte oss på de samme systemene som resten av Forsvaret har. Vi forstår brukerne, vi har folk her som kjenner artilleriet og vi kjenner avdelingene. Det gjør at dette blir veldig bra, mener Mikkelsen.

– Samtidig slipper bataljonssjefen å bry seg om teknisk tilgjengelighet på systemet. Sjefen kan konsentrere seg om å vinne krigen. Så økonomisk, kompetansemessig og operativt anser vi dette som veldig lurt, sier sjefen, som gjerne ser for seg at FVBJ kan få samme kompetansesenter for andre systemer i Forsvaret som for eksempel kampstøttevognene og beltevognene.

I mellomtiden konsentrerer de seg om å få på plass alt rundt artillerisystemet. Det investeres en del i blant annet bygninger som skal huse en vaskehall, motorteststasjon og en kjøresimulator til bruk i utdanningen.

Norge samarbeider også med Finland om felles løsninger for opplæring og logistikk på K9-systemet som også Finland har, med tanke på synergier på vedlikehold, kompetanse, felles reservedelsanskaffelser og lavere kostnader i levetiden for systemet.

Det kan for eksempel bety at Bjerkvik får ansvaret for motorvedlikeholdet for begge lands artillerisystemer.