Nyheter:
– Vi ønsker ikke å senke kravene, men heller gjennomføre konkrete tiltak, for å sørge for å øke andelen kvinnelige sersjanter på høyere nivå i årene fremover, skriver Rune Wenneberg og Odin Johannesse
Én hær - én profesjonskultur
Vi er ikke et offiserskorps og et sersjantkorps. Vi har etablert ett helhetlig system, skriver sersjantmajor Rune Wenneberg og generalmajor Odin Johannessen.
Landstillitsvalgt Sigurd Svensen i Tillitsvalgtordningen inviterer til en viktig debatt når han spør om Forsvaret er i ferd med å etablere en usunn maskulinitetskultur i det nye sersjantkorpset. Debatten er viktig fordi utviklingen av ordning for militært tilsatte (OMT), handler om hvilket forsvar vi skal ha. Vi er ikke et offiserskorps og et sersjantkorps. Vi har etablert ett helhetlig system, ikke to individuelle. Dette er gjort for å øke profesjonaliteten i alt vi gjør fordi det er påkrevet i vår profesjonsutøvelse.
Dette er gjort for å øke profesjonaliteten i alt vi gjør fordi det er påkrevet i vår profesjonsutøvelse.
Vi jobber kontinuerlig for å etablere en likeverdig og inkluderende profesjonskultur, som vi er avhengig av for å virke effektivt i fred, krise og krig. Der det er menneskene våre, i form av mangfold, ferdigheter og holdninger, som gjør oss i stand å løse oppdrag nasjonalt og internasjonalt. Derfor anerkjenner vi det engasjement som Sigurd Svensen skaper ved et slikt innlegg og tar problemstillingen svært alvorlig.
Det faktum at Hærens øverste sersjanter har en stor overvekt av menn, er ikke i tråd med vår langsiktige målsetting, men et resultat av kompetanse- og rekrutteringsarv. Noen av kravene for tilsetting har foruten høy motivasjon, vært 10-13 års i tjeneste, operativ bakgrunn og internasjonal tjeneste. Vi ønsker ikke å senke kravene, men heller gjennomføre konkrete tiltak, for å sørge for å øke andelen kvinnelige sersjanter på høyere nivå i årene fremover.
Vi er sikre på at balansen mellom kvinner og menn i Hæren vil bli bedre, også som et resultat av allmenn verneplikt. Nå skal vi påse at vi benytter denne muligheten, og ansetter våre beste kvinner og menn. Det forventer våre soldater og det krever oppdraget.
Vi rekrutterer dyktige kvinner og har ingen sterke indikasjoner på at en for lav andel, skyldes manglende tilhørighet. Tvert i mot viser våre medarbeiderundersøkelser at våre kvinnelige sersjanter og offiserer trives. Når det er sagt, er vi selvsagt oppmerksomme på at det kan være forhold som kan virke negativt inn, i henhold til våre ulike målsettinger.
Vi rekrutterer dyktige kvinner og har ingen sterke indikasjoner på at en for lav andel, skyldes manglende tilhørighet
Hæren deler Svensens ønske om å synliggjøre kvinnelige lederskikkelser. Vi har det som en ambisjon og er på god vei. Hver dag møter over 150 kvinnelige sersjanter over 5000 soldater i utdanning, trening, øving og operasjoner. Ikke fordi de er kvinner, men fordi de er utvalgt på bakgrunn av personlige egenskaper, kunnskap og ferdigheter og er utdannet til å løse oppdraget og ta vare på sine soldater. Disse kvinnene, i likhet med sine mannlige kollegaer, er rollemodeller. Det forplikter, og bidrar til utvikling av en sunn militær profesjonskultur. Hvis vi lykkes med å beholde dem, vil disse unge talentene sørge for en høyere kvinneandel, på alle gradsnivå. Det krever at vi videreutvikler en sunn og god profesjonskultur.
Vi er enige med Svensen i at Forsvaret har mye å være stolt over i arbeidet med likestilling, men vi må ikke la det bli en hvilepute. Krigens krav er ufravikelige og mangfoldige. I en kompleks verden preget av hurtige endringer og hybride trusler, leder ikke stereotyper til operativ suksess. Derfor vil vi fortsette å jobbe for vår målsetting om bedre likevekt mellom kjønn, i alle deler av Hæren og Forsvaret.