Forrige uke kom meldingen om at admiral Haakon Bruun-Hansen (59) fratrer som forsvarssjef ved fylte 60 år på ettersommeren. Noen hadde trodd, og mange hadde håpet, at han skulle fortsette noen år utover den ordinære aldersgrensen, men han er allerede den lengstsittende forsvarssjefen på nesten 50 år.
Denne kommentaren ble først publisert i Stavanger Aftenblad.
Den viktige stillingen er ikke noe det hentes et eksternt rekrutteringsbyrå til. Lang og god toppledererfaring i store konsern hjelper heller ikke. Det er et absolutt krav at kandidaten allerede har «general» eller «admiral» i tittelen og minst to stjerner på uniformen. Det er bare 22 personer som har striper og stjerner nok til å få jobben, men feltet er nok enda smalere.
Variert bakgrunn, inkludert stridserfaring, er et pluss. Riktig alder er også et poeng, og her har Forsvaret ikke vært spesielt nøyaktige når det gjelder å bygge opp framtidige kandidater til den viktigste fagmilitære stillingen i landet: Svært mange av de aktuelle kandidatene regnes som for gamle. De er på den avtroppende forsvarssjefens alder eller et par år yngre.
Jevngamle med forsvarssjefen
Det gjelder for eksempel generalløytnant Rune Jakobsen (58), tidligere hærsjef og nå sjef for Forsvarets operative hovedkvarter på Reitan ved Bodø. Han er født året etter dagens forsvarssjef. Sjefen for Forsvarsstaben, viseadmiral Elisabeth Natvig, er jevngammel med Bruun-Hansen. Det samme er sjefen for Etterretningstjenesten, generalløytnant Morten Haga Lunde.
Den respekterte sjefen for Forsvarets spesialstyrker, generalmajor Torgeir Gråtrud, er født i 1962, to år etter dagens forsvarssjef. Gråtrud er stinn av stridserfaring og ble i 2012 den første norske soldaten som fikk tildelt St. Olavsmedaljen i nyere tid, på grunn av «fremragende ledelse og tapperhet». I 2018 ledet han den mest kjente av de spektakulære operasjonene Forsvarets spesialstyrker har stått bak: medvirkningen til å redde ut overlevende under terrorangrepet mot Intercontinental-hotellet i Kabul. Den norske forskeren Arne Strand var blant de reddede.
Leste du denne saken om de ulike kandidatene som er aktuelle som ny forsvarssjef?
Den nye hærsjefen, Eirik Kristoffersen (50), er den som kan måle seg med Gråtrud på dette feltet. Karrieresoldaten er tildelt det høythengende Krigskorset med sverd for lederskap i kamp i Afghanistan. Han rakk å gjøre seg svært bemerket i arbeidet med å reformere Heimevernet før han i fjor sommer ble utnevnt til sjef for Hæren. Kristoffersen har den rette alderen, eller er rett og slett et par år for ung. Det at han nettopp er begynt i sitt nye embete, kan også tale mot ham.
Tonje Skinnarland er kvinne, har ingen havarier på samvittigheten, kommer fra Luftforsvaret og er spiselig i de fleste militære miljøer.
Han mangler også administrativ erfaring og har ikke vært innom Forsvarsdepartementet, som ofte er viktig. Om to-tre år ville han trolig vært den ideelle kandidaten, men neste korsvei er lenger framme, og da kan han være for gammel.
Sjø og luft
Det er her lederne for de to andre tradisjonelle militære domenene, sjøforsvaret og luftforsvaret, utmerker seg. Kontreadmiral Nils A. Stensønes er sjef for Sjøforsvaret, har variert og meget god bakgrunn, rett alder (55) og er høyt respektert. Tre ting taler mot ham: at det den siste perioden har vært en admiral på topp (noen mener det må være på tide å få inn en annen våpengren), at havariet til fregatten Helge Ingstad skjedde på hans vakt og at han er mann.
Tonje Skinnarland er kvinne, har ingen havarier på samvittigheten, kommer fra Luftforsvaret (men har ikke vært flyger) og er spiselig i de fleste militære miljøer. Det står respekt av arbeidet hun har gjort som øverste leder av Luftforsvaret de siste tre årene.
Utålmodigheten etter å få en kvinne som forsvarssjef er til å ta og føle på, men har også skapt debatt. Oberstløytnant May Brith Valen-Odlo skrev i begynnelsen av januar et bekymret innlegg i Dagens Næringsliv, der hun beskrev det som ødeleggende dersom det blir plukket «ledere basert på kjønn».
– Dyktighet må avgjøre
Hun støttes av sjøoffiser Silje T. Steffensen, som i samme avis skrev at utnevnelsen må skje utelukkende på bakgrunn av dyktighet, erfaring og opptjent tillit. «Det er viktig for tilliten til Forsvaret at når det skal utnevnes ny forsvarssjef, så er det dette som ligger til grunn,» skrev hun.
Hun har selvsagt møtt motbør, blant annet fra Stensønes, Kristoffersen og Skinnarland, som i et felles innlegg understreker at de ikke velger «ukvalifiserte på bekostning av kvalifiserte».
Innlegget deres hadde følgende ingress: «I mange tusen år var den som kunne svinge sverdet hardest, kaste spydet lengst og bære tyngst, ansett som den best egnede soldaten, krigeren og lederen. Slik er det ikke lenger.»
Statsministeren vil ha kvinne
Det er sikkert også statsminister Erna Solberg (H) enig i. I sin 8. mars-tale i fjor var hun spesielt opptatt av kvinner i Forsvaret. Det kommer hun til å følge opp når regjeringen skal utnevne forsvarssjef i år.
Men hun vil også være opptatt av å få en sjef med integritet, politisk teft og en sjef som kan stå imot sine egne når kravene om enda mer penger, Natos to-prosentmål og kjeften mot nedbygging av baser i distriktene blir øredøvende. Det kan bli Kristoffersen og det kan bli Stensønes. Det kan også bli sjefen for det stadig viktigere (og større) Cyberforsvaret, Inge Kampenes (53).
Noen vil også hevde at pioneren Louise Dedichen (55), er en aktuell kandidat. Hun banet vei for kvinner i forsvarsledelsen og har vært et fender mot mye kritikk og sexisme i det mannsdominerte Forsvaret. Hun har også vært utsatt for den skadelige og altfor utbredte kjønnstrakasseringen i Forsvaret.
Nå er en tredjedel av forsvarsledelsen kvinner og Dedichen har mye av æren for det. Nylig ble hun den første kvinnelige sjefen for den norske militærmisjonen i Brussel. Mange ble lettet over det, fordi hun fortsatt er kontroversiell i systemet, mangler stridserfaring og altså nettopp har fått ny jobb.
Derfor ligger Tonje Skinnarland best an.
