– Feil medisin for Norge

​Da jeg utøvde verneplikt på 1970-tallet, ble jeg valgt som soldatenes hovedtillitsvalgt for Luftforsvaret. Jeg var stasjonert på Andøya flystasjon. Det var i en tid hvor vi både hadde reell verneplikt og så nytte av forsvarsanlegg langs kysten. Og, ja, jeg er for forsvar og at Forsvaret trenger trening. Og, ja, jeg mener at Russland myndigheter ikke er snille bamser. Likevel er jeg nå en kontaktperson for «Aksjon mot Natos militærøvelse Trident Juncture» i Oslo. Hvorfor? 

Protestbevegelsen mot den pågående militærøvelsen er bred og favner alt fra humanister, pasifister, miljøvernere, atomvåpenmotstandere, fredsaktivister og mer politisk definerte antiimperialister. Det betyr også at demonstrasjonene samler folk som er for Nato, men som er mot øvelsen fordi de mener den har negative konsekvenser.

En større sammenheng

Norske utenlandsoperasjoner i USA-ledede koalisjoner over tid ikke er forenlig med nasjonal beredskap, ifølge oberstløytnant Tormod Heier. Det har også vært diskusjoner om hvorvidt det skjer en grunnleggende endring av norsk basepolitikk. Her er det interessant å vise til Forsvarets egen video «Slik forsvarer vi Norge» med kommentaren: «I fredstid har vi ikke Nato-styrker i Norge».

Skal landet bygges som en uavhengig nasjon, må vi ikke fungere som et framskutt hangarskip for et annet land.

Jo, det har vi nå, trolig med permanent oppholdstillatelse. Myndigheter viser til at amerikanske og britiske soldater bare låner hotellplass, men at de er underlagt norsk kommando. Men i øvelsen «Northern Screen» – som deler kommandosentral med Trident Juncture på hangarskipet «Harry S. Truman» – går det frem at «hotellgjestene» slipper bomber i Norge – underlagt amerikansk kommando.

Atomvåpen inngår i Natos arsenal, inkludert muligheter til førstehånds bruk. Det er ikke ulogisk om atomvåpen derfor inngår i øvelseskonseptet. Har «Harry S. Truman» krysset Atlanterhavet uten å være ladd? Det er offisiell policy om bord ikke å opplyse om utplassering av atomvåpen. Det er ikke rart at «Nei til Atomvåpen» har tilsluttet seg protestene.

Til forsvar og angrep

Viseadmiral Ketil Olsen, som leder Norges militærmisjon i Brussel, holdt foredrag i Oslo Militære Samfund 2. oktober 2017. Her heter det om «NATOs Center of Gravity» (CoG):

«For NATO er CoG evnen til å stå politisk samlet. I dag er situasjonen i Europa mye mer åpen. Sikkerhetspolitisk er det stor forskjell på nasjoner i sør og nasjoner i nord. Det gjenspeiler seg i diskusjoner om hva eller hvem som utgjør de største truslene. Og det oppstår store utfordringer i å bestemme og prioriterer tiltak som skal møte disse truslene. Når i tillegg de sosiale og økonomiske problemene øker, skaper dette en propagandamulighet for alle motstandere av Alliansen. Og da er vår egen CoG under press!». 

Her gjelder det å stå samlet også for framtidige utenlandsoppdrag og bidra med «stabilitets fremmende tiltak», ifølge Nato. Trident Juncture øver i invasjonskapasitet og hurtig reaksjon som kan brukes både til forsvar og angrep!

Trusler må håndteres

Det trengs strukturer som målbærer trusselbilder og sikkerhetsutfordringer knyttet til Norges geopolitiske plassering. Jeg opplever at statens målbæring i stor grad er underlagt Nato og USAs føringer. Derfor er grunnlaget for militærøvelsen unndratt en reell diskusjon.

Faren for krig øker som følge av øvelsen. I stedet for å gi en «sikkerhetsgaranti», så blir resultatet en usikkerhetsgaranti.

