Kultur:
Hege Kofstad er aktuell med bok om grenselosene. Foto: Ylva Seiff Berge
Debuterer med bok om grenselosers historier
Hege Kofstad skulle samle grenselosenes medlemsblader mellom to permer. Det var så interessant at det ble bok i stedet.
Grenselosene satte egne liv i fare da de under 2. verdenskrig sørget for at flyktninger, jøder og andre forfulgte på rømmen i Norge kom seg i sikkerhet i Sverige. Mange hadde strabasiøse turer til fots og på ski gjennom norske skoger for å rømme fra den sikre død i tysk fangenskap.
Ble nysgjerrig
Hege Kostad (39) jobber til daglig som redaktør for bladet Veteran, utgitt av Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner (NVIO). På Akershus festning kom hun i 2013 i kontakt med den tidligere grenselosen Åge Aulie, som da var opptatt av å få samlet alle medlemsbladene som var utgitt fra 70-tallet og frem til 2013. Grenselosers og Kurerers Forening ble det året nedlagt.
Da hun begynte arbeidet, oppdaget hun raskt at det både var kjente og ukjent historier som fortjente å komme bedre frem.
Med midler fra både Forsvarsdepartementet og fra Fritt Ord tok hun 50 prosent permisjon fra NVIO og satte seg foran PC-en høsten 2017.
260 sider, masse research og noen runder med grenselos Aulie og familien Moan senere er boken «Grenselosene» tilgjengelig hos norske bokhandlere.
Opplaget er på beskjedne 3000 – foreløpig.
Grenselosene har mange og dramatiske historier, og de hjalp mange å flykte til sikkerhet i Sverige
– Alt i boka er reelle hendelser fra tiden da grenselosene opererte i Norge. Jeg har spesielt tatt utgangspunkt i familien Aulie fra Årnes og Moan i Trøndelag, forteller Kofstad.
Hun har dramatisert noen av turene som de to familiene var med på da de tok med flyktninger mot grensa. Hun har også tatt for seg krigen og hvordan grenselosene i all hemmelighet jobbet for å sikre at flyktningene kom seg unna tyskerne.
– Grenselosene har mange og dramatiske historier, og de hjalp mange å flykte til sikkerhet i Sverige. Åge Aulie, som i dag er 85 år, var bare åtte år gammel da han og broren Ole – på oppdrag fra familien sin - loset flyktninger fra gården ved Årnes til svenskegrensa. De syklet og gikk på ski, og om vinteren var det ekstra skummelt, siden de også var mørkeredde.
Forsvarets forum skrev om Åge Aulie i 2012.
Moan-familien
Kofstad har også tatt for seg familien Moan fra Leksvik i Trøndelag. Her var det tre brødre i 20-årene som var aktive grenseloser. Av Kristoffer, Jon og Johan ble sistnevnte tatt til fange av Rinnan-banden i 1944. Han overlevde den grove torturen og klarte å rømme fra fangenskapet, fikk hjelp og kom seg over til Sverige sammen med den ene av brødrene.
– Moan-familien hadde mange dramatiske aksjoner for å redde jøder og russerfanger. Noen av disse historiene er med i boken, forteller Kofstad.
– Det var spesielt vanskelig å være jøde i Trøndelag under krigen, blant annet på grunn av Rinnan-banden, sier Kofstad.
Viktige historier
I boken er det 16 sider med bilder i midten, der noen av dem er fra krigens dager. Det eksisterer ikke mange bilder fra grenselosenes virksomhet, den skulle jo være hemmelig.
– Jeg synes det er viktig å løfte frem historiene til en gruppe som fikk lite omtale og fokus etter krigen og som har følt seg forbigått. Når jeg fortalte folk at jeg skrev bok om grenselosene, var det mange som da fortalte at de kjente noen som drev med dette under krigen.
PS: Det blir lanseringsfest på Forsvarsmuseet 26. september, der grenselos Åge Aulie vil fortelle sin historie fra krigens dager.
Grenselosene
50 000 mennesker flyktet med hjelp av grenseloser over til Sverige under krigen. De fleste var ettersøkt for motstandsarbeid eller sto i fare for å bli avslørt.
De fleste av losene var personer som bodde nær grensen og som kjente området godt.
Fra 26. september 1941 var det forbudt å forlate Norge uten tillatelse. Grenselosene ris- kerte dermed fengsel eller dødsstraff dersom de ble tatt.
29 grenseloser omkom i løpet av krigen. 16 døde i fangenskap, åtte ble henrettet, og fem døde i tjeneste.
Grenselosers og kurerers forening 1940- 1945 ble stiftet i juni 1967, hovedsakelig arbeidet de for å få støtte og anerkjennelse for den jobben de gjorde.
19. april 2012 ble foreningen lagt ned, med kongen, forsvarssjef Harald Sunde, 16 veteraner og andre samlet til bords på Forsvarets veteransenter.