Den første store testen av det nye totalforsvaret var Trident Juncture

– I fremtiden bør vi ha flere stresstester, mener førsteamanuensis Per Martin Norheim-Martinsen ved Forsvarets høgskole.

– Det vil si at vi forstyrrer logistikklinjer eller tar ut for eksempel drivstofforsyninger eller kommandosystemer under øvelser.

– Trident Juncture viste et totalforsvar som er i utvikling og som fungerte ekstremt godt når vi hadde god tid til å planlegge. Vi hadde to år. Det vil vi ikke ha når det virkelig gjelder.

– Derfor må vi fortsette å øve. Systemet er ikke testet i en reell krise ennå.

Det sier også førsteamanuensis Anders Romarheim ved Institutt for forsvarsstudier.  

– Trident Juncture viste at den sivile støtten til Forsvaret langt på vei fungerte, sier han.

– Men vi hadde god tid på oss. 

Vi hadde to år. Det vil vi ikke ha når det virkelig gjelder

Det nye totalforsvaret

Denne uka ble «Det nye totalforsvaret» – ei lære- og debattbok om totalforsvaret – lansert. Åtte forfattere bidrar. Redaktør Per Martin Norheim-Martinsen sier at det er første gang totalforsvaret er beskrevet på en slik måte. For selv om Justis- og beredskapsdepartementet på Regjeringens oppdrag etablerte et eget totalforsvarsprogram i 2016, har konseptet – slik det er i dag – knapt vært forsket på. Og det er store forskjeller på det totalforsvaret man hadde – under den kalde krigen – og det man har nå, mener Norheim-Martinsen.

– Den gangen var totalforsvaret basert på mobilisering og rekvisisjon – for å sikre at Forsvaret hadde tilgang på det personellet og materiellet man trengte hvis det ble krig, sier han. 

– Den måten å tenke totalforsvar er borte. I dag har Forsvaret avtaler med over 250 sivile leverandører. 

Den måten å tenke totalforsvar er borte. I dag har Forsvaret avtaler med over 250 sivile leverandører

Og kanskje like viktig: 

– I den nye måten å tenke totalforsvar på, er skillet mellom krig/krise og fred visket ut. Det er også skillet mellom sivile og militære samfunnsoppgaver.

For som Norheim-Martinsen skriver i boka:

«Der hvor det tidligere gikk tydelige skiller mellom stats- og samfunnssikkerhet, normal- og unntakstilstander {…} har vi nå fått mer glidende overganger.» 

Og: 

«Mens det gamle totalforsvaret var et omfattende system, strengt regulert gjennom beredskapslovgivningen, men i liten grad brukt, er det nye totalforsvaret basert på pragmatisme, fleksibilitet og gjensidighet – og det er til for å brukes.» 

– Trident Juncture var den første store testen på det nye totalforsvaret, sier Norheim-Martinsen. 

Under Trident Juncture ble blant annet det nye vertslandsstøttekonseptet testet ut. Det stiller store krav til planlegging på tvers av totalforsvaret. Øvelsen viste at norsk kriseberedskap om mulig er enda mer avhengig av mobiliserbare ressurser enn tidligere, skriver forfatterne i boka. De peker også på én usikkerhetsfaktor som kan påvirke evnen til å drive vertlandsstøtte: markedssvikt. 

Del av fagmilitært råd?

Det nye totalforsvaret er ikke bare et resultat av økende sårbarhet og beredskapsbehov i samfunnet, står det i boka. Det er også et resultat av endringer i Forsvaret.

– Hvilken rolle bør totalforsvaret ha i neste fagmilitære råd?

– Totalforsvaret er omtalt i den gjeldende langtidsplanen. Det er naturlig at totalforsvaret blir en viktig del av neste langtidsplan også. Måten Forsvaret driver sin virksomhet, med fireårsplaner, er unik. Men planene til Forsvaret er nødt til å henge sammen med sivile planverk, sier Norheim-Martinsen. 

Anders Romarheim, en av de åtte forfatterne, peker også på at totalforsvaret er del av den gjeldende langtidsplanen. Det er bra, mener han. Sånn bør det også være i neste runde. 

– Det som er viktig, er at man er tydelig på skillet mellom samfunnssikkerhet og statssikkerhet. Det er forskjell på ulykke eller naturkatastrofe og villet handling. 

– I dag er jeg redd for at norsk beredskap er litt for kalibrert mot ulykker. Og at vi ikke er tilstrekkelig informert om truslene vi kan stå ovenfor. 

Det er forskjell på ulykke eller naturkatastrofe og villet handling