La de som etterforsker ulykken gi svarene først

Nivået på debatten viser tydelige tegn på at sjøfartsnasjonen Norge er i ferd med å miste forankringen i samfunnet, skriver kommandørkaptein Daniel Thomassen.

Den alvorlige ulykken med fregatten KNM Helge Ingstad har den siste uken utløst en mediestorm, der såkalte «eksperter» og andre har kommet med en mengde påstander i kommentarfelter og sosiale medier. Dette skal vi akseptere og forvente ved en hendelse med så stort skadeomfang. Saken har en klar offentlig interesse, og vi er mange som føler oss berørt av dette og sitter med mange spørsmål. Det er dessuten troen på å forsvare et fritt og åpent samfunn, der medienes frie rolle og ytringsfriheten står helt sentralt, som er årsaken til at jeg selv og andre tar på oss uniformen hver eneste dag. Dette må også gjelde når et kritisk blikk rettes mot Forsvaret.

Omfanget av sensasjonsjournalistikk, forhåndsdømming og regelrett skadefryd gjør at jeg for første gang opplever negative holdninger i offentligheten i et omfang som bekymrer meg

Som ledere i Forsvaret er vi forberedt på å stå til ansvar for å løse våre oppdrag, ta vare på våre soldater, etterleve lover og regler, og for å forvalte store samfunnsverdier forsvarlig. Vi er også ansvarlig for å lære av ulykker og nesten-ulykker for å forebygge nye hendelser. Alt dette vil selvsagt også være gjeldende i tilfellet med fregattulykken, som i den hensikt nå etterforskes av Statens havarikommisjon, Politiet og Forsvaret. Årsaken til ulykken vil komme for en dag så snart etterforskingen tillater. Når den gjør det, tilsier all erfaring at det vil vise seg at det ligger en mer kompleks kjede av hendelser og feil til grunn, enn det som har kommet frem til nå. En skikkelig utredning av direkte og bakenforliggende årsaker er det verdt å vente på.

Årsaken til ulykken vil komme for en dag så snart etterforskingen tillater

I iveren etter å idiot-forklare personellet på KNM Helge Ingstad og Sjøforsvaret som helhet, kommer en manglende tiltro til vår kompetanse tydelig frem. Samtidig viser nivået på debatten tydelige tegn på at sjøfartsnasjonen Norge er i ferd med å miste forankringen i samfunnet. Her finnes heldigvis noen hederlige unntak, som Helge Nicolaisen i Bergens Tidende 12. november. Likevel ønsker jeg å kommentere et par forhold av hensyn til de familiene som har sine kjære tjenestegjørende hos oss.

Sjøforsvarets navigatører har tre års nautisk høyskoleutdanning, og følger internasjonale maritime sertifikatkrav. Selv ble jeg sertifisert av Sjøfartsdirektoratet som assessor for dekksoffiserer i 2006. De som kommer fra Sjøkrigsskolen har allerede et betydelig innslag av praktisk trening i tillegg, på kadettenes «fritid». Etter at ferdig utdannet personell kommer om bord, begynner den fartøysspesifikke undervisningen og årelange treningen som vaktsjef under opplæring. Først når de har demonstrert evne til å navigere sikkert under alle forhold, følge alle relevante prosedyrer og sjøveisregler samt ta ansvar når det kreves, blir det aktuelt å klarere vedkommende som selvstendig vaktsjef. Hvis det går en periode uten at fartøyene seiler, benyttes Sjøforsvarets navigasjonssimulator flittig. Sjøforsvaret har også rutiner for å jevnlig kontrollere fartøyenes sikkerhetsnivå innenfor brann- og havaribekjempelse, navigasjon og sanitet. I tillegg benytter fregattene den beste eksterne kvalitetskontrollen som finnes for marinefartøy, ved institusjonen Flag Officer Sea Training i England. Det faktum at KNM Helge Ingstad der gjennomførte seks uker med intensiv trening under oppfølging av flere titalls erfarne og kritiske observatører tidligere i år kan ha vært med på å berge liv under dette havariet.

At KNM Helge Ingstad  gjennomførte seks uker med intensiv trening under oppfølging av flere titalls erfarne og kritiske observatører tidligere i år kan ha vært med på å berge liv under dette havariet

Det er verdt å reflektere over hvor mange med bakgrunn fra Sjøforsvaret som rekrutteres til for eksempel losverket og andre maritime sikkerhetsrelaterte stillinger. Dessuten hvor ofte Kystvakten og Marinen er involvert i redningsaksjoner og skadestedsledelse under alle forhold på vår utfordrende kyst. Sjøforsvaret har en solid kultur for sikkerhetsstyring og risikovurdering. Vårt klare mantra er å alltid sette sikkerheten først under øving og trening i fredstid. Alt dette vil selvsagt bli nøye evaluert. Vi må benytte denne hendelsen til å lære og bli enda bedre. Inntil grunnlaget for dette foreligger, vil jeg henstille til at vi alle tenker oss litt om før vi så lettvint kommer med forargede kommentarer i sosiale medier og kommentarfelt. La de som etterforsker ulykken gi svarene først.