Det er ulike oppfatninger om handlinger og konsekvenser i forbindelse til hva som framkaller trusler og hva som øker spenningen. Vi ser på Nato-øvelsen som aggressiv, som militarisering av Norden, og at den bidrar til en eskalering i spenningsnivået mot Russland, spesielt i nordområdene. Russlands opprustning blir en logisk konsekvens. Trident Juncture er ikke styrkemessig avskrekking, men en del i en maktpolitisk rivalisering. Faren for krig øker som følge av øvelsen. I stedet for å gi en «sikkerhetsgaranti», så blir resultatet en usikkerhetsgaranti.

«På grunn av at sikkerhetsklimaet i Europa de siste årene har blitt merkbart forverret, har Nato valgt å svare med denne samlingen av sitt forsvar», sa Stoltenberg under en pressekonferanse 24. oktober.

Det samme kan Putin si.

Økt rivalisering – fra begge parter

Den amerikanske diplomaten Georg F. Kennan fordømte tidlig Nato-utvidelsen etter 1997 «som den mest fatale feilen i amerikansk politikk siden den kalde krigen». Kennan var arkitekten av Truman-doktrinen og de største haukene mot Sovjet, men han snudde.                                

Øst-Europa-utvidelsen er kjent, og nå deltar også Sverige og Finland med tyngde i Trident Juncture.

Det hevdes at øvelsesområdet bevisst er lagt til Midt-Norge for å ikke provosere. Men Nato-styrker plasseres ved Kallax flyplass i Sverige og på Rovaniemi flybase i Finland – med varslede øvelser i luftkamper. I tillegg til at Northern Screen må tas med i bildet.

 USA og Natos militærbudsjetter er mer enn ti ganger så store som Russlands, ifølge Stockholm International Peace Research Institute (SIPRI). Men styrke måles selvsagt ikke bare i penger, og Russland har sine våpentekniske ressurser og ambisjoner. Jeg mener at russiske taktiske offensiver i noen områder i stor grad kan relateres til politiske forhold og USAs svekkelse – bort fra en monopolær verdensorden.

Noen ganger er det rene ord for penga!  «Superpowers in the High North – The Arctic game of Monopoly». Det var tittel på et punkt under Forsvarets internasjonale «Army Summit 18» i september i Oslo. Norge ble plassert som et felt i supermakters monopolspill – war-game. Det var ikke et forsvarsspill.

Frihet og selvstendighet

Frihet innebærer selvstendighet. Selvstendighet innebærer uavhengighet. Jeg mener at dette burde være premisser for en forsvarsdebatt i Norge.

Det siste århundret er fullt av eksempler på at moderne stormakter handler ut fra sine egne interesser og overkjører mindre land...

For å ha troverdighet i debatten om struktur, budsjetter, mannskapsløsninger og materielle investeringer, så må en være villig til å la seg måle opp mot en målestokk.  Den må ta stilling til om forslag til militære virkemidler – og øvelser – er et uttrykk for vilje og evne til virkelig å forsvare landets uavhengighet.

Nå legges det til grunn andre måleenheter knyttet til kommandostrukturer, styrkemarkeringer og avskrekking basert på Natos toppmøteuttalelser som premisser i seg selv. Skal landet bygges som en uavhengig nasjon, må vi ikke fungere som et framskutt hangarskip for et annet land.

Vi kan bli overkjørt

Evnen til sammenkobling med styrker fra Nato og Vestunionen dimensjonerer den norske hæren. Å supplere stridselementer fra andre land har blitt viktigere enn evnen til å føre langvarig strid i norsk terreng i samhandling med egne støtteelement. Det kan virke som om Norge har fått en hær etter legokloss-prinsippet. 

Det siste århundret er fullt av eksempler på at moderne stormakter handler ut fra sine egne interesser og overkjører mindre land, uten å bli hindret av inngåtte avtaler. Fordi det nasjonalt baserte territorialforsvaret av Norge nå er sterkt nedskalert, trenger vi en plan B. Ikke som reserveplan, men som erstatning – for å sikre fred, et uavhengig forsvar og solidaritet.