Løp og kjøp

​Stortinget har i sin behandling av gjeldende langtidsplan stadfestet at Hæren skal være mekanisert. Dette betyr at Hæren skal ha en taktikk og operasjonsform som er basert på hovedkampsystemene stridsvogner og artilleri.  Nytt artilleri er på vei og Stortinget har vedtatt at Hæren skal tilføres en moderne stridsvognskapasitet. Dette i erkjennelsen av at dagens stridsvogn, Leopard 2 A4 NO, ikke lenger holder et tilfredsstillende nivå. 

Tross i en klar bestilling fra Stortinget, har Forsvarsdepartementet valgt å utsette anskaffelsen av en moderne stridsvognskapasistet til etter 2025.

Isolert sett er beslutningen om å anskaffe sårt etterspurte reservedeler til dagens stridsvogner positivt og underbygger at stridsvogn er en sentral komponent i dagens moderne landmakt.

Investering i reservedeler og satsning på vedlikehold for dagens Leopard stridsvogner gjør at Hæren kan ivareta sin grunnleggende del av Forsvarets oppgave om å forsvare landet. Imidlertid er ikke vedlikehold av dagens materiell en løsning som tilfører moderne kapasiteter eller teknologi, og derfor bidrar ikke dette til å redusere det faktiske kapasitetsgapet mellom våre og Russlands stridsvogner.

Hærens Leopard 2 A4 NO ble produsert tidlig på 1980 tallet; da folk fremdeles hadde svart-hvitt TV i stua. Derfor må man la seg imponere over at Leopard 2 A4 NO fortsatt har en relevans; mens folks 80-talls TV'er for lengst har blitt erstattet. TV'ene folk ser på i dag gir ikke bare høyoppløselige fargebilder; de har også løsninger for strømming av filmer, programmer og serier. De viser også hva deres venner har lagt ut på sosiale medier. Denne type informasjonsteknologi, i militær form selvsagt, er et konkret eksempel på hva som må inngå i Hærens nye stridsvogner. I tillegg til de åpenbare behovene for økt ildkraft og beskyttelse.

Når jeg velger å omtale behovet for økt ildkraft og beskyttelse som åpenbart, er det ikke nødvendigvis fordi det man har i dag er så fryktelig dårlig. 

Leopard 2 A4 NO er uten forbehold den best beskyttede plattformen vår Hær har.

 Leopard 2 A4 NO avgir en formidabel, direktevirkende ildkraft som raskt vil kunne ødelegge de aller fleste type mål som opptrer på slagmarken. Derfor er til og med den «veteranbil utgaven» av Leopard Norge har, kritisk for Hærens kampkraft.

På samme måte som at det er kombinasjonen av sensorer, stealth-teknologi og våpen som utgjør styrken til våre nye kampfly F-35, er det kombinasjonen av mobilitet, ildkraft og beskyttelse som gjør stridsvognen til en unik plattform. Våre stridsvogner har betydelige svakheter innenfor to av disse tre områdene. Og det svekker evnen til å håndtere en duell mot en motstanders moderne stridsvogner. En ubalanse på for eksempel 1000 meter våpenrekkevidde, eller 20 cm pansringseffekt, blir avgjørende for hvem som overlever, og hvem som dør på slagmarken. Det er i dette perspektivet helt uinteressant å diskutere om man kan forlenge levetiden på dagens Leopard 2 A4 NO frem til 2025; man må heller påpeke hvorfor dette ikke er forsvarlig.

Stortinget vedtok at Regjeringen skulle utrede muligheten til å leie/lease vogner fra 2019. Når Stortingets flertall også beordret Regjeringen til å «snu enhver stein» for å raskest mulig gi Hæren en løsning på et kapasitetsproblem, er det intet mindre enn oppsiktsvekkende at Forsvarsdepartementet gjentatte ganger bekrefter at de ikke har tenkt å treffe et eneste tiltak før 2025!

