Vi bruker informasjonskapsler (cookies) for å forbedre brukeropplevelsen og optimalisere vår nettside. Ved å bruke nettstedet godtar du vår bruk av denne informasjonen. Les mer om dette i vår personvernerklæring

 

 

forum_1827_demokratirettssikkerforum_1827_demokratirettssikkerhttp://forsvaretsforum.no/Lists/RelatedMedia/DispForm.aspx?ID=9149Viseadmiral og sjef for Militærmisjonen i Brussel, Ketil Olsen, sier at politikerne må være villige til å diskutere verdigrunnlaget til alliansen. Foto: Ylva Seiff Berge/forum-media/PubImages/KetilOlsen2.jpgViseadmiral og sjef for Militærmisjonen i Brussel, Ketil Olsen, sier at politikerne må være villige til å diskutere verdigrunnlaget til alliansen. Foto: Ylva Seiff Berge

– Plutselig en dag lå det et brev på pulten min, og sjefen var borte

Demokrati, rettssikkerhet og menneskerettigheter under press i Nato-land.

I et glassbygg av enorme dimensjoner sitter viseadmiral Ketil Olsen. Han er forsvarssjefens mann i Brussel og entrer snart sitt tredje år som Forsvarets stemme i alliansen. Han har vært i Nato før, mellom 2004 og 2007, men det er første gangen han vandrer i disse gangene. Bygget er knapt et år gammelt. Før de flyttet inn hit i mai 2018, satt de på andre siden av veien, i et nedslitt, gammelt bygg som har sett langt bedre tider.

Bygget var mer slitent, men tilgangen på kolleger fra andre medlemsland var bedre. Nå kreves det både kort, kode og innsjekk før man kan entre den norske delegasjonens fløy. Olsen forteller at i det gamle hovedkvarteret, tre dører nedenfor hans kontor, satt den tyrkiske sjefen.

– Plutselig en dag lå det et brev på pulten min og sjefen var borte, forteller han.

Olsen snakker om tiden etter det tyrkiske kuppforsøket. En periode som ble etterfulgt av en massiv utrenskning i Tyrkia. President Recep Tayyip Erdogan mente Gulen-bevegelsen stod bak, og fjernet folk han mente hadde tilknytning til bevegelsen fra alle slags stillinger i samfunnet.

Spørsmålet som leder opp til Olsens fortelling er: Hva gjør det med alliansen når tyrkere i Norge og i Nato hopper av?

– Det er klart vi følte litt på det. Ut av 30 ansatte var det vel to igjen etter en viss periode, forklarer han.

 

 

forum_1827_demokratirettssikkerFakta om Nato<p class="forsvaretElement-p">​* Forsvarsalliansen NATO (North Atlantic Treaty Organization) består av 29 land i Europa og Nord-Amerika.<br></p><p class="forsvaretElement-p">* Ledes av Jens Stoltenberg, tidligere norsk statsminister, siden oktober 2014.<br></p><p class="forsvaretElement-p">* Kjernen er NATO-traktatens artikkel 5, som innebærer at et angrep på ett medlemsland anses som et angrep på alle.<br></p><p class="forsvaretElement-p">* Ble opprettet av tolv land, blant dem Norge, 4. april 1949.<br></p><p class="forsvaretElement-p">* Hensikten var å demme opp for Sovjetunionen, som få år etter opprettet Warszawapakten sammen med det kommunistiske Øst-Europa.<br></p><p class="forsvaretElement-p">* Etter den kalde krigen og kommunismens fall ble en rekke tidligere medlemmer av Warszawapakten tatt opp i NATO.<br></p>forum_1827_demokratirettssikker


Natos verdier

Den nordatlantiske alliansen Nato fyller 70 år. Grunnsteinen ble lagt 4. april 1949 og artikkel fem – et angrep mot et Nato-land, anses som et angrep på alle – er fortsatt kjernen i alliansen. I alliansens tidligere år var felles forsvar og bekjempelse av kommunismen det mest sentrale.

50 år senere, ble andre verdier mer fremtredende, blant annet gjennom formaliseringen av prosessen med å ta opp nye medlemmer. Kravene til aspirerende medlemsland i den såkalte «Memebership Action Plan», som kom på plass i 1999 handlet ikke bare om evnen til å kollektivt beskytte, men understreket også betydningen av demokrati, rettssikkerhet og respekt for menneskerettighetene. Men flere har stilt spørsmål ved hvor viktige disse «verdiene» egentlig er for alliansen.

 

 

forum_1827_demokratirettssikkerforum_1827_demokratirettssikkerhttp://forsvaretsforum.no/Lists/RelatedMedia/DispForm.aspx?ID=9148Generalseksretær i Nato Jens Stoltenberg, her under en tale til Nato-rådet onsdag 3.april - dagen før alliansens 70-årsdag. Foto: AP Photo/Cliff Owen/forum-media/PubImages/tdbba6a5.jpgGeneralseksretær i Nato Jens Stoltenberg, her under en tale til Nato-rådet onsdag 3.april - dagen før alliansens 70-årsdag. Foto: AP Photo/Cliff Owen

Tyrkia har nektet europeiske delegasjoner tilgang til internasjonale militære baser, kriget mot USAs allierte i Syria, avslørt franske posisjoner i Syria og nå på tampen kjøpt et russisk luftforsvarssystem, til amerikanernes store fortvilelse. Men Tyrkia er ikke det eneste landet som tilsynelatende bryter med Natos verdier.

