En dag fylt med takknemlighet

Vi skal aldri glemme det offeret alle disse menneskene gjorde for oss, skriver stortingsrepresentant Erlend Larsen (Høyre).

Grytidlig den 6. juni for fem år siden gikk jeg ned på ei strand ved byen Hermanville-sur Mer i Normandie. Vi var der før sola sto opp, men en liten håndfull mennesker var kommet før oss.

På stranda sto to staute karer på cirka 90 år. De holdt hverandre i hånda mens de så ut over det åpne havet. De sto helt i ro svært lenge. Ikke et eneste ord ble sagt. Om de hadde vondt noe sted, om de var slitne, så holdt de det for seg selv. Hvor lenge de sto oppreist og holdt hverandre vet jeg ikke, men det føltes som mer enn en time.


70 år tidligere hadde denne stranda kodenavnet Sword Beach. Den gangen kjempet de to gamle karene seg i land under hard beskytning. Den gangen ble havet farget rødt av alt blodet som fløt fra alle menneskene som ble drept. 700 mann døde denne ene dagen på denne ene stranda i 1944.

De to gamle soldatene som holdt hverandre i hånda tenkte tilbake på alle kameratene de mistet under invasjonen den 6. juni 1944.

Sword Beach

Det var britene som skulle landsette sine styrker på Sword Beach. Britene fikk støtte fra polske og norske avdelinger. Den norske jageren «Svenner» var støttefartøy for britene. Skipet ble truffet av to tyske torpedoer den 6. juni 1944 klokka 05.30. Av mannskapet på 230 mann mistet 34 livet, 32 av dem var nordmenn. To var briter.

D-dagen 1944 landsatte de allierte omkring 132.000 mann på fem strender. I tillegg landet 24.000 mann i fallskjerm eller med seilfly ulike steder lenger inn i landet. En rekke nordmenn deltok under invasjonen, men de fleste gjorde tjeneste om bord i skipene som fraktet soldatene til Normandie.

Vi skal aldri glemme det offeret alle disse menneskene gjorde for oss. Det de gjorde for at vi skulle få leve et liv i fred og frihet. Dagen i dag bør fylles med takknemlighet til minne om alle dem som ofret liv og helse for at vi skulle få leve i fred og frihet.