I den grad man kan ta regjeringen i forsvar, så er det fordi den i statsbudsjett 2019 sier at den vil vurdere muligheten for å forsere anskaffelsen, dersom en slik mulighet åpner seg. Likevel kan ikke dette sies å være annet en retorikk. Sekundært skaper talemåten en åpning for at regjeringen ikke trenger å tape ansikt dersom presset fra Stortinget blir for stort. Forsvarsdepartementet kan jo strengt tatt «når som helst» finne denne muligheten til å fremskynde anskaffelsen, og svært få vil være i posisjon til å avsløre om det var en ny mulighet som åpnet seg, eller om man bare gikk til anvendelse av løsninger som har ligget der hele tiden.

Etter det Kavaleriklubben kjenner til er «behovet» for å vente til etter 2025 på ingen måte fundert på reelle forhold i markedet. 

Hæren har det siste året vært meget tydelig på hva slags stridsvogn den trenger. Den begrunner dette i tekniske-, så vel som strategiske årsaker. Ved flere anledninger, blant annet under møter i Kavaleriklubben, har industrien tilkjennegitt vilje til å gi Norge gode vilkår for betalingstidspunkt. Den eneste faktoren som nå står i veien for at man kan forsere deler av, eller hele, anskaffelsen er Forsvarsdepartementets manglende vilje til å gå i reelle forhandlinger!

«Bedre sent enn aldri», vil kanskje noen si når Kavaleriklubben kritiserer regjeringen for å skyve alt til 2025? Vel, det er allerede «sent». Dette kunne vært løst for 10 år siden.
Sannheten er at Hæren ved tre tidligere anledninger har prøvd å løfte kapasiteten høyere enn 2A4 nivå, men at det ikke har vært vilje til å dekke de faktiske kostnadene. Selvsagt blir behovet for skippertak enda større hvis regjeringen får viljen sin, og kan utsette dette til 2025. Selvsagt blir ting dyrere i 2025 enn nå, og derfor kan regjeringens planlagte utsettelse i praksis være det samme som å si «aldri» til dagens generasjon stridsvogner.

Muligheten for å gjennomføre en smart anskaffelse av moderne stridsvogner handler i stor grad om å håndtere økonomien i dette. Det er liten tvil om grunnlaget som allerede er utarbeidet, og markedet er godt kjent. Det å forsere anskaffelsen handler ikke om å søke friske midler, men å flytte utgiften i tid. Kombinert med et strategisk samarbeid med noen av våre nærmeste allierte og industrien, er dette oppnåelig med en dose godt politisk håndverk.

Det handler om å vise en vilje til å satse på landmakten. 

En må heller ikke glemme NATOs forventninger om at Norge holder seg med en mekanisert brigade, da bør Stortinget sørge for at den har et innhold som er relevant. 

Det vekker stor undring blant våre nærmeste allierte at dette ikke alt kan ligge som del av en plan for å øke budsjettene ytterligere, slik man i NATO er enige om.

En rask anskaffelse av stridsvogn vil gi oss en kapasitet som er relevant i dag og langt ut på 2040 tallet. Selv med hærens krav; (integrering av Kongsberg BMS, samt Nammos «Airburst system») vil den første stridsvogna være på plass i Norge 18 måneder etter en kontraktsinngåelse. Dette får vi til om vi blir med i den tysk-nederlandsk-danske oppgraderingen av stridsvogner. 
Samtidig vil vi ved å fatte vedtak om dette nå, kunne inngå en avtale til 2018-pris og ikke til 2025-pris, selv med leveringsintervall og utbetalinger fordelt over flere kommende forsvarsbudsjetter. Det er realitetene som det ikke snakkes høyt om.

Her er det penger å spare, mitt råd er enkelt: «Løp og kjøp!» Slik styrker vi Forsvaret, får en raskere markedstilgang for norsk industri og moderne vogner mye billigere enn om vi venter til 2025.