Vi trenger flere kvinner i Forsvaret

​FNs sikkerhetsråd vedtok i oktober 2000 resolusjon 1325 om kvinner, fred og sikkerhet. For første gang i FNs historie tok Sikkerhetsrådet stilling til spørsmål om kvinners rolle i væpnet konflikt. Gjennom denne resolusjonen erkjenner medlemslandene nødvendigheten av at kvinner deltar på like fot med menn på alle nivåer og i alle funksjoner for å fremme fred og sikkerhet. Vår sikkerhet utfordres på mange måter og varige løsninger for fred krever mangfold.

Rollemodeller

I Heimevernet har og har vi hatt mange dyktige kvinner i våre rekker, også på toppledernivå. Generalmajor Kristin Lund var generalinspektør for Heimevernet i 2009-2013. De siste årene har hun også vist veg gjennom å lede forskjellige FN-misjoner. Fra sommeren 2019 vil nyutnevnt Brigader Elisabeth Michelsen tiltre som nestkommanderende i Heimevernet.

Vi ønsker oss flere kvinner og et større mangfold i Heimevernet.

Vi har en rekke meget dyktige kvinner tilsatt både som sivilt og militært personell. Heimevernet har for få, men viktige rollemodeller i våre kvinnelige områdesjefer. 

Kvinner som kombinerer sitt sivile virke med det å være militær sjef. Heimevernet har imidlertid aldri hatt en kvinnelig distriktssjef. Årsakene er nok flere, men en av årsakene er at mange av de aktuelle kvinnelige distriktssjefene får enda mer attraktive tilbud i forsvarsgrenene. 

Vi trenger flere

Vi ønsker oss flere kvinner og et større mangfold i Heimevernet. Heimevernet skal gjenspeile befolkningen og Heimevernet har for få kvinner på alle nivå. Heimevernet er helt avhengig av legitimitet og tillit i hele befolkningen. Vi er avhengig av kompetanse og kreativ tenkning og ikke minst forsvarsvilje. Heimevernet er inne i en svært positiv utvikling. Som et resultat av innføringen av allmenn verneplikt og flere kvinner inne til førstegangstjeneste vil vi få en mer balansert tilførsel av menn og kvinner til Heimevernet i fremtiden. Et større mangfold i mannskapsmassen krever større mangfold blant lederne, både offiserer og befal. Heimevernets evne til å ta imot våre nye soldater og dra nytte av mangfoldet vil fortelle om vi er en moderne, endringsvillig og kompetent organisasjon eller ikke.

Målrettet arbeid

Rekruttering av kvinner til lederposisjoner krever langsiktig og målrettet arbeid. Forsvaret må være et attraktivt karrierevalg. Dette krever at Forsvaret som organisasjon har evne og vilje til å rekruttere, utvikle og beholde kvinnelige ledere. Vi må begynne med oss selv gjennom å utvikle en kultur og et arbeidsmiljø som passer både kvinner og menn. Forsvarets kjerneverdier respekt, ansvar og mot, danner grunnlaget for dette, og det er gjennom ord og handling vi viser om kjerneverdiene etterleves eller ikke. Vi må ha reell vilje til å gjennomføre endringer og et lederskap som ser muligheter og ikke begrensninger.

Vi mennesker feiler gang på gang ved at vi måler det som er enkelt å måle og ikke det som er viktig.

 
Vi møter noen ganger argumentet «krigens krav» som forklaringsmodell på hvorfor det er så få kvinner i Forsvaret. Kravene handler ofte om fysisk styrke med varierende grad av relevans. Soldatyrket er krevende og Forsvaret skal stille krav, men kravene må være funksjonelle og definere hva som er godt nok. Krigens krav handler like mye om evne til å bygge nettverk, samvirke, kritisk tenkning, kreativitet som det handler om fysisk styrke. Vi mennesker feiler gang på gang ved at vi måler det som er enkelt å måle og ikke det som er viktig.  Krig krever de best egnede til oppgavene uavhengig av kjønn, etnisitet, religion eller seksualitet. Og krigen kommer i mange former.

Ikke alt kan måles

Krav som stilles kan virke ekskluderende selv om de ikke er ment slik. Unødvendig strenge fysiske krav er et slikt eksempel. Men også krav til «operativ erfaring» eller spesifikk tjenesteerfaring påvirker rekrutteringsarbeidet. Vi må ha et meget bevisst forhold til hvilke krav som stilles når vi rekrutterer ledere på alle nivå, både menn og kvinner. I den sammenheng kan det være lurt å stille seg spørsmålet «hvorfor er dette kravet viktig og hva er egentlig konsekvensen av å fjerne det?». Objektive krav skal fremme rettferdig utvelgelse, men objektive krav kan også være svært ekskluderende. Med ny ordning for militært tilsatte (OMT) innfører vi morgendagens offiserskorps. Da må vi også tørre å spørre oss om vi har lært å stille morgendagens krav.

Enhver handling som undergraver vår operative evne må bekjempes.

I Forsvaret bruker vi store ressurser på å bygge opp robuste soldater som er trygge på seg selv og har tillit til kolleger og egen organisasjon. Tillit er avgjørende for stridsevne, men også for å beholde personell i Forsvaret. Forsvarets kjerneverdier; respekt, ansvar og mot handler om å opprettholde dette tillitsforholdet. Enhver handling som undergraver vår operative evne må bekjempes. Det er derfor kampen mot mobbing og seksuell trakassering er så viktig. Det er derfor vi ikke skal akseptere at sjefer feier problemer under teppet eller at subkulturer får utvikle seg.

Militære ferdigheter

I Heimevernet løser vi oppdrag og tar vare på våre soldater. I fred, krise og krig. For å lykkes i alle faser av en konflikt er vi avhengig av økt mangfold. Hvis ikke risikerer vi nok en gang å forberede oss på den krigen som allerede har vært. Vi ser fram til at resultatet av allmenn verneplikt for fullt skal gi oss et nytt mer sammensatt Heimevern: Et Heimevern der forsvarsviljen, lokalkunnskapen, den sivile kompetansen og våre militære ferdigheter fullt ut blir utnyttet i et nettverk av bredt sammensatte lag og tropper.