I februar i år utga Freedom House en rapport som viser at Ungarn ikke lenger kan regner som fullstendig fritt, på grunn av statsministerens angrep på medier og demokratiske institusjoner. Freedom House er en uavhengig organisasjon som analyserer graden av frihet og demokrati i verdens nasjoner. 

Heller ikke Polen kommer særlig godt ut. Dette er tittelen på én av flere saker Aftenposten har skrevet om Polens utvikling de siste årene: «Nye lover i Polen gir justisministeren kontroll over domstolene – Farlig for demokratiet og en trussel for borgernes rettssikkerhet, sier Ingjerd Thune, leder av den norske Dommerforeningen».

Frykter svekkelse

– Nato, det er på tide å gå videre. Hva med å skrape noen av de mange snakkesalongene og heller opprette en egen ombudsperson, ansvarlig for Natos kjerneprinsipper? Skriver Judy Dempsey ved Europakontoret til tenketanken Carnegie Endowment for International Peace.

I kronikken, som riktignok er et år gammel, tar hun for seg frykten for å kritisere hverandre i Nato-rådet. Frykten for at slike debatter kan svekke alliansen og dermed svekke det som tross alt er kjernen: en kollektiv forsvarsallianse.

Nato har ikke svart på Forsvarets forums spørsmål, kun henvist til generalsekretær Jens Stoltenbergs tale til den amerikanske kongressen.

Realpolitikk

 

 

forum_1827_demokratirettssikkerforum_1827_demokratirettssikkerhttp://forsvaretsforum.no/Lists/RelatedMedia/DispForm.aspx?ID=9146Therese Løken Gheziel, er stedfortreder for den norske Nato-ambassadøren Øystein Bø. Foto: Ylva Sieff Berge/forum-media/PubImages/Brussel-2019-11.jpgTherese Løken Gheziel, er stedfortreder for den norske Nato-ambassadøren Øystein Bø. Foto: Ylva Sieff Berge

På et annet kontor i den norske fløyen i hovedkvarteret, sitter Jan Olsen, forsvarsminister Frank Bakke Jensens mann i Brussel, og Therese Løken Gheziel, som er stedfortreder for den norske Nato-ambassadøren Øystein Bø. De representerer den politiske delen av Nato, på vegne av regjeringen.

– Hvor langt kan et land gå internt politisk, og avvike fra Natos verdigrunnlag, før man må gjøre noe?

– Det tror jeg ikke vi får svar på før vi står der. Historisk har det vært litt forskjellige regimer i de landene som er medlemmer. Denne alliansen er basert på samhold og at man har en enighet om at man er villig til å forsvare hverandre. Det er jo også en politisk allianse, sier Løken Gheziel.

Jan Olsen er forsvarsminister Frank Bakke Jensens mann i Brussel.

– Kan et land bli kastet ut av Nato?

– Nei. Svaret er nei fordi det aldri har skjedd. Vi har ikke noe empiri på det, svarer Olsen.

Også Karsten Friis som er seniorrådgiver og leder for forskningsgruppen for sikkerhet og forsvar ved Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi) understreker at det først og fremst handler om realpolitikk.

– Det handler om et felles trusselbilde og enighet om hva man skal gjøre med det trusselbildet, forklarer han.

Han legger likevel til at verdigrunnlaget også spiller en rolle.

– Et udemokratisk frontalangrep fra Hellas mot Tyrkia ville for eksempel ikke blitt støttet av Nato. Det spiller på verdigrunnlaget, legger han til.

Han mener likevel det er forskjell på Nato-land.

– Tyrkia slipper unna med ting andre land ikke slipper unna med, fordi det er et viktig flankeland, mener han.

Skille militært fra politikk

Tilbake på kontoret til viseadmiralen, sier Ketil Olsen, som opplevde at hans tyrkiske kolleger plutselig en dag var borte, at det er krevende. Han representerer Forsvaret i Nato og blander seg ikke inn i politikken. Hans mandat er militært. Men den militære søylen i Nato, svarer til den politiske.

– Jeg må lene meg på den politiske beslutningen. Norge valgte å gi dem som hoppet av asyl. Så da har vi tatt en beslutning. De menneskene føler seg truet, de har rett på asyl i Norge og det ble innvilget av Regjering. Så da har vi sagt at vi er misfornøyd med måten disse menneskene er behandlet på, sett opp mot menneskerettskonvensjonen og det som ligger der.

– Vi sier at vi bygger et Nato på felles verdier, felles forståelse for menneskerettigheter og disse tingene her, så den diskusjonen må politikerne være villig til å ta seg i mellom via alliansen.

Det mener han at de har gjort.

– Hvordan var det da å få nye tyrkiske kolleger etterpå?

– Nei, vi må være profesjonelle tenker jeg, så jeg inviterte de inn og ønsket de velkommen. Men det er klart at Tyrkia har en del utfordringer på hjemmebane og det som er farlig er når noen av nasjonene tar med konflikter inn i Nato.

Publisert 4. april 2019 08:09.. Sist oppdatert 5. april 2019 13:44.